ǽþm
Entry preview:
Æthme vapore, 123, 14. breath of a living creature Ǽlces fisces sciell bið tó óðerre geféged ðæt ðǽr ne mæg nán ǽðm út be-twuxn una squama uni conjungitur, et ne spiraculum quidem incedit per eas, Past. 361, 19. hot breath, blast of fire Hé gefrét
be-geótan
Entry preview:
Ic wæs mid blóde begoten of ðæs guman sídan I was drenched with blood from the man's side, Kr. 49. Þaacute; stánas wǽron mid his blóde begotene, Hml. S. 15, 55. <b>I a.
bróþor-rǽden
Entry preview:
Wé magon cúðlíce tó him ( Christ ) clypian, swá swá tó úrum bréðer, gif wé ðá bróðerrǽdene swá healdað . . . þæt wé ne sceolon ná geþafian þæt deófol ús gewéme fram Crístes bróðorrǽdene, 260, 7-11.
ed-wist
Entry preview:
Nama mæg beón on ðám forman háde on ðám worde ðe getácnað edwiste: Priscianus sum ic eom Priscianus, Ælfc. Gr. Z. 128, 10. Add
ge-mǽte
Entry preview:
Substitute: meet, of suitable dimensions, made to fit (with dat. ) Heó ðone cláð hire on ádyde, and wæs swíðe gemǽte hire micelnysse ( it was a very excellent fit), Hml. S. 7, 157.
geóc
Entry preview:
Ne mæg þǽre sáwle þe bið synna ful gold tó geóce, Seef. 101. Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608. Byrne ne meahte gárwigan geóce gefremman, 2674.
ge-deorf
Entry preview:
Epactas . . . bútan gedeorfe wé magon gecýðan heora úpspring, Lch. iii. 282, 3. trouble, tribulation, affliction On gedeorfe in tribulatione, Ps. L. 4, 2. Gedeorf mín laborem meum, 24, 18. Gedeorfu heortan mínre tribulationes cordis mei, Ps.
ge-þungennes
Entry preview:
Th. ii. 402, 24.] (2 a) virtue, chastity :-- Ꝥ hig witon ꝥ sió geþungennes ne mæg nǽfre wesan besmitan, Hml. A. 207, 424: 203, 284. Biddende mé ꝥ ic forléte míne geþungenesse, 200, 171
wǽt
wet, moisture ⬩ liquor, drink
Entry preview:
Hé ne mæg ǽtes oððe wǽtes brúcan, Homl. Th. i. 66, 9. Hé fæste, swá ðæt hé ne onbyrigde ǽtes ne wǽtes on eallum ðam fyrste, 166, 11: ii. 490, 11: Wulfst. 103, 1. Nán ðing tó ðigenne ne on ǽte ne on wǽte nec quicquam cibi aut potus presumere, R.
ǽg-hwǽr
in every place, ⬩ to every place, in every direction ⬩ in every case ⬩ in every respect
Entry preview:
[In Met. 10. 58 substitute :-- the likes of them are everywhere.] to every place, in every direction Se wind mæg féran ǽghwǽr, Rä. 41, 69.
hatian
To hate
Entry preview:
To hate Ne mæg middaneard eów hatian ac hé hataþ mé non potest mundus odisse vos: me autem odit, Jn. Bos. 7, 7. Ða ðe ðone rihtwísan hatiaþ ða ágyltaþ qui oderunt justum delinquent, Ps. Th. 33, 21. Hie hatigaþ [hatigeaþ, Cot.
Linked entry: hættende
hnutu
A nut
Entry preview:
Of frencissen hnutu[m] made of French nuts, 122, 28. Cyrnlu of píntrýwenum hnutum kernels out of pine tree nuts, Herb. 134, 2; Lchdm. i. 250, 9. Gif heó gelóme eteþ hnyte if she is often eating nuts, iii. 144, 20.
Linked entry: hnyte
swangorness
Heaviness, torpor, sloth, indolence, sluggishness
Entry preview:
Ne slǽpþ se nó fæsðe ac hnappaþ se ðe gecnáwan mæg hwæt tǽlwierðe biþ and suáðeáh for his módes swongornesse oððe réceliéste forwandaþ ðæt hé béte his hiéremenn somnum quippe oculis dare est intentione cessante subditorum curam negligere . . .
tyrnan
to turn ⬩ revolve on an axis ⬩ round a centre ⬩ to turn ⬩ to cause to revolve
Entry preview:
Tyrn mid ðínum swíþran scytefingre make circles with your right forefinger, Techm. ii. 119, 11: 126, 1. Tyrnende rotante. Hpt. Gl. 517, 9.
Linked entry: turnian
á-slacian
to slacken ⬩ become slack ⬩ to make slack
Entry preview:
Áslacad hand manus remissa, Kent. Gl. 318. Ásclacad dissoluta, 696. Ásclæcadun dimis(s)is. Wrt. Voc. ii. 106, 52. Áslæcadum, 35, 56. to make slack Áslacudæ, ásclacade hebitavit, Txts. 66, 491. Áslacude, Wrt. Voc. ii. 43, 45.
Linked entry: á-slæcian
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
Fyrmest manna first of men; summas, prīmas, Ælfc. Gr. 9, 25; Som. 10, 58, 59: Chr. 1086; Erl. 221, 39. Fyrmeste [MS. fyrmyste] naman primĭtīvan ōmĭna, 5; Som. 4, 8
Linked entry: formesta
hefigian
to make heavy ⬩ oppress ⬩ grieve ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ to become heavy ⬩ to be aggravated or increased ⬩ to be burdened or oppressed
Entry preview:
to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ quia gravit hunt in abditis pondus turpe, Past. 11, 7; Swt. 73, 55.
Linked entry: a-hefigian
nerian
To save
Entry preview:
To save Wyrd oft nereþ unfǽægne eorl if a man's death be not doomed, oft destiny saves him, Beo. Th. 1149; B. 572. Of neádum heora hé nerode ( eripuit ) hig, Ps. Spl. 106, 6. Hié hálig God nerede, Cd. Th. 84, 13; Gen. 1397: 90, 6; Gen. 1491.
ge-trúwian
to trust ⬩ hope ⬩ confidere ⬩ sperare ⬩ to make a treaty ⬩ sancire
Entry preview:
Th. 118, 147: 51, 6. to make a treaty; sancire Hie getrúwedon on twá healfa fæste frioðuwǽre they confirmed on both sides a fast compact of peace, Beo. Th. 2194; B. 1095
god-fæder
Entry preview:
God the Father, the Divine Father; Deus ille Pater, Divinus Pater Crist ys word and tunge God-Fæder; þurh hine synt ealle þincg geworht Christ is the word and tongue of God the Father; through Him are all things made, Ps. Th. 44, 2.