Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

blǽce

(n.)
Grammar
blǽce, bléce, es; n.
Entry preview:

An itching skin-disease Wiþ blǽce on andwlitan, Lch. ii. 52, 15, 18, 20, 23. Wið dám micclan líce and wið óðrum giccendum bléce, iii. 70, 28. [Take here passages from Lchdms. given in Dict. under blǽco.] Bléci viti(li)ginem, Txts. 105, 2117: 114, 107

cum-líþe

Entry preview:

Beón manþwǽre and cumlíþe esse mansueti et hospitales, Ll. Th. ii. 224, 26. Ꝥ mæssepreóst his hýremen lǽre ꝥ hig cumlýðe sýen, and nǽnegum farendum men hyra húsa ne wyrnen, 422, 6. Beón wé ǽfre cumlíðe; úre sáwel bið Crístes cuma on dómes dæge, Wlfst.

curs

Entry preview:

For first passage substitute Bisceopum gebyreð ꝥ hí ǽfre on ǽnine man curs ne settan, bútan hý nýde scylan, Ll. Th. ii. 318, 5, and add :-- Bietsung fæder . . . curs móder benedictio patris . . . maledictio matris, Scint. 174, 6. Ná ágyldende curs for

crafian

(v.)
Grammar
crafian, cræfian.
Entry preview:

Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C. D. iv

ceren

Entry preview:

Caerin, coerim dulcis sapa, Txts. 57, 709. Ciern sapa (dulcisapa, Ald. 81, 1), Wrt. Voc. ii. 88, 40. Coerin defrutum, 105, 74: 25, 10. Cærenes defruti, 27, 30. Cerenes, 96, 58: carene (-i, Ald. 3, 34), 17, 65. Gedó on eald wín oþþe cæren, Lch. ii. 276

eówestras

(n.)
Grammar
eówestras, eówestre, es; m.: an; f.

A sheepfold

Entry preview:

A sheepfold On ðǽre ylcan circan wǽron onfæste þá eówestran (locu, v. l.) þára bróðra sceápa (caulae ovium) . . . Se þeóf eóde in ðá eáwestran (locu, v. l.), Gr. D. 224, 16-20. Tó éwestrum ad caulas, Wrt. Voc. ii. 4, 38. Eóuuistras mandras, 113, 48.

fore-rynel

(n.)

a harbinger

Entry preview:

a harbinger. Eádmódnyss forrynel (precursor) ys sóðre lufe, Scint. 23, 8. Sé sé ðe ðone sácerdhád onféhð, hé onféhð friccan scíre and foreryneles; ðá hér iernað beforan kyningum and bodigeað hira færelt, Past. 91, 21. On þǽre cyrcan þæs hálgan forryneles

for-scyldigod

(adj.)
Grammar
for-scyldigod, adj. (ptcpl.)

Guiltywickedinfamous

Entry preview:

Guilty, wicked, infamous Fǽrlíce gewítt hé of ðissere worulde, nacod and forscyldigod, Hml. Th. i. 66, 13. Ðæt forscildgode wíf, Ap. Th. 26, 17. Sege, þú forscyldeguda, Hml. S. 2, 201. God gewrecð his forsewennysse on forscyldegodum mannum, Hml. A. 58

ge-hǽman

Entry preview:

Add: in a good sense, to marry Gehǽmed nupta, An. Ox. 1176. in a bad sense, to have illicit intercourse Uenus wæs swá fúl and swá fracod on gálnysse, þæt hyre ágen bróðor wið hý gehǽmde, Wlfst. 107, 16. Ꝥ man wið swustor gehǽme, Ll. Th. i. 404, 27

ge-rípian

(v.)
Entry preview:

Add: of vegetables, to get ripe: — Hé hé him bringan bere tó sǽde . . . Hit weóx . . . and wel gerípode, Hml. Th. ii. 144, 13. of non-material objects to get mature Se mynstres hordere si . . . wis, on gerípedum þeáwum (maturis moribus), R. Ben. 54,

ge-cope

Grammar
ge-cope, l. ge-cóp,
Entry preview:

and add ꝥ seó stów mihte beón gecóp ( aptus ) wyrta on tó settanne, Gr. D. 49, 8. For ðǽm ðonne wé forsláwiað ðone gecópustan tíman, ðætte wé ðonne ne beóð onǽlde mid ðǽre lustbǽrnesse úres módes ipsa quippe mentis desidia, dum congruo feruore non accenditur

ge-warian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to warn, put on guard Bisceopas þe godcunde heorde gewarian and bewerian scylan mid wislican láran, Ll. Th. ii. 310, 30: 326, 17. Búton hé ǽr gewarad (gewarnod, v. l. ) sý, Wlfst, 101, 20: 273, 20. to protect. Cf. ge-werian Wara gewarod

hálwend-lic

Entry preview:

Add: used in weak declension as substantive. v. hálwende; <b>B.</b> personal Hé is hálwendlica mín salutaris meus, Ps. L. 61, 3. Úre hálwendlica, 64, 6: 78, 9. of a thing On hálwendlican þínum ł hǽlðe in salutare tuum, Ps. L. 118, 81

Linked entry: hálwende

helle-duru

Entry preview:

Tó þám sweartum tintrehstówum helleduru (tintreges gómum helledures (= -dores?), v.l.) hí hine gebróhton ad nefandas tartari fauces perducunt, Guth. Gr. 131, 185. Þonne wendeð Scs. Petrus fram þǽre helleduru, and hé belúceð þá helleduru, Verc. Forst.

hirste

(n.)
Grammar
hirste, an; f.

a frying-pana gridiron

Entry preview:

a frying-pan Bán míne swá swá on herstan (frixorio) herste sint, Ps. Vos. Srt. 101, 4. a gridiron Hyrste craticula, Wrt. Voc. ii. 136, 53. Herst[um?] graticulis, ferreis factis (flectis?), Ld. Gl. H. 36, 175. Herst[an?] latriuncula, craticulas prunis

Linked entries: hyrste herste

irfeweardness

Entry preview:

'Donne God sylð his leófum slǽp, þæt is Drihtnes yrfwyrdnys (hereditas).' Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað hí yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30. Mid yrfweard-nysse, Ps

latu

(n.)
Grammar
latu, e ; f.
Entry preview:

Add: delay Þá gesettan bíleouene his gebróðrum gebeóde hé on rihtne tíman búton late fratribus constitutam annonam sine mora offerat R. Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman

lencten-tíma

(n.)
Grammar
lencten-tíma, an ; m.
Entry preview:

spring-time, spring Lengtentíma and cildiugoð geþwǽrlǽcað . . . Lengtentíma ys wǽt and wearm, Angl. viii. 299, 25-28. Lententíma vernale tempus An. Ox. 3837. the season of Lent Lǽsse pleoh bið þám Crístenan men þæt hé flǽsces brúce on Lenctentíman,

módrige

Entry preview:

Add: A mother's sister Buhe hátte wæs Dryhtláfes móddrige, Cht. Th. 651, 4. Sce Seaxburh and Sca Æþeldrýð . . . wǽron Annan dohtra . . . Ðonne wæs Sce Eormenhild Ercenbrihtes dohtor and Seaxburge . . . rested Sce Eormenhild on Élígbyrig mid hyre méder

ofer-flówendlic

(adj.)
Grammar
ofer-flówendlic, adj.
Entry preview:

Superfluous, superabundant Rén sé sélost ys gif hé ná oferflówendlic nyþer ástíhð on eorþan pluvia illa optima est, si non superflue descendat, Scint. 51, 16. Án forhæfednys is þæt gehwá werlíce ðá oferflówendlican ðygene him sylfum ætbréde, Hml. Th.