gylden
Entry preview:
Ne wyrc þú þé gyldne (gyldíne, v. l. ) godas, Ll. Th. i. 44, 22. Gyldene, Ex. 20, 23
molsn
Entry preview:
decay, corruption Hí gemétton þone líchaman þæs cildes mid molsne ( tabe ) gebrosnode and wyrma fulne, Gr. D. 198, 24
pinne
Entry preview:
A flask, bottle Ic (sutor) wyrce of him (cutes et pelles) flaxan (pinnan) facio ex iis flascones, Coll. Monast. Th. 27, 35
un-ryne
An ill-running ⬩ diarrhoea
Entry preview:
An ill-running, diarrhoea Gif ðú ðás wyrte sylst þicgean on strangon wíne, heó ðæs innoðes unryne gewríð, Lchdm. i. 172, 13
óþ-wítan
Entry preview:
Ne meaht ðú ðínre wyrde náuht óþwítan ne ðin líf nó getǽlan, Bt. 10; Fox 30, 3: Beo. Th. 5983; B. 2995. Cf. æt-wítan
middel
Entry preview:
Ne wyrð seó nǽfre onwend þá hwíle þe God byð on hire midle, Ps. Th. 45, 4. the middle of the body Oð middil pube ( puue, MS. ) tenus, Hpt. 33, 251, 25
wudu-rofe
Woodruff
Entry preview:
Genim ðysse wyrte seáw ðe man astula regia, and óðrum naman wudurofe nemneþ, Lchdm. i. 132, 6-9. Wuduhrofe. Genim ðysse wyrte wyrttruman ðe Grécas malochin agria, and Rómáne astula regia nemnab, and eác Ængle wudurofe hátaþ, 156, 8-11.
wiþ-rǽdan
to act against ⬩ be an antidote
Entry preview:
to act against, be an antidote Ðære wyrte wyrttruma on wætere geðyged wiðrǽð íceom and næddrum, Lchdm. i. 144, 15
Linked entry: rǽdan
á-fleótan
Entry preview:
To skim Wyl þá wyrta on þǽre buteran swíðe, áfleót ꝥ fám of clǽne, Lch. ii. 94, 20: 308, 28
Linked entry: fleótan
wundrung
Entry preview:
add: — Wiþ lungenádle, genim þǽre sylfan wyrte seáw, syle drincan; mid heálicre wundrunge hé bið gehǽled, Lch. i. 96, 10
eornlíce
Diligently ⬩ dĭlĭgenter
Entry preview:
Diligently; dĭlĭgenter Genim ðas wyrte eornlíce gecnucude mid ecede take this herb diligently pounded with vinegar, Herb. 87, 2; Lchdm. i. 190, 21
riht-lagu
Right or just law
Entry preview:
Ða ðe godcunde láre and woruldcunde rihtlage wyrdan on ǽnige wísan, 168, 8
Linked entry: riht-laga
corflian
To cut up small, mince ⬩ concidere
Entry preview:
To cut up small, mince; concidere Ðás wyrta sý swýðe smæl corflode let these herbs be minced very small Lchdm. iii. 292, 5
fleoðe
The water-lily
Entry preview:
The water-lily Of fleoðan wyrte of the plant of the water-lily, L. M. 2, 51; Lchdm. ii. 266, 28
líþig
Entry preview:
Genim þás wyrte on mortere wel gepunude oð ꝥ heó wel líþi (líþe, v. l. ) sý, Lch. i. 312, 11. Add
ágan
Entry preview:
(v. ge-wyrht; )
BED
a BED ⬩ couch ⬩ pallet ⬩ stratum ⬩ lectus ⬩ a bed in a garden ⬩ pulvillus ⬩ areola in hortis
Entry preview:
To ðínum bedde to thy bed, Gen. 16, 2. a bed in a garden; pulvillus vel areola in hortis : used in compounds, as Wyrt-bedd a wort bed, Herb, 7, 1; Lchdm. i. 96, 22 : Hreód-bedd a reed bed, 8, 1; Lchdm. i. 98, 13
beðing
Entry preview:
Genim wád, wyl on meolce. on buteran is betere, and wyrc beþinge, Lch. ii. 36, 24; 200, 3. pá ǽrgenemnedan beþunga, 210, 6. Hwí ne bidst þú þé be-þunga and plaster lifes lǽcedðmes cur tibi non oras placidae fomenta medelae ? Dóm. L. 80. Add:
ge-dreógan
Entry preview:
Substitute: to do, accomplish Hé wyrs ágylt and máran demm gedríhð (-drígð, v.l.) him selfum mid ðǽm lote, Past. 347, 18.
ge-gnídan
To rub ⬩ rub together ⬩ comminute ⬩ fricare ⬩ defricare ⬩ fricando comminuere ⬩ planare ⬩ levigare
Entry preview:
Genim ðas wyrte on wætre gegnidene take this wort rubbed in water, Herb. 84, 1; Lchdm. i. 188, 1. Ic gegníde plano vel levigo, Ælfc. Gl. 36; Som. 62, 8