Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

racu

(n.)
Grammar
racu, e; f.
Entry preview:

[Ryde doun þis ilk rake, bi ȝon rokke syde, Gaw. 2144. Out of the rake of riȝtwisnes renne suld he nevire, Alex. 3384.]

efen-fela

(v.)
Grammar
efen-fela, (em-).
Entry preview:

Gán inn emfela manna of ǽgðre healfe, Ll. Th. i. 226, 20. Dó béga emfela, Lch. ii. 20, 24. Ealra emfela, 28, 14. adjective Mid efenfealum (-feol-, Hpt. Gl. 511, 4) reádum rosum cum purpureis totidem rosis, An. Ox. 4509

freó-bearn

Entry preview:

Gǽð geréfa mín fægen freóbearnum,' Gen. 2182. of Christ Háligne Gást swá écne swá Fæder oððe Freóbearn, Hy. 10, 43. Áhangen wæs cyninges freóbearn, Godes gástsunu, El. 672. Hú þé ( Christ ) rodera weard æt frymðe genóm him tó freóbearne, Cri. 223.

sufel

Entry preview:

'Gáð nú and geseóðað úra wyrhtena sufl, ꝥ hit sý on ǽrne mergen geara.' And þá gewordenum ǽrmergenne hé hét beran mid him þone suflmete þe hé ǽr hét gegearwian' ite et operariis nostris pulmentum coquite, ut mane primo paratum sit.'

on-stál

(n.)
Grammar
on-stál, es; m.(?)
Entry preview:

A charge, accusation Gif Englisc onstál forþ . . . Gif hit biþ Wílisc onstál, L. In. 46; Th. i. 130, 15-16. Onstáles invectionis, illationis, Hpt. Gl. 448, 53

ge-strewian

(v.)
Entry preview:

., and add Reste mid goldleáfum gestrewed, Wlfst. 263, 6. [ Goth, ga-straujan; O.H.Ger. ge-streuuen sternere. ]

Linked entry: ge-streáwian

durran

Entry preview:

Ꝥ hé gán dyrre and mæge, Lch. i. 176, 9. Ic nát hwá hit dyrre (durre, v. l. ) secgan, Bt. 40, 2; F. 238, 5. Ꝥ hé þé leógan ne durre, Bl. H. 179, 29: Ll. Th. i. 418, 11.

bridel

Grammar
bridel, l. brídel (from brigdel),
Entry preview:

Þæt wíf sceolde him tógeánes gán and his brídel onfón, ii. 142, 18. Lupatis brídlum frænis, Wrt. Voc. ii. 49, 61. Ísenum brídlum ferratis saliuaribus, An. Ox. 2188. substitute for first instance and add:

gagel

(n.)
Grammar
gagel, es; m? gagelle, gagille, gagolle, an; f.

Galesweet galemyrica gale

Entry preview:

Gale, sweet gale; myrica gale, Lin Genim gagel take gale, L. M. 1, 36; Lchdm. ii. 86, 10 : iii. 22, 21. Nim þré leáf gageles take three leaves of gale, Lchdm. iii. 6, 17.

un-swefen

(n.)
Grammar
un-swefen, es; n.

A bad dream

Entry preview:

A bad dream Sing ðis ylce gebed on niht ǽr ðu tó ðínum reste , ðonne gescylt ðé God wið unswefnum ðe nihternessum on menn becumaþ, Lchdm. iii. 288, 22

Linked entry: swefen

ge-gangan

Entry preview:

Gegangende, 136, 42. of time, to come, arrive (cf. ge-gán; B. II. 3 a) His aldres wæs ende gegongen, B. 822. Wæs endedæg gódum gegongen, 3036. to act upon by going (cf. ge-gán; ) Swá hit seó sulh gegange, Ll. Th. i. 262, 9

ge-durran

(v.)
Entry preview:

[Goth. ga-daursan : O.Sax. gi-durran: O. H. Ger. ge-turren.]

Linked entry: durran

be-tweohsn

(prep.)
Grammar
be-tweohsn, -tweoxn; prep.

amongAmong

Entry preview:

Among Ðæt hé mæg gán betwuxn unðeáwas ut inter passiones medias transeat, Past. 453, 16

Linked entry: tweohsn

heofon-cund

Entry preview:

Ðá cóm ðǽr gán in tó mé heofencund wísdóm. Bt. 3, l; F. 4, 17. From ðæs hefencundan Fæder éðle ádrifene. Past. 249, 15. Mid ðǽm heofoncundan fire wǽron ðá lác forbærndu on ðǽm altere, 222, 23.

þrowiend-líc

(adj.)
Grammar
þrowiend-líc, þrowigend-líc; adj.

capable of sufferingpassive

Entry preview:

Eal swá gáð ða óðre ðrowigendlícan word, 27; Zup. 161, 15

heáfod-leás

Entry preview:

Ꝥ wæs syllic wundor ꝥ se martyr heáfodleás mihte gán God herigende, Hml. S. 29, 307. Þonne hí heáfodleásne heora ealdorman findað, Hml. A. 113, 353 : 364. Ðá heáfodleásan man héngc on ðá portweallas, Hml. S. 23, 74. Add

ge-sibsumian

(v.)
Entry preview:

Add: to become gesibsum, come to an agreement, be reconciled Gang ǽr and gesybsuma wið þínne bróðer vade prius reconciliari fratri tuo, Mt. 5, 24.

þorfa

(adj.)
Grammar
þorfa, adj.
Entry preview:

Goth. ga-þaurbs continens.] Cf. þearfa

Linked entry: þorfnian

of-lǽte

(n.)
Entry preview:

Add Hé sóna sealde mid his ágenre handa oflétan (ofenlǽtan, v. l. oblationem ), and bebeád: 'Gáð nú and dóð ꝥ þis lác sý Drihtne geoffrod for þám nunnum.' Gr. D. 153, 7.

sceand

(n.)
Grammar
sceand, f.
Entry preview:

'Gáð tó þǽre hætse (vel sceande) þe ic hét niþer ásceófan,' 18, 344-350