wéden-heort
Madness, frenzy, fury
Entry preview:
Madness, frenzy, fury Lǽcedómas wið feónd-seócum men . . . and wiþ bræcseócum men, and wiþ wédenheorte, Lchdm. ii. 14, 7: 138, 14. Drenc wiþ wédenheorte, 356, 4: 304, 15. Ðæt hrýðer him þúte on wédenheorte the beast seemed to him mad, Blickl.
Linked entry: -heort
hálig-mónaþ
Holy month, September
Entry preview:
Háligmónþ, Menol. Fox 325; Men. 164
healf-nacod
Half-naked
Entry preview:
Half-naked Gesáwon wé mennisce men feá healfnacode (seminudos), Nar. 10, 16
Linked entry: nacod
wullian
To wipe with wool
Entry preview:
To wipe with wool Wið scurfum; rammes smeoru; and meng ðǽrtó sót and sealt and sand, and hyt wulla on weg, Lchdm. i. 356, 24
manig
Entry preview:
Add Monigum monna (monigum monnum, manegum menu, v. ll.) tó hǽle nonnullis saluti, Bd. 4, 19 ; Sch. 450, 20
fyren-full
Sinful ⬩ unjust ⬩ wicked ⬩ inīquus ⬩ One who is sinful ⬩ a sinner ⬩ peccātor
Entry preview:
Sinful, unjust, wicked; inīquus Fyrenfulle men geworhton wicked men have wrought, Soul Kmbl. 179; Seel. 90. Used as a noun, One who is sinful, a sinner; peccātor Swá ða fyrenfullan frécne forweorþaþ sic pĕreant peccātōres a făcie Dei, Ps.
blód-seten
Entry preview:
Blód-setena ge on tó bindanne ge on eáre tó dónne ge horse ge men, 4, 11
brim-líðende
to go, sail ⬩ Sea-faring ⬩ per æquora navigans
Entry preview:
Sea-faring; per æquora navigans Se beót abeád brimlíðendra he declared the threats of the sea-faring [men], Byrht. Th. 132, 37; By. 27. Hie ymb brontne ford brimliðende ne letton they have not hindered sea-faring [men] about the deep ford, Beo.
á-wéstend
A devastator ⬩ destroyer
Entry preview:
A devastator, destroyer Þone áwyrgedan engel þone men áwéstend hátað, Wlfst. 200, 19
Linked entry: wéstend
mennisc
Entry preview:
Ic andette Gode and ðǽm (ðe, MS. ) menniscum men mínum gástlicum scrifte, Angl. xi. 99, 56. Hé ásende mennisce sprǽce on þone heort, Hml. S. 30, 44. Englas geþafodon ǽr Drihtnes tócyme þæt mennisce men him tó feóllon, Hml. Th. i. 38, 27.
strútian
Entry preview:
Menn ðæs wundrodon, hú ða weargas hangodon, sum on hlǽddre, sum leát tó gedelfe, and ǽlc on his weorce wæs fæste gebunden, Swt. A. S. Prim. 87, 177
ende-mann
Entry preview:
Fela hálige menn fram frymðe middaneardes wǽron beforan ús, þám wé nú endemenn geefenlǽcan ne magon, Hml. S. 12, 281
for-wandian
Entry preview:
Th. 15, 17. to hesitate from fear to do something (with a negative clause) Sume seóce menn forwandigað ꝥ hý nellað geþafian ꝥ hí man smyrige on heora untrumnysse, Ll. Th. ii. 354, 14. Ne forwandede (fore-, An.
sceádan
Entry preview:
Eást úp suae ðet ealden fæstan scáðe; andlang ðes fǽstenes, 70, 30. (1 a) to remove from association or companionship :-- Mið ðý menn sceádas iúih cum homines separauerint uos, Lk. L. 6. 22.
híw-cúþlíce
Familiarly
Entry preview:
Hine God hiewcúþlícor on eallum þingum innan lǽrde ðonne óðre menn mid his gelómlícre tósprǽce quem de cunctis interius per conversationem cum Deo sedulam locutio familiaris instruebat, 41, 5; Swt. 304, 18
bréman
celebrated ⬩ To celebrate, solemnise, make famous, have in honour ⬩ celebrare, honorare
Entry preview:
We ðec, hálig Drihten, gebédum brémaþ we celebrate thee, holy Lord, in our prayers, Cd. 192; Th. 241, 17; Dan. 406: Menol. Fox 186; Men. 94. Bodiaþ and brémaþ beorhtne geleáfan preach and make famous bright belief, Exon. 14 b; Th. 30, 21; Cri. 483
Linked entries: á-brémende brémen
a-cwelan
To die ⬩ perish ⬩ mori
Entry preview:
Monige men hungre acwǽlon many men died of hunger, Chr. 918; Erl. 104, 13
cwyddian
To speak, say ⬩ dicere
Entry preview:
Crist hí befran hú men cwyddodon be him Christ asked them how men spake concerning him, Homl. Th. ii. 388, 31
ful-lǽstan
To help ⬩ aid ⬩ support ⬩ opĭtŭlāri
Entry preview:
Him men fulléstaþ men aid them, 119 a; Th. 457, 31; Hy. 4, 92
þúsend-ealdormann
A captain of a thousand men
Entry preview:
A captain of a thousand men Þúsend-ealdermen chiliarcho, Hpt. Gl. 515, 76