Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

were-wulf

(n.)
Grammar
were-wulf, es; m.
Entry preview:

A wer-wolf, a fiend Ðæt se wódfreca werewolf tó swýðe ne slíte, ne tó fela ábíte of godcundre heorde, L. C. E. 26; Th. i. 374, 30 : L. I. P. 6; Th. ii. 310, 30 : Wulfst. 191, 16

Linked entry: wulf

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.
Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis, Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia, 39, 19. Uoelfremnisse, 73, 3: 77, 41

wel-gecwéme

Entry preview:

glosses beneplacitus, Ps. Spl. 118, 108: 146, 12

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.
Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure Inwelgccuoemnise ( beneplacito ) áncendes bearnes ðínes, Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

wel-gelícod

(adj.)
Entry preview:

glosses beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum, Ps. Surt. 140, 5

Linked entry: ge-lícian

wel-gelícwirþe

Entry preview:

glosses beneplacitus, V. Ps. 118, 108

wel-gelícwirþniss

(n.)
Entry preview:

glosses beneplacitum, V. Ps. 140, 7

wel-geþungen

(adj.)
Grammar
wel-geþungen, adj.
Entry preview:

Of great excellence Welgeþungene witan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 23

Linked entries: ge-þungen wel-þungen

wel-hwilc

(pronoun.)
Grammar
wel-hwilc, pron.
Entry preview:

Every Hit ( reason ) nǽnig hafaþ neát . . . hæfð ða wilnunga welhwilc néten, Met. 20, 191. Hine gearwe geman witena welhwylc, Beo. Th. 537; B. 266. Welhwylc gecwæð ðæt hé fram Sigemunde secgan hýrde, 1753; B. 874. Se ðe eów welhwylcra wilna dohte, 2692

wel-libbende

(adj.)
Grammar
wel-libbende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Of good life, living aright Ðæt mynster hé gelógode mid wellybbendum mannum, Homl. Th. ii. 506, 16. Ongeán ða gódan and ða wellibbendan bene viventibus, Past. 17; Swt. 107, 14

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia, Past. 57; Swt. 439, 33

wem-líc

(adj.)

Similar entry: un-wemlíc

wen-sealf

(n.)
Grammar
wen-sealf, e ; f.
Entry preview:

A salve for wens Wensealf, Lchdm. ii. 128, 13, 19. Ðás wyrta sceolon tó wensealfe, i. 382, 15 : ii. 128, 6:12, 19

wen-spring

(n.)
Grammar
wen-spring, (-spryng), es; m.
Entry preview:

A mole Wensprynga nevorum, Wrt. Voc. ii. 59, 50

weó-bed

Grammar
weó-bed, -bud.

Similar entry: wíg-bed

wed-bróðer

(n.)
Grammar
wed-bróðer, m.
Entry preview:

One who is pledged to act as a brother to another, a confederate Ða luuede Wulfere hit swíðe for his bróðer luuen Peada, and for his wedbróðeres luueu Oswí, Chr. 656 ; Erl. 30, 1. Cóman bégen ða cyningas tógædre and wurdon feólagan and wedbróðra, and

wed-fæstan

(v.)
Grammar
wed-fæstan, p. te
Entry preview:

To pledge [ Geuuetfaestae subarrata, Wrt. Voc. ii. 121, 52.]

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.
Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137. v. next word

Linked entries: férend wí-férend

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)
Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.
Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68