gellet
A large vessel or cup ⬩ basin ⬩ alveus ⬩ pōcŭlum mājus
Entry preview:
A large vessel or cup, basin; alveus, pōcŭlum mājus Gescearfa ðás wyrto tosomne, dó on gellet scrape these herbs together, put them into a basin, L. M. 3, 48; Lchdm. ii. 340, 3
slǽp-leást
Entry preview:
Wið slǽpleáste, genym ðysse ylcan wyrte (poppy) wós, smyre ðone man mid; sóna ðú him ðone slép on senst. Lchdm. i. 158, 1
syde
Entry preview:
A decoction, the water in which anything has been seethed or boiled Ðysse sylfan wyrte syde ðære tóþa sár gelídigaþ, gyf hyne man swá wearmne on ðam múþe gehealdeþ, Lchdm. i. 280, 3
twi-scyldig
Entry preview:
Liable to a double penalty Gif se frigea cunnandæge wyrce ... þolie his freótes oþþe sixtig sciłł., and preóst sí twy-scildig, L. In. 3; Th. i. 104, 7. Cf. twi-gilde
wirming
Warming
Entry preview:
Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34
Linked entry: wærming
wudu-hunig
Wild honey
Entry preview:
Be wyrtum and be wuduhuuige, Blickl. Homl. 167, 36. Wuduhunig hé æt, Mk. Skt. l, 6
Linked entry: hunig
lifer-seóc
Entry preview:
Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13
weorþan
Entry preview:
Se wyrm wyrð tó eorþan, Lchdm. ii. 44, 16. Weorp ðíne girde beforan Pharaone, and heó wirð tó næddran ( vertetur in colubrum ), Ex. 7, 9. Seó eá ðǽr wyrþ tó miclum sǽ, Ors. 1, 1; Swt. 12, 28.
ge-deccan
To cover ⬩ tĕgĕre
Entry preview:
Gedeced mid wyrtum covered with spices, Homl. Th. ii. 260, 35. v. Leo 607. 39
cappa
Entry preview:
Wyrpe him of heden oððe cappan cucullum vel cappam dejiciat, Ll. Th. ii. 140, 23
dracentse
Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,
Linked entry: dracan blód
for-lǽran
To misteach ⬩ deceive ⬩ seduce ⬩ corrupt ⬩ pervert ⬩ decĭpĕre ⬩ sedūcĕre ⬩ corrumpĕre
Entry preview:
Hie seó wyrd forlǽrde fate mistaught them, 1227; An. 614: Elen. Kmbl. 415; El. 208. Ðe hig forlǽrdon who deceived them, Num. 31, 16. Ðú me forlǽred hæfst thou hast seduced me, Cd. 38; Th. 50, 34; Gen. 818: Ex. 14, 11
Linked entry: for-leorning
mixen
A mixen ⬩ dung-heap ⬩ dung
Entry preview:
Ðeós wyrt biþ cenned on ealdum myxenum (myxennum, MS. H.), Herb. 14, 1; Lchdm. i. 106, 12. Meoxena sterquilinia, Hpt. Gl. 504, 2. Ic sendo micxseno (mixenne, Rush.), mittam stercora, Lk. Skt. Lind. 13, 8
ge-wegan
to bear ⬩ carry ⬩ move ⬩ go ⬩ proceed ⬩ vehere ⬩ ire ⬩ procedere ⬩ to weigh ⬩ measure
Entry preview:
He wið ðam wyrme gewegan sceolde he must proceed against the worm [dragon], Beo. Th. 4792; B. 2400. [Cf. Icel. vega to fight.] to weigh, measure Gewihþ weighs, L. M. 2, 67; Lchdm. ii. 298, 16-25. Gewegen biþ remetietur, Mt. Kmbl. Lind. 7, 2: Mk.
seón
- Lchdm. ii. 26, 11
Entry preview:
Ðæt se lǽce sceolde ásceótan ðæt geswell; ðá dyde hé swá, and ðǽr sáh út wyrms, Homl. Skt. i. 20, 64. Wið seóndre exe, Lchdm. iii. 70, 20. Wið seóndum geallan, Lchdm. ii. 314, 7, 10. Wið seóndum ómum, 102, 9.
á-lynian
Entry preview:
Eall hit wyrð gebunden, bútan gé þá bendas álynian, Wlfst. 178, 5. Ne mæg nán man of mínre handa út álinian ( eruere ), Deut. 32, 39. Út ályniende eiciens, An. Ox. 4424. Sí ðú út álened eruere, Kent. Gl. 127. Út áleoned euulsam, An. Ox. 3464.
wendan
Entry preview:
Hwí ðú ǽfre wolde ꝥ sió wyrd on gewill wendan sceolde? cur tantas lubrica versat fortuna vices ? , Met. 4, 34. with idea of hostility, to turn on or against Hé wende on þá áne þe him getriéwe wǽron bellum vertit in socios, Ors. 3, 7; S. 114, 1
martyr-racu
Entry preview:
An account of martyrs Hí nǽron furðan wyrðe ꝥ man heora naman on ðisre háligra martyrrace sceolde áwrítan, Hml. S. 23, 367. Hí woldon ðisra háligra martyra martyrrace áwrítan, 334: 342: 773
ful-wurþlíce
Full worthily ⬩ very honourably ⬩ dignissĭme
Entry preview:
Th. 294, 21, col. 2], swá he wyrðe wæs they buried him very honourably, as he was worthy, Chr. 1036; Th. 294, 22, col. 1
Linked entry: full-weorþlíce
un-geféred
Unapproached ⬩ inaccessible
Entry preview:
Unapproached, inaccessible Feldas and wudu and dúna, ða wǽron monnum ungeférde, for wildeórum and wyrmum, Nar. 20, 11. In án nearo fiesten micel ungeféredra móra in angustias inaccessorum montium, Bd. 4, 26; S. 602, 20
Linked entry: ge-féran