Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gellet

(n.)
Grammar
gellet, es; n?

A large vessel or cupbasinalveuspōcŭlum mājus

Entry preview:

A large vessel or cup, basin; alveus, pōcŭlum mājus Gescearfa ðás wyrto tosomne, dó on gellet scrape these herbs together, put them into a basin, L. M. 3, 48; Lchdm. ii. 340, 3

slǽp-leást

(n.)
Grammar
slǽp-leást, e; f.
Entry preview:

Wið slǽpleáste, genym ðysse ylcan wyrte (poppy) wós, smyre ðone man mid; sóna ðú him ðone slép on senst. Lchdm. i. 158, 1

syde

(n.)
Grammar
syde, es; m.
Entry preview:

A decoction, the water in which anything has been seethed or boiled Ðysse sylfan wyrte syde ðære tóþa sár gelídigaþ, gyf hyne man swá wearmne on ðam múþe gehealdeþ, Lchdm. i. 280, 3

twi-scyldig

(adj.)
Grammar
twi-scyldig, adj.
Entry preview:

Liable to a double penalty Gif se frigea cunnandæge wyrce ... þolie his freótes oþþe sixtig sciłł., and preóst sí twy-scildig, L. In. 3; Th. i. 104, 7. Cf. twi-gilde

wirming

(n.)
Grammar
wirming, e; f.

Warming

Entry preview:

Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34

Linked entry: wærming

wudu-hunig

(n.)
Grammar
wudu-hunig, es; n.

Wild honey

Entry preview:

Be wyrtum and be wuduhuuige, Blickl. Homl. 167, 36. Wuduhunig hé æt, Mk. Skt. l, 6

Linked entry: hunig

lifer-seóc

(adj.)
Grammar
lifer-seóc, adj.
Entry preview:

Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13

weorþan

(v.)
Grammar
weorþan, (wurþan, wyrþan); p. wearþ, pl. wurdon; pp. worden.
Entry preview:

Se wyrm wyrð tó eorþan, Lchdm. ii. 44, 16. Weorp ðíne girde beforan Pharaone, and heó wirð tó næddran ( vertetur in colubrum ), Ex. 7, 9. Seó eá ðǽr wyrþ tó miclum sǽ, Ors. 1, 1; Swt. 12, 28.

ge-deccan

(v.)
Grammar
ge-deccan, imp. -dec. [deccan to cover]

To covertĕgĕre

Entry preview:

Gedeced mid wyrtum covered with spices, Homl. Th. ii. 260, 35. v. Leo 607. 39

cappa

Entry preview:

Wyrpe him of heden oððe cappan cucullum vel cappam dejiciat, Ll. Th. ii. 140, 23

dracentse

(n.)
Grammar
dracentse, dracente, dracanse, draconze, an; f.

Dragon-wort, dragons dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus

Entry preview:

Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,

Linked entry: dracan blód

for-lǽran

(v.)
Grammar
for-lǽran, to -lǽranne; p. -lǽrde; pp. -lǽred

To misteachdeceiveseducecorruptpervertdecĭpĕresedūcĕrecorrumpĕre

Entry preview:

Hie seó wyrd forlǽrde fate mistaught them, 1227; An. 614: Elen. Kmbl. 415; El. 208. Ðe hig forlǽrdon who deceived them, Num. 31, 16. Ðú me forlǽred hæfst thou hast seduced me, Cd. 38; Th. 50, 34; Gen. 818: Ex. 14, 11

Linked entry: for-leorning

mixen

(n.)
Grammar
mixen, [n]e; f.

A mixendung-heapdung

Entry preview:

Ðeós wyrt biþ cenned on ealdum myxenum (myxennum, MS. H.), Herb. 14, 1; Lchdm. i. 106, 12. Meoxena sterquilinia, Hpt. Gl. 504, 2. Ic sendo micxseno (mixenne, Rush.), mittam stercora, Lk. Skt. Lind. 13, 8

Linked entries: meoxen myxen

ge-wegan

(v.)
Grammar
ge-wegan, p. -wæg, pl. -wǽgon; pp. -wegen.

to bearcarrymovegoproceedvehereireprocedereto weighmeasure

Entry preview:

He wið ðam wyrme gewegan sceolde he must proceed against the worm [dragon], Beo. Th. 4792; B. 2400. [Cf. Icel. vega to fight.] to weigh, measure Gewihþ weighs, L. M. 2, 67; Lchdm. ii. 298, 16-25. Gewegen biþ remetietur, Mt. Kmbl. Lind. 7, 2: Mk.

Linked entries: ge-wæge wegan

seón

(v.)
Grammar
seón, (from síhan); p. sáh, pl. sigon; pp. sigen (cf. león), seowen (v. á-seowen,
    Lchdm. ii. 26, 11
), siwen (v. á-siwen, Lchdm. ii. 124, 14), seón (v. bi-seón. Exon. Th. 67, 13; Cri. 1088).
Entry preview:

Ðæt se lǽce sceolde ásceótan ðæt geswell; ðá dyde hé swá, and ðǽr sáh út wyrms, Homl. Skt. i. 20, 64. Wið seóndre exe, Lchdm. iii. 70, 20. Wið seóndum geallan, Lchdm. ii. 314, 7, 10. Wið seóndum ómum, 102, 9.

á-lynian

(v.)
Grammar
á-lynian, -lynnan.
Entry preview:

Eall hit wyrð gebunden, bútan gé þá bendas álynian, Wlfst. 178, 5. Ne mæg nán man of mínre handa út álinian ( eruere ), Deut. 32, 39. Út ályniende eiciens, An. Ox. 4424. Sí ðú út álened eruere, Kent. Gl. 127. Út áleoned euulsam, An. Ox. 3464.

wendan

Grammar
wendan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Hwí ðú ǽfre wolde ꝥ sió wyrd on gewill wendan sceolde? cur tantas lubrica versat fortuna vices ? , Met. 4, 34. with idea of hostility, to turn on or against Hé wende on þá áne þe him getriéwe wǽron bellum vertit in socios, Ors. 3, 7; S. 114, 1

martyr-racu

(n.)
Grammar
martyr-racu, e; f.
Entry preview:

An account of martyrs Hí nǽron furðan wyrðe ꝥ man heora naman on ðisre háligra martyrrace sceolde áwrítan, Hml. S. 23, 367. Hí woldon ðisra háligra martyra martyrrace áwrítan, 334: 342: 773

ful-wurþlíce

(adv.)
Grammar
ful-wurþlíce, full-weorþlíce; adv.

Full worthilyvery honourablydignissĭme

Entry preview:

Th. 294, 21, col. 2], swá he wyrðe wæs they buried him very honourably, as he was worthy, Chr. 1036; Th. 294, 22, col. 1

Linked entry: full-weorþlíce

un-geféred

(adj.)
Grammar
un-geféred, adj.

Unapproachedinaccessible

Entry preview:

Unapproached, inaccessible Feldas and wudu and dúna, ða wǽron monnum ungeférde, for wildeórum and wyrmum, Nar. 20, 11. In án nearo fiesten micel ungeféredra móra in angustias inaccessorum montium, Bd. 4, 26; S. 602, 20

Linked entry: ge-féran