hege-rife
Entry preview:
Wyl æscrinde, . . . hegerife, marubian . . . and jí líc gnid mid þǽre hegerifan, Wyrc sealfe of marubian, . . . hegerifan, 78, 11-16. Hegerifan corn, 344, ii. Genim hegerifan, 76, II: iii. 16, 16. Wyl hegerifan, ii. 342, 2.
wær-word
A word of caution, forewarning
Entry preview:
Gl. 529, 40 fatis ge*-*wyr[dum]), Wrt. Voc. ii. 88, 34: 5, 42
be-singan
to enchant, charm, bewail ⬩ deplorare
Entry preview:
To utter enchantments, to enchant, charm, bewail; excantare incantationibus, deplorare Ne sceal nán man mid galdre wyrte besingan no man shall enchant a herb with magic, Homl. Th. i. 476, 9. Besing enchant Herb. 93, 2; Lchdm. i. 202, 13.
swerian
Entry preview:
-Oft ic fróde men gehýrde secgan and swerian ymb sume wísan hwæðer wǽre twegra strengra wyrd ðe warnung I have often heard wise men speak and talk (or ?
ge-wleccan
Entry preview:
Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5. Meng wiþ wífes meoluc and huniges dropan and wínes gewleht tósamne, ii. 42, 5
wóh-gestreón
Entry preview:
Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man wóhgestreón and mǽst falses lufað ; þý sculan Godes freónd . . . ná geþafian ꝥ ðurh fals and ðurh wóhgestreón men tó swýðe forwyrcean hí sylfe, Ll. Th. ii. 312, 27-32.
ribbe
The herb hounds-tongue ⬩ cynoglossum officinale
Entry preview:
Ðás wyrte ðe man cynoglossam and óðrum naman ribbe nemneþ, and hý eác sume men linguam canis háteþ, Lchdm. i. 210, 16-19. Ribban seáw, ii. 40, 29. Genim ribban, 36, 23
efor-fearn
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man rădiŏlum, and óðrum naman efor-fearn, nemneþ, ys gelíc fearne, and heó byþ cenned on stánigum stówum, and on ealdum hús-stedum, and heó hæfþ on ǽghwylcum leáfe twá endebyrdnyssa fægerra pricena, and ða scínaþ swá gold this plant, which
godcundnys
Divine nature ⬩ Deity ⬩ Divinity ⬩ Godhead ⬩ divine service
Entry preview:
Ðeós wyrt hæfþ mid hire sume wundorlíce godcundnesse this plant has in it a certain wonderful divine quality, Herb. 50, 1; Lchdm. i. 152, 24.
ge-blówan
To blow ⬩ flourish ⬩ bloom ⬩ blossom ⬩ flōrēre ⬩ efflōrēre
Entry preview:
To blow, flourish, bloom, blossom; flōrēre, efflōrēre Wyrt geblóweþ herba flōreat, Ps. Th. 89, 6. Ðæt gé on his wícum wel geblówan in atriis dŏmus Dei nostri flōrēbunt, 91, 12.
stunian
Entry preview:
hǽtte ðeós wyrt. . . stond heó wið áttre stunaþ heó wærce stíðe heó hátte wiðstunaþ heó áttre it resists poison, dashes on pain, stiff is it called, dashes against poison, Lchdm. iii. 32, 22.
Linked entry: stinan
ge-þúf
Entry preview:
Hyre stela byð mid geþúfum bógum, Lch. i. 248, 18. of leaves, growing thickly together, bushy Ðeós wyrt hafað lange leáf and geþúfe, Lch. i. 248, 17. Gehwǽde leáf and geþúfe, 256, 5.
swilc
Entry preview:
., Bd. 2, 13; Sch. 165, 17. add Wiþ hreófle, wegbrǽde, ... eolone, swefl, dó þæs swefles swilc an þára wyrta twǽde, Lch. ii. 78, 8. Wyrc swilc án lytel cicel, Lch. iii. 30, 19. <b>V 1.
un-fæst
Not firm ⬩ unstable ⬩ unsteady ⬩ weak
Entry preview:
Not firm, unstable, unsteady, weak Hú ne is ðé nú genóh sweotole gesǽd ðæt seó wyrd ðé ne mæg náne gesǽlþa sellan, for ðam ðe ǽgþer is unfæst ge seó wyrd ge seó gesǽlþ manifestum eat, quod ad beatitudinem percipiendam fortunae instabilitas aspirare non
CLYMPRE
A lump or CLUMP of metal, metal ⬩ massa metalli, metallum
Entry preview:
Wyrc greáte clympran [MS. clymppan] feówur make four great lumps, Lchdm. iii. 134, 31. Clympre metallum, Wrt. Voc. 286, 73
ge-wringan
Entry preview:
Ðysse wyrte wós wel gewrungen, i. 274, 18. to squeeze together, press into a shape Hé mæg ealla gesceafta on his ðǽre swíðran hand on ánes weaxæpples onlícnisse geðýn and gewringan, Sal. K. p. 150, 34
smæl-þearme
The small gut, lower abdomen
Entry preview:
The small gut, lower abdomen Wyrð gegaderodu ómig wǽte on ðære wambe oððe on ðam smælþearme Lchdm. ii. 218. 17. Síhþ innan ðone rop and on ðæt smælþearme 232, 15: 246, 21.
ge-wǽge
Entry preview:
Genim ðú betonican þǽre wyrte twá trymessan gewǽge ( by weight ), Lch. i. 76, 11: 17: 22: 78, 8: 13. an amount determined by weighing. indefinite Gewoege ł gemet gód hiá sellað mensuram bonam dabunt, Lk.
snícan
To crawl, creep of the motion of a reptile ⬩ of imperceptible movement ⬩ to sneak ⬩ to hanker after
Entry preview:
Wyrm com snícan Lchdm. iii. 34, 21. On ðínum wambe and on ðínum breóstum ðú scealt snícan pectore et ventre repes Past. 43, 2; Swt. 311, 1. Snícan serpere Txts. 180, 5.
dæg-hwamlíce
Daily ⬩ quotidie
Entry preview:
Se bróðor dæghwamlíce wæs wyrse and wyrse the brother was daily worse and worse, Bd. 4, 32; S. 611, 24