Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hón

(v.)
Grammar
hón, p. héng; pp. hangen

To hang, suspend, crucify

Entry preview:

To hang, suspend, crucify hig hóþ crucifigetis, Mt. Kmbl. 23, 34. Hine man héng ille suspensus est in cruce, Gen. 41, 13. Hig hine héngon crucifixerunt eum, Lk. Skt. 23, 33. Ðóne héngon on heáne beám fæderas ússe, Elen. Kmbl. 847; El. 424.

faran

to traveljourneyto marchto goto godepartto gomoveto goflyto cometo pass awaydepartto go onpractisehappenturn out

Entry preview:

Far (gaa ł fær, L.) and heonon exi et uade hinc, Lk. 13, 31. Hé bæd ꝥ hé móste faran and his fæder bebyrgean, Bl.

Linked entry: farnian

for-grípan

(v.)
Grammar
for-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; subj. pres. -grípe, pl. -grípen; pp. -gripen [for-, grípan to grasp]

To graspsnatch awayseizeassailoverwhelmcorrĭpĕrecomprehendĕreapprehendĕrevim afferreobruĕre

Entry preview:

Ðeáh mínne flǽschoman fýres wylme forgrípen though ye assail my body with fire's heat, Exon. 38 a; Th. 124, 31; . 346

weorold-weorc

(n.)
Grammar
weorold-weorc, es; n.
Entry preview:

worldly work, secular occupation Ðǽm tídum þonne ða rǽdinge háligra bóca forlǽten and ða gebeda, þonne sculon on sum nytlíc weoroldweorc fón, L. E. I. 3; Th. ii. 404, 10.

flǽsclíce

(adv.)
Grammar
flǽsclíce, adv.

carnally

Entry preview:

According to the flesh, in a physical sense or manner, carnally in contrast with spiritually Ðæt ðæt gǽsðlíce underféngon, willað geendigan flǽsclíce cum spirítu coeperitis, nune carne consummemini, Past. 207, 16.

of-gifan

Entry preview:

Hwæðer fámig sǽ dǽl ǽnigne grénre eorðan ofgifen hæfde, Gen. 1454. to give up a state or condition Hí (Adam and Eve) éðles wyn geómormóde ofgiefan sceoldon, Ph. 412. <b&gt;III a.

an-filt

(n.)
Grammar
an-filt, on-filt

An ANVILincus

Entry preview:

Gr. 28, 6; Som. 32, 34: Ælfc. Gl. 50; Som. 65, 128; Wrt. Voc. 34, 56

engel-líc

(adj.)
Grammar
engel-líc, engle-líc; adj.

Angelic angĕlĭcus

Entry preview:

Angelic; angĕlĭcus He ge-earnode ðæt he wæs brúcende engellícregesihþe angĕlĭca mĕruit vīsīone perfrui. Bd. 3, 19; S. 547, 13

Linked entry: engle-líc

erfeðe

(adj.)
Grammar
erfeðe, adj.

Difficult, troublesome diffĭcĭlis, mŏlestus

Entry preview:

Difficult, troublesome; diffĭcĭlis, mŏlestus For hwon erfeðo sindon ðæm wífe quid mŏlesti estis mŭlieri? Mt. Kmbl. Lind. 26, 10

for-hyrdan

(v.)
Grammar
for-hyrdan, p. de; pp. ed; v. trans.

To harden againstto hardenobdūrāre

Entry preview:

To harden against, to harden; obdūrāre Nǽfre heortan geþanc deorce forhyrden nolīte obdūrāre corda vestra, Ps. Th. 94, 8

fyrra

(adj.)
Grammar
fyrra, firra, m; fyrre, firre, f. n. adj. [comp. of feor; adv. far, q.v.]

Fartherultĕrior

Entry preview:

Farther; ultĕrior He ge-eóde ða fyrran Frysan he had overcome the farther Frisians, Bd. 5, 10; S. 624, 3

Linked entry: firra

earge

(adv.)
Grammar
earge, adv.

Inertly, badly segnĭter, măle

Entry preview:

Inertly, badly; segnĭter, măle Earge ðæt lǽstun ye performed that badly, Exon. 30 a; Th. 92, 3; Cri. 1503

efen-lǽce

(adj.)
Grammar
efen-lǽce, (?); adj.
Entry preview:

Imitative Þe lǽs þe syndon efenlǽce (-lǽcend?, -lǽceras?) þæs hǽðenscypes þe hý þǽr begáð, Ll. Th. ii. 358, 4

ed-wihte

(pronoun.)
Grammar
ed-wihte, pron.

Anything, something ălĭquid

Entry preview:

Cd. 92; Th. 117, 15; Gen. 1954. [Ed = A. Sax. æt in æt-hwæga somewhat; ălĭquantum: æt-hwón almost; fĕre: Ger. et: M. H. Ger. ete: O. H. Ger. etta, eta, ede.]

scead

(n.)
Grammar
scead, scæd, scad, sced, es; n.

Shade

Entry preview:

Ðæt mec mid searocræftum under scæd scúfan mótan, 142, 20; . 647. Sceadu beóþ bidyrned, ðǽr se leóhta beám leódum byrhteþ, 67, 16; Cri. 1089. Sceadu sweðerodon, Andr. Kmbl. 1672; An. 838. Sceado (sceaðo, MS.), Cd. Th. 184, 27; Exod. 113.

gild-dæg

(n.)
Grammar
gild-dæg, es; m.
Entry preview:

A day for a religious ceremony, v. gildan; <b&gt;IV,</b&gt; gild; Gelddagas (geldagas, Wrt. Voc. i. 16, 54), þæt sind hálige cerimonia vel orgia Wülck. Gl. 107, 22. Cf. freóls-dæg

réþ-ness

Entry preview:

Take here hréþ-ness, and <b&gt;I a.</b&gt; add Þǽra Langbeardna réðnes ( saevitia ) byð gemetegad þurh his gife, Gr. D. 234, 1. Sealde hé bysne his folgerum ꝥ hí móston forbúgan réðnysse, Hml. A. 72, 176

Linked entry: hréð-ness

ofer-heáfod

Entry preview:

Ger. ubar-heven sih.]

ehta-tyne

(n.; num.; adj.)
Grammar
ehta-tyne, adj.

Eighteen octō-dĕcim

Entry preview:

Eighteen; octō-dĕcim Wéne ðæt ða ehtatyne wǽron scyldige pŭtātis quia illi dĕcent et octo dēbĭtōres fuĕrint? Lk. Bos. 13, 4, 16

ealdur-man

(n.)
Grammar
ealdur-man, -mann, es; m.

An elderman, alderman, noblemanmājor nātu, princeps

Entry preview:

An elderman, alderman, nobleman; mājor nātu, princeps Nelle ge on ealdurmenn áne getreówian nōlīte confīdere in princĭpĭbus, Ps. Th. 145, 2: 118, 161