Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frum-sceaft

(n.)
Grammar
frum-sceaft, e; f.

the first creationthe creationbeginningoriginoriginal state or conditionprīma creātioŏrīgoprīmĭtīva vel pristĭna condĭtioa created beingcreaturecreātūra

Entry preview:

mágon hwæt-hwego ongitan be eówrum frumsceafte, ðæt is God ye can in some measure understand concerning your origin, that is God, Bt. 26, 1; Fox 90, 4. Æt frumsceafte at the beginning Exon. 99 a; Th. 371, 21; Seel. 79: Beo. Th. 89; 6. 45: Andr.

heonan

(adv.)
Grammar
heonan, heonon, heonun, hionan; adv. of place and time.

Hencefrom here

Entry preview:

Ic mæg heonon geseón I can see from here. Cd. 32; Th. 41, 34; Gen. 666. Ǽr ðú heonan móte ere thou mayest go hence, Exon. 72 a; Th. 269, 29; Jul. 457.

lytlian

(v.)
Grammar
lytlian, p. ode

to lessendiminish

Entry preview:

Heorte sceal ðé cénre mód ðé máre ðé úre mægen lytlaþ heart shall the hardier be, courage the more, the fewer our forces, Byrht. Th. 140, 65.

strengu

(n.)
Grammar
strengu, (o); indecl.: streng, e; f.
Entry preview:

Strength. referring to living beings, strength, power, vigour, fortitude Ðæs líchoman fæger and his strengo mæg bión áfyrred mid þreora daga fefre, Bt. 32, 2 ; Fox 116, 31 note. Dryhten strengo (fortitudo) folces his, Ps. Surt. 27, 8.

Linked entry: streng

á-hildan

(v.)
Entry preview:

Hé bið áheld declinatur (a malo ), Kent. Gl. 549. to cast down, destroy Áfyl ł áhyld praecipita, Ps. Spl. 54, 9: Bl. Gl. Áheldre declivi. vel proni, humiliati, Wrt. Voc. ii. 138, 12. intrans.

Linked entries: á-held á-hyldan

fore-sceáwung

considerationcontemplationforeseeingforeknowledgeforethoughtforesightprovidencedivine providence

Entry preview:

Án spearwa on gryn ne mæg befeallan forútan his foresceáwunge, Chr. 1067; P. 201, 26. forethought, foresight, providence Þæs abbotes hit sí on forascáwunga in abbatis sit providentia, R. Ben. I. 73, 11.

Linked entry: fore-gesceáwung

ge-metgung

Entry preview:

Ox. 2122. management, regulation, v. ge-metgian; III Ðæt mon mid micelre gemetgnnge ðreáunga gemetgie ut magno moderamine correptio tem-peretur, Past. 159, 3. Gemetegunge moderamen (imperil eidem regendum commisit ), An. Ox. 4996.

ge-syngian

(v.)
Entry preview:

Add: to act wrongly, make a mistake Leófa dohtor, þú gesingodest mid þý þe þú woldest witan his naman and his gelimp. Ap. Th. 16, 2. of moral wrongdoing, to sin. intrans. absolute Ðonne hé of yfelum willan ne gesyngað, 157, 25.

oþþe

Entry preview:

mæg ic ládigan láðan sprǽce oððe andsware ǽnige findan ?, Cri. 184.

Linked entry: of-þe

wæter-scipe

(n.)
Grammar
wæter-scipe, es; m.

A body of water, a piece of water, water

Entry preview:

A body of water, a piece of water, water Gif hit beón mæg, swá sceal mynster beón gestaþelod, ðæt ealle neádbehéfe þing ðǽr binnan wunien, ðæt is wæterscipe, mylen, wyrtún (aqua, molendinum, ortus), R. Ben. 127, 5.

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

To declare, publish, make known, explain, prove, manifest, show, glorify; monstrāre, demonstrāre, publĭcāre, exprĭmĕre, manĭfestāre, signāre, explānāre, prŏbāre, clārĭfĭcāre Ic wolde mid ðære gebícnunge geswutelian ðæt ic eom ðære stówe hyrde I would

swice

(n.)
Grammar
swice, es; m.

departure, escape,escape from that which threatens to befall, evasionoutcome, event, issuedeceit, fraud, treacheryoffence, stumbling-block, snarescandalum

Entry preview:

Th. 317, 6; Mód. 61. offence, stumbling-block, snare; scandalum Ðanun mæg áspringan seó mǽste sacu and se mǽsta swice ealra ungeþwǽrnessa exinde grauissima occasio scandalorum oriri potest, R. Ben. 129, 8.

Linked entry: swicc

BEÓDAN

(v.)
Grammar
BEÓDAN, biódan; ic beóde, bióde, ðú beódest, býtst, býst, he beódeþ, být, pl. beódaþ; p. ic, he beád, ðú bude, pl. budon; pp. boden; v. trans.

BIDto commandorderjuberemandareto announceproclaiminspirebodethreatennuntiareannuntiarenuntium vel mandatum deferreprædicaresignificareinspirareminari alicui aliquid to offergivegrantofferrepræbere

Entry preview:

BID, to command, order; jubere, mandare Ðás þing ic eów beóde hæc mando vobis Jn. Bos. 15, 17. He beád Iosepe ðæt he bude his bróðrum dixit ad Joseph ut imperaret fratribus suis Gen. 45, 17 : Ors. 6, 7; Bos. 119, 38 : Andr.

ferhþ

(n.)
Grammar
ferhþ, fyrhþ, ferþ, ferht, es; m. n.

the soulspiritmindanĭmusmenslifevīta

Entry preview:

He wiste ferhþ guman he knew the man's soul, Cd. 134; Th. 169, 2; Gen. 2793, Ne lǽt ðú ðín ferhþ wesan sorgum asǽled let not thy soul be bound with sorrows, Cd. 100; Th. 132, 17; Gen. 2194.

FINGER

(n.)
Grammar
FINGER, gen. fingeres, fingres; dat. fingre; pl. nom. acc. fingras; gen. fingra, fingrena; m.

A FINGERdigĭtus

Entry preview:

Sum mæg fingrum hearpan stirgan one can awaken the harp with fingers, Exon. 17b; Th. 42, 6; Cri. 668: Beo. Th. 3015; B. 1505

Linked entry: fincer

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Baðiendra manna hús ðǽr hí hí unscrédaþ inne apodyterium, i. e. domus qua vestimenta balneantium ponuntur, Ælfc. Gl. 55 : Som. 67, 9; Wrt. Voc. 37, 6. Lytle hús of bredan tabernæ vel gurgustia, Wrt. Voc. 37, 8.

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecratededicateinitiateordainhallowmake holysanctifyconsecrārededĭcāresacrāreinĭtĭāreordĭnāresanctĭfĭcāre

Entry preview:

Siððan ðú gehálgast hira handa postquam inĭtiāvĕris mănus eōrum, Ex. 29, 9, 35. Ðú gehálgast ðæt gehálgode anribb and ðone bóh sanctĭfĭcābis et pectuscŭlum consecrātum et armum, 29, 27, 36.

geómor

(n.; adj.)
Grammar
geómor, geómur, giómor; adj.

Sad, sorrowful, mournful, murmuring, miserable, wretchedtristis, mæstus, quĕrŭlus, mĭserdoleful, miserabledepressed, sad, sorrowfulmiserymiserypitymĭsĕria

Entry preview:

Dust ne mæg andsware ǽnige gehátan geómrum gáste the dust cannot give any answer to the sad spirit, Soul Kmbl. 211; Seel. 108: Apstls. Kmbl. 178; Ap. 89.

stǽnen

(adj.)
Grammar
stǽnen, (in the oblique cases the -en is sometimes contracted or absorbed; see below, and for other instances see under stapol); adj.
Entry preview:

Th. 40, 20; Cri. 641. stone, made of stone, built of stone Stǽnen elefæt alabastrum, Wrt. Voc. i. 24, 40. Stǽnen cyrice ecclesia de lapide facta, Bd. 3, 23; S. 555, 12. Stǽnen bedd, Shrn. 69, 4. Ðæt stǽnna fæt alabastrum, Mk. Skt. Rush.

þennan

(v.)
Grammar
þennan, þenian; p. þenede.
Entry preview:

Spl. 105, 25. to strain, make an effort, exert one's self, press on (v.

Linked entries: þenian þænnan