be-irfeweardian
Entry preview:
to disinherit Beyrfeweardige exheredet vel exalie-nat de hereditate. Wrt. Voc. ii. 144, 73. Beerfwerdige, R. Ben. I. 2, 4. Þí lǽs hé ús beyrfewerdige (-weard-, v. l. ), swá swá fæder déþ his bearn, R. Ben. l, 16
un-gebyrded
Entry preview:
Unpolluted, uncorrupted Wæs geméted se líchama swá gesund and swá ungebyrded (-geonbyrded, v.l.) swylce him nǽfre ne gehrine ǽniges írenes snide sanum atque intemeratum corpus inventum est, ac si nulla hoc incisio ferri tetigisset, Gr. D. 199, 4
Linked entries: ge-byrded un-geonbyrded
assa
Entry preview:
Assa asinus vel asina Wrt. Voc. i. 78, 7. Healf mann and healf assa onocentaurus, 17, 40. On sumon lande >assan (eoselas,v. l.: onagri) býð ákende, þá habbað swá micle hornas swá oxan, Nar. 34, 15
be-murnan
To bemoan ⬩ bewail ⬩ mourn ⬩ to care for ⬩ lugere ⬩ curare ⬩ sollicitum esse de re
Entry preview:
To bemoan, bewail, mourn, to care for; lugere, curare, sollicitum esse de re Hwæt bemurnest ðú why bemoanest thou? Exon. 10 b; Th. 11, 26; Cri. 176. Síþ ne bemurneþ he bewails not his lot 117 a; Th. 449, 31; Dóm. 79. Feorh ne bemurndon grǽdige gúþrincas
be-fyllan
to fell ⬩ strike down ⬩ cædere, ⬩ prosternere ⬩ projicere ⬩ to deprive by felling ⬩ bereave ⬩ cædendo orbare
Entry preview:
to fell, strike down; cædere, prosternere, projicere Hwæt befealdest ðú wærfæstne rinc why didst thou fell the upright man? Cd. 48; Th. 62, 6; Gen. 1010. He us hæfþ befylled he has struck us down 19; Th. 23, 17; Gen. 361. to deprive by felling, bereave
freó-man
A freeman ⬩ free-born man ⬩ lībĕræ conditiōnis hŏmo ⬩ vir ingĕnuus
Entry preview:
A freeman, free-born man; lībĕræ conditiōnis hŏmo, vir ingĕnuus Ðæt ǽlc freóman getreówne borh hæbbe that every freeman have a true surety, L. Eth. i. 1; Th. i. 280, 7: L. C. S. 20; Th. i. 386, 19. Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou
Linked entries: freóls-man frig-man frí-man
ac
Entry preview:
No ðæt án ðæt . . . ac (eác), Bt. 21; F. 74, 18: 5, 3; F. 14, 7. Ah ðeáhhwæðre, Past. 305, 1. Nis ðæt mín miht, ac gif ( unless ) ðú gelýfest. Ðá cwæð hé tó him : 'Ac tó hwon sweriað git mán?', Guth. 64, 5 : 74, 5. Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse
fricca
Entry preview:
Sé ðe ðone sácerdhád onféhð, hé onféhð friccan (fryccean, v.l.) scíre and foreryneles ðá hér iernað beforan kyningum and bodigeaí hira færelt . . . Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis
geflit-georn
Entry preview:
Gif hira hwylc geflitgeorn (contentiosus) bið, R. Ben. 130, 20. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas
Linked entry: flít-georn
hrisian
Entry preview:
Add: hrissan Risaendi, risende fibrans, Txts. 62, 434. Hrissende, Wrt. Voc. ii. 35, 54. Hrysiende, 148, 56. trans. Hig hrysedon ł hig cwehton heáfda heora, Ps. L. 108, 25. Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand
sadian
to satisfy, satiate ⬩ to become satisfied,
Entry preview:
to satisfy, satiate. [ O. H. Ger. satón saturare. Cf. Icel. seðja to satisfy.] Similar entries v. ge-sadian. to become satisfied, to get satiated or tired Mé þincþ ðæt ðú sadige hwæt hwegnunges and ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks thou art
Linked entry: ge-sadian
un-meahtig
not mighty ⬩ weak ⬩ impotent ⬩ of little power or means ⬩ impossible
Entry preview:
not mighty, weak, impotent, of little power or means Unmihtig inpos, Ælfc. Gr. 9, 31; Zup. 58, 2: inpotens, 14; Zup. 87, 13. Ys Drihtnes hand unmihtig ( invalida )? Num. 11, 23. Gif ic beó bescoren, ðonne beó ic unmihtig ( recedet a me fortitudo mea
yppan
Entry preview:
to bring up or forth Ypte depromsit (decies senas de cespite ruris fruges depromsit, Ald. 139), Wrt. Voc. ii. 89, 18: 27, 5. to disclose, reveal, declare, manifest Hé ýweþ him and yppeþ earmra manna misgemynda, Salm. Kmbl. 985; Sal. 494. Hé ða unrótnesse
Linked entry: uppe
for-swælan
Entry preview:
and add: to injure or destroy with heat. of the action of fire, to consume, burn up Fýr cymð and forswǽlð fela þinga on eorðan, Wlfst. 195, 26. Þæt fýr slóh út of ðám ofne, and forswǽlde þá cwelleras, Hml. Th. i. 570, 16. Forswǽlan cremare, An. Ox. 3086
róde-hengen
Entry preview:
A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25. Hé ( the penitent thief ) geandette
Linked entry: hengen
wérigness
Entry preview:
Weariness, lassitude Móyses wérignyss (v. Ex. 17, 12), Homl. Skt. i. 13, 44. Gehwǽr is on úrum lífe áteorung and wérignys, Homl. Th. i. 490, 7. Ðæt hors ðý gewunelícan þeáwe horsa æfter wérinysse ( post lassitudinem ) ongan walwian, Bd. 3, 9; S. 533,
druh
Entry preview:
Substitute: drúhþu (?), drúguþu (? cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust
smeálíce
Entry preview:
Add Hé heom getǽhte swýðe smealíce (subtiliter) on gehwilcum stówum hwæt hí þǽr timbrian sceoldon, Gr. D. 148, 18. Hé nát hú smeálíce his dǽde sceolon beón gedémde beforan Godes eágum facta illius quam subtiliter judicentur ignorat, 337, 16. subtlely
EFES
Eaves of a house, a brim, brink, edge, side ⬩ margo, lătus
Entry preview:
Eaves of a house, a brim, brink, edge, side; margo, lătus Geworden ic eom swá swá spearwa ánhoga oððe ánwuniende on efese oððe on þecene factus sum sīcut passer solĭtārius in tecto, Ps. Lamb. 101, 8. To ðære efese to the edge, Cod. Dipl. 353; A. D. 931
Linked entry: æfesc
mægen-strengþu
Great strength ⬩ power
Entry preview:
Great strength, power Hí ðíne mægenstrengþu mǽrsien wíde magnitudinem tuam narrabunt, Ps. Th. 144, 6. Ic siges mihte and mægenstrengþe swá micele eów sille ðæt gé eów tó gamene feónda áfillaþ swá fela swá gé reccaþ I will give you so great victorious