Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-slídan

(v.)
Grammar
æt-slídan, p. -slád, pl. -slidon; pp. -sliden [æt from, away; v. æt I. 2: slídan labi]

To slip or slide awaylabielabi

Entry preview:

To slip or slide away; labi, elabi Ic ætslíde labor, Ælfc. Gr. 29; Som. 33, 43: 35; Som. 38, 10. Ðæt hira fót ætslíde ut labatur pes eorum, Deut. 32, 35

apostol

(n.)
Grammar
apostol, es; m: also like the Lat. Apostolus; g. -i; m.

One sentan apostleapostolus

Entry preview:

One sent, an apostle; apostolus [ = ἀπόστολος, ἀπό from, στέλλω to send] Se eádiga apostol Simon the blessed apostle Simon, Homl. Th. ii. 492, 7. He apostolas geceás, ðæt sind ǽrendracan he chose apostles, that are messengers, Ælfc. T. 26, 17. Ðá gesáwon

Linked entry: postol

wille-burne

(n.)
Grammar
wille-burne, an; f.
Entry preview:

A bubbling burn, running stream Lago yrn-ende, wylleburne, Cd. Th. 14, I; Gen. 212. Drihten lét willeburnan on woruld þringan of ǽdra gehwære, 83, I ; Gen. 1373

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád broad; latus] .
Entry preview:

v. trans. To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out; dilatare, propalare, expandere Hí heora stówe brǽddon they broadened their places, Bd. 1, 8; S. 479, 24. He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77 a

weddian

(v.)
Grammar
weddian, <b>; II.</b>
Entry preview:

add: of the part played by the priest at the marriage Brýdguman and brýde mæssepreóst sceal weddian be lagum sponsus et sponsa a sacerdote legibus sponsentur, Chrd. 81, 9

DERIAN

(v.)
Grammar
DERIAN, derigan; part.deriende, derigende ic derige, ðú derast, detest, he deraþ, dereþ, pl.deriaþ, deregaþ ; p. ode, ede ; pp. od, ed; v. trans. dat.

To injure, hurt, harm, damage nocēre, lædĕre, obesse

Entry preview:

To injure, hurt, harm, damage; nocēre, lædĕre, obesse Him ða stormas derian ne máhan [derigan ne mǽgon MS. Cot.] the storms cannot hurt him, Bt. 7, 3; Fox 22, 6: Bt. Met, Fox 12, 8; Met. 12, 4. He ne forlét mannan derian heom non relīquit homĭnem nocēre

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Lightning, a flash of lightning Lígit fulgor vel fulmen, Wrt. Voc. 52, 46. Hys ansýn wæs swylce lígyt, Mt. Kmbl. 28, 3: 24, 27. Ðǽr begann tó brastligenne micel þunor and líget sceótan, Homl. Th. ii. 196, 23. Swá háttra sumor swá mára þunor and líget

Linked entry: légetu

broel

(n.)
Grammar
broel, brogel, es; n. [corrupted from the Mid. Lat. brolium or briolium]
Entry preview:

A park, warren stored with deer; hence the BROYL, a wood in Sussex, belonging to the Archbishop of Canterbury; vivarium, hortus cervorum, Som

drúsan

(v.)
Grammar
drúsan, drúsian; part. drúsende; p. ode, ade; pp. od, ad; v. intrans.

To sink, become low, slow, inactive, to DROWSEcadĕre, lentum vel segnem esse

Entry preview:

Lagu drúsade, wǽldreóre fág the stream became slower, stained with deadly gore, Beo. Th. 3265; B. 1630.

stálian

(v.)
Grammar
stálian, ( = staþelian)
Entry preview:

P. 4; Th. ii. 308, 3) man and strangie and trymme hí georne mid wíslícre Godes lage, Wulfst. 267, 21. Cf.(?) efenstáledan conficiebantur, Wrt. Voc. ii. 133, 31

Linked entry: efen-stálian

be-licgan

(v.)
Grammar
be-licgan, he -ligeþ, -líþ, pl. -licgaþ; p. -læg, pl. -lǽgon, ; pp. -legen; v. a. [be by, licgan to lie]

To lie or extend by or aboutto surroundencompasscircumdarecingere

Entry preview:

To lie or extend by or about, to surround, encompass; circumdare, cingere Hí belicgaþ us mid fyrde circumdabunt nos exercitu Jos. 7, 9. Sió eá Etheopia land beligeþ úton the river encompasseth the Ethiopian land Cd. 12; Th. 15, 7; Gen. 229. Me néd belæg

Linked entries: be-ligeþ be-líþ

cristlíc

(adj.)
Grammar
cristlíc, adj.

Christlike, christian christianus

Entry preview:

Christlike, christian; christianus We lǽraþ, ðæt ǽghwilc cristen man cristlíce lage rihtlíce healde we direct, that every christian man rightly observe the christian law L. Eth. vi. 11; Th. 1. 318, 11. note 4

cwide-gied

(n.)
Grammar
cwide-gied, cwide-giedd, es; n. [gid, gied a song, lay]

A song, ballad carmen

Entry preview:

A song, ballad ; carmen Fela cúþra cwidegiedda many [of] known songs, Exon. 77a. Th. 289, 28; Wand. 55

forþ-lífan

(v.)
Grammar
forþ-lífan, p. -láf, pl. -lifon; pp. -lifen [lífan to leave]

To stand outappearpromĭnēre

Entry preview:

To stand out, appear; promĭnēre Mid ðý me of sweoran forþlífaþ seó reádnes and bryne ðæs swyles dum mihi de collo rŭbor tŭmōris, ardorque promĭneat, Bd. 4, 19; S. 589, 30

ge-lácian

(v.)
Grammar
ge-lácian, ic, he -lácige; p. ode; pp. od [lác a gift]

To givebestowpresent one with a thingmuneraremunerare aliquem aliqua re

Entry preview:

To give, bestow, present one with a thing; munerare, munerare aliquem aliqua re Gelácige mid eádigum gifum donis beatis munerabit. Mid écum dó, mid hálgum ðínum, wuldre beón gelácod eternâ fac, cum sanctis this, gloriâ munerari, Te Deum, 21; Lamb. 195

Linked entry: -lácian

ebbian

(v.)
Grammar
ebbian, p. ode, ade; pp. od, ad [ebba an ebb]

To ebb recēdĕre, refluĕre

Entry preview:

To ebb; recēdĕre, refluĕre Will-flód ongan lytligan eft, lago ebbade sweart under swegle the well-flood began again to lessen, the water ebbed dark under the firmament, Cd. 71; Th. 85, 12; Gen. 1413

leger-bedd

Entry preview:

Þá áxode Títus þone apostol hwí hé geþafode ꝥ heó swá láge on þám legerbedde, þonne hé óðre áléfede ealle gehǽlde, and heó ána læg swá, Hml. S. 10, 237. Add

eáu-fæstnys

(n.)
Grammar
eáu-fæstnys, -nyss, e; f. [eáu = ǽw, ǽ law; festnys firmness]

Firmness in the law, religion, devotion relĭgio

Entry preview:

Firmness in the law, religion, devotion; relĭgio Be eáufæstnysse and wundorlícre árfæstnysse Óswaldes cyninges de relĭgiōne ac piĕtāte miranda Osualdi rēgis, Bd. 3, 6; S. 528, 2

eáw-fæstnys

(n.)
Grammar
eáw-fæstnys, -nyss, e; f. [eáw = ǽw, ǽ law; fæstnys firmness]

Firmness in the law, religion, piety relĭgio, piĕtas

Entry preview:

Firmness in the law, religion, piety; relĭgio, piĕtas Mid gelícere eáw-fæstnysse with similar piety, L. E. I. 41; Th. ii. 438, 26

ex-odus

(n.)
Grammar
ex-odus, i; m. [Lat. exodus = Grk. ἐξ, out; ὁδός f. way, path, travelling]

A going out exĭtus

Entry preview:

A going out; exĭtus Exodus on Grécisc, Exitus on Lýden, Útfæreld on Englisc Exodus [Ἔξοδος f.] in Greek, exĭ tus in Latin, a going out in English Ex. Thw. Title