a-swindan
To languish away ⬩ to enervate ⬩ pine ⬩ consume away ⬩ to decay ⬩ perish ⬩ dissolve ⬩ tabescere ⬩ torpescere ⬩ consumi
Entry preview:
Bt. 40, 4; Fox 238, 31. Ðýlæs ealle gesceafta aswindaþ lest all creatures perish, Bt. 33, 4; Fox 130, 34. Aswindan me dyde anda mín tabescere me fecit zelus meus, Ps. Spl. C. 118, 139: 111, 9: 106, 26. Aswunden reses, Ælfc. Gr. 9, 26; Som. 11, 11.
BELGAN
To cause oneself to swell with anger ⬩ to make oneself angry ⬩ irritate oneself ⬩ enrage oneself ⬩ ira se tumefacere ⬩ se irritare ⬩ se exasperare ⬩ To swell with anger ⬩ to be angry ⬩ to be enraged ⬩ ira tumere ⬩ indignari ⬩ irasci
Entry preview:
To swell with anger, to be angry, to be enraged; ira tumere, indignari, irasci Ge belgaþ wið me mihi indignamini Jn. Bos. 7, 23
clǽnsung
A CLEANSING, purifying, chastening, expiation, chastity ⬩ emundatio, purificatio, castigatio, expiatio, castitas
Entry preview:
Bos. 1, 44. Wæs Rómána gewuna ðæt hí clǽnsunge þweáles and bæþes sóhton Romanorum usus fuit lavacri purificationem quærere, Bd. 1, 27; S. 495, 15.
for-dilgian
To blot out ⬩ destroy ⬩ dēlēre ⬩ obnūbĭlāre ⬩ oblītĕrāre
Entry preview:
Ðæt hí óþ forwyrd ǽghwǽr fordiligade ne wǽron ne usque ad internĕciōnem usquequaque delērentur, Bd. 1, 16; S. 484, 17
fyrmest
At first ⬩ most ⬩ very well ⬩ best ⬩ prīmo ⬩ maxĭme ⬩ optĭme
Entry preview:
Swá he fyrmest meahte as much as ever he could, Bd. 2, 6; S. 508, 32: Elen. Kmbl. 632; El. 316: Ps. Th. 72, 6: 106, 29: 121, 7. Swá forþ swá we fyrmest leornian mágon as far as ever we can learn, Bd. 5, 21; S. 643, 5: L. C. S. 11; Th. i. 382, 6: L.
níd-riht
a duty that must be performed ⬩ service ⬩ office ⬩ officium ⬩ debitum ⬩ a due ⬩ what must be paid
Entry preview:
(v. níd, III). a duty that must be performed, service, office; officium, debitum Nédreht debitum, Rtl. 89, 26. God-cund þeówdóm is gesett on cyriclícum þénungum æfter canoneclícan gewunan tó niédrihte eallum gehádedum mannum.
ge-welgian
To enrich ⬩ make wealthy ⬩ endow ⬩ dītāre ⬩ dōtāre
Entry preview:
Mid hire gestreóne he gewelgode Róme burh he enriched Rome with its wealth, Ors. 5, 13; Bos. 113, 36: Bd. 1, 33; S. 499, 1. Ic gewelegode Abram ĕgo dītāvi Abram, Gen. 14, 23.
Linked entry: weligian
ge-hyrtan
To encourage ⬩ animate ⬩ refresh ⬩ confortare ⬩ animare ⬩ refrigerare
Entry preview:
To encourage, animate, refresh; confortare, animare, refrigerare Beó ðú húru gehyrt, and hicg þegenlíce be thou only encouraged, and strive nobly, Jos. 1, 18.
Linked entry: hyrtan
ge-rihtan
To set right or straight, to direct, correct ⬩ dirĭgĕre, corrĭgĕre, emendāre
Entry preview:
Ða þing ðe he unfullfremed gemétte, mid heora fultume he ða gerihte and bétte ea quæ mĭnus perfecta repĕrit, his quoque juvantĭbus corrĭgēbat, Bd. 4, 2; S. 566, 3. Gerihtaþ Drihtnes weg dirĭgĭte viam Dŏmĭni, Jn. Bos. 1, 23.
Linked entry: ge-ryhtan
ge-sceamian
To blush, be ashamed, be confounded ⬩ erubescĕre, confundi ⬩ To shame, cause or bring shame to, confound ⬩ pūdēre, confundĕre ⬩ to be ashamed
Entry preview:
To blush, be ashamed, be confounded; erubescĕre, confundi Gesceamian [MS. gesceaman] oððe gescende sýn ða sécendan sáwle míne confundantur quærentes anĭmam meam, Ps. Spl. 34, 4. Gesceomadon alle fióndas his erubescebant omnes adversari ejus, Lk.
Linked entries: ge-scamian ge-scomian
ge-lómlíce
Often, frequently, repeatedly ⬩ sæpe, frĕquenter, crebro
Entry preview:
Bos. 9, 14 : Bd. 3, 22; S. 552, 9 : 3, 23; S. 554, 11. Búton hí hyra handa gelómlíce þweán nisi crebro lāvĕrint mănus, Mk. Bos. 7, 3 : Bd. 3, 13; S. 538, 8 : Hymn. Surt. 116, 14. Gelómlícor oftener; sæpius, Ælfc. T. 22, 22 : Ælfc.
ge-lustfullian
To be delighted, be pleased, rejoice ⬩ delectāri, lætāri ⬩ To delight, please ⬩ delectāre, jŭvāre
Entry preview:
To be delighted, be pleased, rejoice; delectāri, lætāri Hí gelustfulliaþ on mycelnysse sybbe delectābuntur in multĭtūdĭne pācis, Ps. Spl. 36, 11. Gelustfulla on Drihtne delectāre in Dŏmĭno, 36, 4.
sige-leás
Entry preview:
<b>Ia.</b> of an expedition, unattended by victory :-- Sigeleásne síð, Exon. Th. 120, 17 ; Gú. 273. <b>Ib.</b> of a song, that tells of defeat :-- Gehýrdon galan Godes andsacan sigeleásne sang, Beo. Th. 1578 ; B. 787
þrowere
a sufferer ⬩ a sufferer for religion ⬩ a martyr
Entry preview:
a sufferer Gif mann bið ákenned on .x. nihta ealdne mónan se bið þrowere, Lchdm. iii. 156, 27, Similar entries v. lícþrowere. a sufferer for religion, a martyr Ðe fruma ðrowere protomartyr, Rtl. 197, 9. Ðroweres ðínes martyris tui, 75, 41.
un-rótsian
to be sad ⬩ to be sorrowful ⬩ to make sad or sorrowful
Entry preview:
to be sad, to be sorrowful Hé unrótsade contristatus, Mk. Skt. Lind. Rush. 3, 5. Ðá unrótsodon helware, Homl. Skt. i. 4, 292. Ðæt gehwá for his synnum unrótsige mid sóðre dǽdbóte, Homl. Th. ii. 220, 20.
ceáp-gyld
Entry preview:
Þone þeóf út niman be his were and be fullan ceápgilde, 228, 28. ꝥ wé niman eall ꝥ hé ( the thief ) áge, and niman ǽrest ꝥ ceápgyld of þám yrfe, 228, 15. Sylle mon ꝥ ceápgyld ðám ðe ꝥ yrfe ( the stolen cattle ) áge, 258, 11.
fóre-gleáw
fore-seeing ⬩ fore*-*knowing ⬩ prophetic ⬩ provident ⬩ prudent
Entry preview:
Ben. I. 108, 16) on his gebodum sit in imperiis suis providus, R. Ben. 121, 15. Tó ǽfengereordunga lambes foregleáwes (providi), Hy. S. 82, 3
ge-lómlíce
Entry preview:
Th. i. 610, 28. of condition, frequently, in many places, in many instances Gelómlíce ðá stánas swá of óðrum clife stæðhlýplíce út sceoredon, Bl. H. 207, 19
geómrian
Entry preview:
Þú geómrast for þám þe heó onhwyrfed is, Bt. 7, 1; F. 16, 9. Ðú giómras gemas, Kent. Gl. 94. Hé swýþe weóp and geómrian ongan flens et gemens, Guth. Gr. 162, 33. Gémerian and wépan gemere et flere, Scint. 34, 3.
glíwian
Entry preview:
Take here <b>gleowian</b> in Dict., and add: of the sound made by metal(?), to play, sound Mec (a book) siððan wráh hæleð hleóbordum, hýde beþenede, gierede mec mid golde forð (for a similar verse cf.