Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þurh-sécan

(v.)

to make search forseek outto search throughexamine

Entry preview:

, as in later English He þurhsecheð al þe soule, O. E. Homl. ii. 191, 28. Twa Goddspelless uss birrþ þurrhsekenn, Orm. 242. He hefde al ꝥ lond ouergan and þurhsoht peragratis provincie finibus, Kath. 519. Þe poyson þe veynes so þorwsouȝte, R.

Linked entry: sécan

willan

(v.)
Grammar
willan, p. de.
Entry preview:

Wæll, 378, 3. fig. to torment, agitate, with violent feelings (cf. figurative uses of weallan and seóþan) wylleþ hine on ðam wíte, wunaþ unlustum he gives himself no peace in that pain, lives unpleasingly Salm. Kmbl. 537 ; Sal. 268

Linked entry: a-wyllan

wudian

(v.)
Grammar
wudian, p. ode

To cut wood

Entry preview:

Ðá gesáwan hié ǽnne ceorl, hwǽr stód and wudede him, Wulfst. 2 20, 11, 15. him bebeád ðæt hí bǽron wæter tó ðæs folces neóde and wudedon him simble decrevit eos esse in ministerio cuncti populi, caedentes ligna et aquas comportantes.

Linked entries: wudere wudung

á-fǽran

Entry preview:

þá men áfǽrde, þæt hié ealle ongeán hiene wǽron feohtende. Ors. 4, 6 ; S. 172, 21. Wearð áfyrht and áfǽred. Lch. iii. 424, 36. Hwý sceal ic beón áfǽrd?, Ps. Th. 26, 2. Wǽron sume tó deáðe áfǽrede. St. A. 34, 32. Add

beód-fers

(n.)
Grammar
beód-fers, es; n. (not m.)
Entry preview:

tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe his beódfers sunge (Gode þone lofsang ásægde, swá swá sume men gewuniaþ, ꝥ hí singað. . . ǽr hí etan, v. l. ), Gr. D. 62, 9

bealcettan

to belchto come forthto utter

Entry preview:

Ðá láre mid hunigswéttre þrotan bealcette, Hml. Th. ii. 118, 22

beót-líce

(adv.)

threateninglyboast-inglyvauntinglyarrogantly

Entry preview:

Substitute: threateningly férde beótlíce mid wíge ascendit vallatus auxilio pugnatorum, Jos. 8, 10. boast-ingly, vauntingly, arrogantly 'Ne fare gé, ic bidde". . . Hig swáþeáh áblende beótlíce ástigon. Num. 14, 44.

elcora

(adv.)
Grammar
elcora, elcra; adv.
Entry preview:

'Ne e Gif elcra (ælcra, v. l.) þurh tóþundennesse gedyrstlǽcð si aliter presumpserit, R. Ben. 113, 12

foreþanclíce

(adv.)

carefully

Entry preview:

wærlíce and forðonclíce háwode caute ac sollicite attendit, Gr. D. 203, 17. Add:

for-weaxan

Entry preview:

Ne eft ne lǽte forweahsan (-weaxan, v. l.) tó swíðe tó unnytte ... mæge hié íðelíce of áceorfan ðæt hié tó ungemetlíce ne forweaxen nec rursum ad crescendum nimis relaxet ... recidantur citius, ne immoderatius excrescant, Past. 141, 1-6. [ The Latin

ge-beácnian

(v.)
Entry preview:

L. 18, 3. to give command by signs Búton tó ǽlcum men mæge gebeácnian ꝥ irne on his willan nisi ad nutum cuncta suppetant, Bt. 11, 1; F. 32, 20

grep

(n.)
Grammar
grep, a furrow.
Entry preview:

Á mæcg findan hwæt mæcg on byrig bétan ... grép hegian, dícsceard bétan, Angl. ix. 262, 19

mancus

Entry preview:

hæfde þrý mancas (tres aureos) áhýdde . . . þá fundon hí þá ylcan þrý áhýdde mancas . . . secge him se bróþer ꝥ sý onscunod fram eallum þám gebróðrum for þám mancessum (pro solidis) . . . tóweorpað þá . .III. mancossas (aureos) ofer hine, Gr.

oþ-standan

Entry preview:

add: of a person Ðá þá seó tíd middæges tó becóm, þá oþstód tó sumere hwíle, hine fram þám síðfæte áhæbbende, Hml. S. 23 b, 161. of a procedure Gange se teám forð oþ þæt man wite hwǽr oðstande, Ll. Th. i. 158, 15.

Linked entry: æt-standan

racent-teáh

Entry preview:

geband him sylfum þone fót mid íserne racenteáge and ðá racenteáge gefæstnode . . . tó ðon ꝥ him nǽre ná álýfed furður tó gánne þonne swá swá þǽre racenteáge længe áþened wæs . . .

ge-þofta

(n.)
Grammar
ge-þofta, an; m.
Entry preview:

Gemétte he ðone his geþoftan slǽpendne invēnit sŏdālem dormientem, 3, 27; S. 559, 14. He gesomnode wered his geþoftena he collected a band of his companions, Guthl. 2; Gdwn. 14, 2: Shrn. 196, 20. Geþofta cliens, Wrt. Voc. 291, 33

Linked entry: þyften

þæslíce

(adv.)
Grammar
þæslíce, adv.
Entry preview:

hlód ða flówendan láre ðe eft þæslíce bealcette, Homl. Th. ii. 118, 22. Þæslícor dignius, Germ. 390, 33

un-gedered

(adj.)
Grammar
un-gedered, (-od); adj.

Unhurtuninjured

Entry preview:

æfter ðam drence ansund and ungederod ðurhwunode, Homl. Th. i. 574, 12. Ne sceal ungederod ðæs écan lífes brúcan, ii. 336, 20. wunade betwux eallum deórcynne ungederod, i. 486, 35: Homl. Ass. 71, 169.

Linked entry: ge-derian

un-gelífedlíc

(adj.)
Grammar
un-gelífedlíc, adj.

Incrediblemarvellous

Entry preview:

hæfde áne swíðe wlitige dohter ungelífedlícre fægernysse, Ap. Th. 1, 9. For ðam ungelífedlícan wlite ðæs mǽdenes, 3, 12. ungeliéfedlícne micelne weg on ðæm dæge gefór, Ors. 3, 9; Swt. 124, 27

æþelborenness

Entry preview:

wæs æðelboren, ac oferstáh hís æðelborennysse mid hálgum ðeáwum, 118, 10. nobleness, nobility, dignity 'Mycel æðelborennys bið ꝥ man bé Crístes ðeów' ...