Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-ræfnian

(v.)
Grammar
ge-ræfnian, p. ode
Entry preview:

To suffer sorgode má be þám þe þá synne fremede, þonne be him sylfum þe þone æfwyrdlan geræfnode (tolerabaf), Gr. D. 291, 10

Linked entry: ræfnian

gearn-winde

(n.)
Grammar
gearn-winde, an; f.
Entry preview:

sceal habban fela towtóla spinle, reól, gearnwindan, Angl. ix. 263, 11. Add

ge-ásyndrod

Entry preview:

Ben. interl. 43 substitute geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13

ge-défelíce

(adv.)
Entry preview:

his bisceophád gedéfelíce for Gode geheóld. Bl. H. 219, 31. Hú mæg ic ðé ána gedéfelíce deáð þénunga gegearwian ?, Nap. 16, 35. Add

middaneardlic

Entry preview:

Add His mód áwrecce of middan-eardlicum gedwyldum. Hml. A. 53, 74

scearu

(n.)
Grammar
scearu, the share.
Entry preview:

wearð drepen in þá sceare and þý wæs gelǽded tó deáþe percussus in inguine perductus est ad mortem, Gr. D. 324, 14. Add

þrǽstness

(n.)
Grammar
þrǽstness, e ; f.
Entry preview:

Contrition oð þone dæg his deáðes on micelre þrǽstnesse wunode usque ad diem mortis in conlritione duravit, Ed. 5, 12 ; Sch. 615, 3

þynne

Grammar
þynne, <b>. II.</b> 2.
Entry preview:

Þá fatu þá þe geát ǽr swýðe lytelne dǽl þæs þynnestan wǽtan vasa in quibus tenuissimum liquorem infuderat. Gr. D. 59, 15. Add

wel-besceáwod

(adj.)
Grammar
wel-besceáwod, adj.

Considerate prudent

Entry preview:

á foregleáw and welbesceáwod sit providus et consideratus R. Ben. 121, 15

wíf-cyþ

(n.)
Grammar
wíf-cyþ, wíf-cyþþ, e; f.

A visit to a womanfamiliarity with a woman

Entry preview:

A visit to a woman, familiarity with a woman Ðá geáscode ðone cyning on wífcyþþe (-cyððan. v. l. ), Chr. 755 ; Erl. 48, 29

sliht-swín

(n.)
Grammar
sliht-swín, es

A swine to be killed cattle to be killed

Entry preview:

A swine to be killed Gýme eác swán ðæt æfter sticunge his slyhtswýn wel sæncge L. R. S. 6; Th. i. 436, 16

Linked entries: sleg-neát sliht

be-fæstnian

(v.)
Grammar
be-fæstnian, ; p. ode.

to fixto pledgebetroth

Entry preview:

to fix Búton gé ðá heáfodleahtras him on befæstnian, ne sceal for ðám lǽssan losian, Hml. Th. ii. 336, 21. to pledge, betroth

Peohtas

(n.)
Grammar
Peohtas, pl.
Entry preview:

Heó ðá fuhton wið Pyhtas, Chr. 449; Erl. 13, 6

Linked entry: Pyhtas

glæd

(n.)
Grammar
glæd, es; n.

Gladnessjoy

Entry preview:

Gladness, joy Swá missenlíce meahtig dryhten eallum dǽleþ sumum earfeþa dǽl sumum geógaþe glæd thus diversely does the mighty Lord allot to all, to one a share of troubles, to one the gladness of youth, Exon. 88 a; Th. 331, 14; Vy. 68; Perhaps here the

scip-teora

(n.)
Grammar
scip-teora, -teara, -tara, -tera, an; m.: -ter, -teoro (u), -tearo; gen. -tearos; n.
Entry preview:

Ðá hét se cásere meltan on hwere lead and scipteoran and pic, Shrn. 91, 7. Dó sciptearo tó, Lchdm. ii. 122, 17 : 124, 10

torn-geníðla

(n.)
Grammar
torn-geníðla, an; m.
Entry preview:

Heó wǽron stearce, stáne heardran, noldon hire andsware ǽnige secgan torngeníðlan ( the Jews whom Elene asked about the cross ), Elen. Kmbl. 1132; El. 568. Hié ( the wicked after doomsday ) worpene beóþ in helle grund torngeníðlan, 2609; El. 1306

wógere

(n.)
Grammar
wógere, es; m.

A wooersuitor

Entry preview:

Heó ðone hǽðenan wógere habban nolde, Homl. Skt. i. 2, 349, 353. Sume wíf wyrcaþ heora wógerum drencas, 17, 157

Linked entry: fógere

ǽþryt

(n.)
Grammar
ǽþryt, ǽþrytt, es; n.
Entry preview:

weariness, disgust Ne durre wé ðás bóc gelengan, ð í lǽs ðe heó ungemetegod sý and mannum ǽðryt þurh hire micelnysse ástyrige, Hml.

bræc-seóc

Grammar
bræc-seóc, (brǽc-?).
Entry preview:

Heó hǽlde brǽcseóce men and deófolseóce, Shrn. 103, 3. Add:

endeleáslíce

(adv.)

everlastinglyto eternity

Entry preview:

Endeleáslíce losian, Hex. 22, 12. Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making an end, without stopping Ortrúwige sé ána ðe endeleáslíce syngað, and ǽr his endenéxtan dæge dǽdbóte ne gewyrcð, Hml. Th. ii. 316, 30

Linked entry: endeleás-lic