Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ele-berge

(n.)
Grammar
ele-berge, an; f. [ele oil; berge = berie a berry]

An olive, the fruit of an olive-tree ⬩ ŏlīva

Entry preview:

Syndon bearn ðíne swá swá nywlícra elebergena oððe guógaþ elebeáma sunt fīlii tui sīcut nŏvellæ ŏlīvārum, Ps. Lamb. 127, 3.He úteóde on ðæne múnt Oliuarum, ðæt is Elebergena egressus ībat in montem Ŏlivārum, Lk. Bos. 22, 39

ceddran

Entry preview:

þǽre glédan spearcan tó mínre tungan gebringan, and þæs dumbes múðes ceddran æthrínan ( the passage seems based on Is. 6. 6, 7: Unus de seraphim, et in manu ejus calculus, quem forcipe tulerat, ... et tetigit os meum, et dixit: Ecce tetigit hoc labia tua

Linked entry: ǽeder

hago-spind

(n.)
Grammar
hago-spind, m. n. ? l. n.
Entry preview:

and add Feger is leúr ł higospind ðín pulchra est gena tua, Rtl. 4, 1. Heagospind genae, Wrt. Voc. ii. 41, 21. Heagospinnum genis, Lch. i. lxx, 5, : lxxiv, 6. Heagaspen genas, Wrt. Voc. ii. 109, 62. Haguspind oððe þunwange malas, 57, 30.

míl

Entry preview:

Wæs se mere mid wudu beweaxen míle brǽdo erat circumdatum silua mille passus tum patens, 12, 8. For unfriðe man mót freólsǽfenan nýde fulfaran betweónan Eferwíc and six míla gemeta, Ll. Th. ii. 298, 27. Add

copenere

(n.)
Grammar
copenere, es; m.

A lover ⬩ amator

Entry preview:

A lover; amator Ðú eart forlegen wið manigne copenere tu fornicata es cum amatori multo Past. 52, 3; Hat. MS

mid-siðian

(v.)
Grammar
mid-siðian, p. ode

To accompany

Entry preview:

To accompany Hú ne midsíðgadest ðú comitarisne tú? Midsíðige comitatur, sequitur, Wrt. Voc. ii. 132, 34-38. Midsíðudu comitata, 23, 39

pening-wǽg

(n.)
Grammar
pening-wǽg, e; f.
Entry preview:

A penny-weight Wið lúsum; cwic seolfor and eald butere; án pening seolfres, and tú peningwǽge buteran, Lchdm. ii. 124, 24

Linked entry: wǽg

ge-búgan

(v.)
Grammar
ge-búgan, p. ic, he -beág, -beáh, ðú -buge, pl. -bugon; impert. -búh, pl. -búgaþ; pp. -bogen [ge-, búgan to bow] .

To bow ⬩ bow down oneself ⬩ bend ⬩ submit ⬩ turn ⬩ turn away ⬩ revolt ⬩ se flectĕre ⬩ inclīnāre ⬩ curvāre ⬩ declĕnāre ⬩ transfŭgĕre ⬩ To bow to ⬩ turn towards ⬩ inclīnāre ad

Entry preview:

To bow or bow down oneself, bend, submit, turn, turn away, revolt; se flectĕre vel inclīnāre, curvāre, declĕnāre, transfŭgĕre He cwæþ ðæt he wolde to fulluhte gebúgan he said that he would submit to baptism, Homl. Th. ii. 26, 10 : Boutr.

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.

to go ⬩ take one's way to a place ⬩ to go hither and thither ⬩ go about ⬩ wander ⬩ of the gliding motion of a ship, cloud, etc., or of the motion of a heavenly body in its orbit ⬩ of the increase or decrease of light ⬩ of the coming of times or seasons, of the passage of time

Entry preview:

Cymeþ wlitig scríðan on tun Maius, Menol. Fox 152; Men. 77. Ðenden him ðeós woruld scríðende scínan móte, Exon. Th. 97, 3; Cri. 1585. Mín feorh ende geséceþ dæg scríðende, ðonne dógor beóþ mín forþ scriðen, 164, 10-16; Gú. 1011

ǽ-bebod

(n.)
Grammar
ǽ-bebod, es; n.

Law ⬩ injunction of the law ⬩ command ⬩ lex ⬩ legis mandatum

Entry preview:

Law, injunction of the law, command; lex, legis mandatum Ðú me ǽbebod ǽrest settest tu legem posuisti mihi, Ps. Th. 118, 102

gebeorh-stów

(n.)
Grammar
gebeorh-stów, e; f.

A place of refuge ⬩ refŭgium

Entry preview:

A place of refuge; refŭgium Ðú eart mín gebeorhstów on mínum earfoðum tu es mihi refŭgium a pressūre, Ps. Th. 31, 8

a-gytan

(v.)
Grammar
a-gytan, -gitan; p. -geat, pl. -geáton; pp. -gyten, -giten [a from, gitan to get]

To discover ⬩ know ⬩ understand ⬩ consider ⬩ cognoscere ⬩ intelligere ⬩ deprehendere

Entry preview:

Gecýðnyssa ðíne ic ageat testimonia tua intellexi, Ps. Spl. 118, 95, 99: 48, 12. Gif ðonne ǽni-man agiten wurþe if then any one be found, L. N. P. 48; Th. ii. 296, 27

Linked entries: a-geat a-gitan

fót-swæþ

(n.)
Grammar
fót-swæþ, gen. -swæðes; pl. nom. acc. -swaðu; n: fot-swaðu, e; f.

A foot-trace ⬩ foot-print ⬩ pĕdis vestīgium

Entry preview:

Ðíne fótswaða nǽron oncnáwene vestīgia tua non cognoscentur, Ps. Lamb. 76, 20

huntung

(n.)
Grammar
huntung, e; f.

Hunting

Entry preview:

Ic sylle cync swá hwæt swá ic gefó quid facis de tua vexatione? Ego do regi quicquid capio, 25-7. Of huntungum de venationibus, Rtl. 118, 39

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ede
Entry preview:

Hí ðá geweredon tó sumre tíde wið Pehtum turn inito ad tempiis foedere cum Pictis, Sch. 42, 21

or-ildu

(n.)
Grammar
or-ildu, (o); f.

Extreme old age

Entry preview:

Á ic wundor ðín weorðlíc sægde and ic ðæt wið oryldu áwa fremme usque nunc pronuntiabo mirabilia tua, et usque in senectam et senium, Ps. Th. 70, 16

Linked entries: or-yldu or-eldo

mangung

(n.)
Grammar
mangung, e; f.

Trade ⬩ traffic ⬩ business ⬩ commerce ⬩ dealing ⬩ merchandise

Entry preview:

Hig férdun, sum tó his túne, sum tó his manggunge (negotiationem), Mt. Kmbl. 22, 5. Se færþ embe his mangunge (cf. sume tó heora ceápe, l. 9), Homl. Th. i. 524, 12

ge-wrixl

(adj.)
Grammar
ge-wrixl, adj.
Entry preview:

Stemnum (v. stefn a turn ) gewrixlum, 3001. v. ge-wrixlic. vicarious. v. ge-wrixl(e); <b>V a, b</b> Mid ge-wrix[l]ere (gewrislre, Hpt. Gl. 460, 51) vicaria (litterarum relatione ), An. Ox. 2310

for-trúwian

(v.)
Grammar
for-trúwian, [-trúwan]; p. trúwde ; pp. trúwed
Similar entries
(cf. fortrúwed-nes)
Entry preview:

Ðá fortrúwdes ðú ðé for ðǽm habeas fiduciam in pulchritudine tua, 463, 25. Ðæt hié ðencen tó him selfum and ne fortrúwigen hié for óðerra monna weorcum ut ad suum cor redeant, et de alienis actibus non praesumant, 231, 12. Add:

ge-beorhtian

(v.)
Grammar
ge-beorhtian, p. ode; pp. od [ge-, beorhtian to shine, brighten]

To make bright ⬩ brighten ⬩ glorify ⬩ clārĭfĭcāre

Entry preview:

To make bright, brighten, glorify; clārĭfĭcāre Ðú Fæder, gebeorhta me mid ðé sylfum clārĭfĭca me tu, Pater, ăpud temetipsum, Jn. Bos. 17, 5

Linked entry: beorhtian