Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ele-berge

(n.)
Grammar
ele-berge, an; f. [ele oil; berge = berie a berry]

An olive, the fruit of an olive-tree ŏlīva

Entry preview:

Syndon bearn ðíne swá swá nywlícra elebergena oððe guógaþ elebeáma sunt fīlii tui sīcut nŏvellæ ŏlīvārum, Ps. Lamb. 127, 3.He úteóde on ðæne múnt Oliuarum, ðæt is Elebergena egressus ībat in montem Ŏlivārum, Lk. Bos. 22, 39

ceddran

Entry preview:

þǽre glédan spearcan tó mínre tungan gebringan, and þæs dumbes múðes ceddran æthrínan ( the passage seems based on Is. 6. 6, 7: Unus de seraphim, et in manu ejus calculus, quem forcipe tulerat, ... et tetigit os meum, et dixit: Ecce tetigit hoc labia tua

Linked entry: ǽeder

hago-spind

(n.)
Grammar
hago-spind, m. n. ? l. n.
Entry preview:

and add Feger is leúr ł higospind ðín pulchra est gena tua, Rtl. 4, 1. Heagospind genae, Wrt. Voc. ii. 41, 21. Heagospinnum genis, Lch. i. lxx, 5, : lxxiv, 6. Heagaspen genas, Wrt. Voc. ii. 109, 62. Haguspind oððe þunwange malas, 57, 30.

míl

Entry preview:

Wæs se mere mid wudu beweaxen míle brǽdo erat circumdatum silua mille passus tum patens, 12, 8. For unfriðe man mót freólsǽfenan nýde fulfaran betweónan Eferwíc and six míla gemeta, Ll. Th. ii. 298, 27. Add

BÉN

(n.)
Grammar
BÉN, gen. dat. béne; acc. bén; pl. pl.nom. béna, béne; f.

A prayingprayerpetitionan entreatya deprecationsupplicationdemandboneBOONdeprecatiooratioprecespostulatio

Entry preview:

Ðín bén-ys gehýred exaudita est deprecatio tua Lk. Bos. 1, 13. Ic underféng ðíne béne suscepi preces tuas Gen. 19, 21. Hí heom ðæra béna forwyrdnon they gave to them a denial of their requests Ors. 2, 2; Bos. 40, 34.

Linked entry: ge-bén

ge-flíman

Entry preview:

Hé gefeaht wiþ Gotan and gefliémed wearð, and bedrifen on ánne tún, S. 292, I. Grendel wérigmód on weg þanon . . . fǽge and geflýmed feórlastas bær, B. 846.

mid-siðian

(v.)
Grammar
mid-siðian, p. ode

To accompany

Entry preview:

To accompany Hú ne midsíðgadest ðú comitarisne ? Midsíðige comitatur, sequitur, Wrt. Voc. ii. 132, 34-38. Midsíðudu comitata, 23, 39

pening-wǽg

(n.)
Grammar
pening-wǽg, e; f.
Entry preview:

A penny-weight Wið lúsum; cwic seolfor and eald butere; án pening seolfres, and peningwǽge buteran, Lchdm. ii. 124, 24

Linked entry: wǽg

ǽ-bebod

(n.)
Grammar
ǽ-bebod, es; n.

Lawinjunction of the lawcommandlexlegis mandatum

Entry preview:

Law, injunction of the law, command; lex, legis mandatum Ðú me ǽbebod ǽrest settest tu legem posuisti mihi, Ps. Th. 118, 102

gebeorh-stów

(n.)
Grammar
gebeorh-stów, e; f.

A place of refugerefŭgium

Entry preview:

A place of refuge; refŭgium Ðú eart mín gebeorhstów on mínum earfoðum tu es mihi refŭgium a pressūre, Ps. Th. 31, 8

ge-búgan

(v.)
Grammar
ge-búgan, p. ic, he -beág, -beáh, ðú -buge, pl. -bugon; impert. -búh, pl. -búgaþ; pp. -bogen [ge-, búgan to bow] .

To bowbow down oneselfbendsubmitturnturn awayrevoltse flectĕreinclīnārecurvāredeclĕnāretransfŭgĕreTo bow toturn towardsinclīnāre ad

Entry preview:

To bow or bow down oneself, bend, submit, turn, turn away, revolt; se flectĕre vel inclīnāre, curvāre, declĕnāre, transfŭgĕre He cwæþ ðæt he wolde to fulluhte gebúgan he said that he would submit to baptism, Homl. Th. ii. 26, 10 : Boutr.

ge-beorhtian

(v.)
Grammar
ge-beorhtian, p. ode; pp. od [ge-, beorhtian to shine, brighten]

To make brightbrightenglorifyclārĭfĭcāre

Entry preview:

To make bright, brighten, glorify; clārĭfĭcāre Ðú Fæder, gebeorhta me mid ðé sylfum clārĭfĭca me tu, Pater, ăpud temetipsum, Jn. Bos. 17, 5

Linked entry: beorhtian

a-gytan

(v.)
Grammar
a-gytan, -gitan; p. -geat, pl. -geáton; pp. -gyten, -giten [a from, gitan to get]

To discoverknowunderstandconsidercognoscereintelligeredeprehendere

Entry preview:

Gecýðnyssa ðíne ic ageat testimonia tua intellexi, Ps. Spl. 118, 95, 99: 48, 12. Gif ðonne ǽni-man agiten wurþe if then any one be found, L. N. P. 48; Th. ii. 296, 27

Linked entries: a-geat a-gitan

fót-swæþ

(n.)
Grammar
fót-swæþ, gen. -swæðes; pl. nom. acc. -swaðu; n: fot-swaðu, e; f.

A foot-tracefoot-printpĕdis vestīgium

Entry preview:

Ðíne fótswaða nǽron oncnáwene vestīgia tua non cognoscentur, Ps. Lamb. 76, 20

huntung

(n.)
Grammar
huntung, e; f.

Hunting

Entry preview:

Ic sylle cync swá hwæt swá ic gefó quid facis de tua vexatione? Ego do regi quicquid capio, 25-7. Of huntungum de venationibus, Rtl. 118, 39

or-ildu

(n.)
Grammar
or-ildu, (o); f.
Entry preview:

Á ic wundor ðín weorðlíc sægde and ic ðæt wið oryldu áwa fremme usque nunc pronuntiabo mirabilia tua, et usque in senectam et senium, Ps. Th. 70, 16

Linked entries: or-eldo or-yldu

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ede
Entry preview:

Hí ðá geweredon tó sumre tíde wið Pehtum turn inito ad tempiis foedere cum Pictis, Sch. 42, 21

mangung

(n.)
Grammar
mangung, e; f.

Tradetrafficbusinesscommercedealingmerchandise

Entry preview:

Hig férdun, sum tó his túne, sum tó his manggunge (negotiationem), Mt. Kmbl. 22, 5. Se færþ embe his mangunge (cf. sume tó heora ceápe, l. 9), Homl. Th. i. 524, 12

ge-wrixl

(adj.)
Grammar
ge-wrixl, adj.
Entry preview:

Stemnum (v. stefn a turn ) gewrixlum, 3001. v. ge-wrixlic. vicarious. v. ge-wrixl(e); <b>V a, b</b> Mid ge-wrix[l]ere (gewrislre, Hpt. Gl. 460, 51) vicaria (litterarum relatione ), An. Ox. 2310

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Th. 1305 ; B. 650. of the coming of times or seasons, of the passage of time Ðæs scríð ymb seofon niht Weódmónaþ on tun, Menol, Fox 270 ; Men. 136. Dagas forþ scridun, Exon. Th. 160, 12 ; Gú. 942.