wǽg
- noun [ feminine ]
-
Byrðen oððe wǽg
pondus,
- Ælfc. Gr. 9, 32 ;
- Zup. 58, 17 note.
-
Genim ðære ylcan wyrte ánre tremesse wǽge,
- Lchdm. i. 72, 11.
-
Genim twéga trymessa wǽge,
- 70, 15.
-
Þreóra trymessa wǽge,
- 72, 26: 74, 4.
-
Habbaþ emne wǽga
aequa sint pondera,
- Lev. 19, 36.
-
Án wég spices and céses,
- Cod. Dip. Kmbl. i. 312, 8.
-
Selle mon uuége cǽsa,
- 293, 11. .i. wége césa, .i. wége speces, 296, 35.
.ii. wéga spices and céses, 299, 18. .iii. wéga, 311, 3.
-
Ða gewunelícan wǽge (pensum) heora ðeówdómes hig náteshwón forgímeleásion,
- R. Ben. 78, 11.
-
On wǽge beóð áwegene
statera ponderabuntur,
- Scint. 97, 7.
-
Weh on wǽge,
- Lchdm. i. 374, 15.
-
Gelícere wáge
aequa bilance,
- Hpt. Gl. 512, 76.
-
Tó wége ł tó disce
ad mensam,
- Lk. Skt. Lind. Rush. 19, 23.
-
Ðonne man sett ða synne and ða sáwle on ða wǽge,
- Wulfst. 240.
-
Wǽga trutina ... lytle wǽga momentana vel statam,
- Wrt. Voc. i. 38, 38, 42.
- A. R. 372, 7.
- Rel. Ant. i. 70, 22.
- Piers P. 5, 93.
- A. R. 60, 10.
- Ayenb. 256, 6-10.
Bosworth, Joseph. “wǽg.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/34253.
Checked: 2