still
Entry preview:
Wæs se forma hlýp . . . wæs se óðer stiell . . . se þridda hlýp . . . se feórða stiell, Exon. Th. 45, 7-33 ; Cri. 715-728. v. stellan to leap
under-stregdan
to under-strew
Entry preview:
to under-strew Hé wæs nacod and on carcern onsænded, and ðǽr wæs understregd mid sǽscellum and mid scearpum stánum he was stripped and sent to prison, and there had sea-shells and sharp stones strewed under him, Shrn. 51, 13
hyse-rinc
Entry preview:
A young man Adam wæs swíðe weorðlic hise-rinc þá hine God ǽrest gehíwad hæfde tó mænniscum gesceape on þrý-tiges wintres ylde, Angl. xi. 2, 25. Wæs sum hysering ( adolescens ) in þám mynstre . . . Þysum cnihte seócendum, Gr. D. 338, 22
wédenheortness
Entry preview:
Add: of an animal Ꝥ hors wæs æfter þon stilre þonne hit wæs ǽr þǽre wédenheortnesse (wódnesse, v.l. ante illam insaniam). Se þegn geseah his hors ácyrred fram his wédenheortnesse (wódnesse, v.l. a sua vesania), Gr. D. 78, 12-17
up-wæstm
growth upwards ⬩ stature
Entry preview:
growth upwards, stature Se cyningc hét bringan ísenne scamol; se wæs emnheáh ðæs mannes upwæstme; ðæt wæs twelf fæðma lang jussit rex fieri scamnum ferreum secundum statum ejus.
ge-rýde
Entry preview:
Smooth, easy, pleasant pi unc gerýde wæs, Ru. 64, 15
Linked entry: -rýde
hearpere
Entry preview:
Dauid . . . wæs under hiofenum hearpera mǽrost, Ps. C. 4. Add
mearh
Entry preview:
Wæl tósomne in heortes mærige, Lch. i. 374, 8. Add
hyngrig
Hungry
Entry preview:
Hungry Ic wæs hingcgrig esurivi, Mt. Kmbl. Lind. 25, 35
leósan
Entry preview:
Huberd wæs leósende þǽre wífmannefor his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633,26
bearn-eácnod
Entry preview:
pregnant Heó wæs bearneácnod of ðám Hálgan Gáste, Nap. 8
Baðan
Entry preview:
Wæs æt Baðum geréfa, Chr. 906; P. 94, 20. Add
hræd-líc
Quick ⬩ hasty ⬩ sudden ⬩ speedy ⬩ precipitate
Entry preview:
Quick, hasty, sudden, speedy, precipitate Hit wǽre tó hrædlíc gif hé ðá on cildcradole ácweald wurde it had been precipitate, had he been slain then in the cradle, Homl. Th. i. 82, 28.
sǽ
Entry preview:
Add Wæs gecweden tó ðǽre byrig ðe Sídón hátte, sió stód bí ðǽre sǽ: 'Ðiós sǽ cwið ðæt ðú ðín scamige.' Swelce sió burg wǽre ðurh ðæs sǽs stemne tó scame geworden, Past. 409, 32-35. Ofer sę́as hé gestaðolode hié, Ps. Vos. 23, 2.
ge-dreóg
Entry preview:
. ; (Take here <b>ge-dreóh</b> in Dict.) of animals, gentle, tame; mitis Hé áwrát Crístes róde tácen on þæs horses heáfde and ealle his réðnysse áwende on geþwǽrnysse, swá þæt hit wæs stillre and gedreóhre (mitior) þonne hit wǽre ǽr þǽre
on-sígan
of gentle, gradual movement, to sink, decline, descend ⬩ of violent movement
Entry preview:
Hé bodode ðæt him wæs Godes grama onsígende, 246, 17. Mé wæs onsígende se stranga wynd, St. And. 28, 13. Onsígendum ingruenti, Hpt. Gl. 503, 32
mynster
Entry preview:
Wæs se abbud gehádod tó þǽm mynstre þe Eádgár cyning mid munecum gesette, Lch. iii. 438, 26. Þes þeáw lange on Angelcynnes mynsterum forþweard wæs, 434, 20. Hé began georne mynstera wíde geond his cyneríce tó rihtlǽcynne, 440, l.
for-liden
Much-travelled
Entry preview:
Much-travelled, that has travelled far and wide Se ilce Nathan wæs forliðen (cf. gelyðen, 26, 13), þæt hé wæs gefaren fram ǽlcen lande tó óðren, and fram sǽ to sǽ, swá þæt hé hæfde ealle eorðe gemǽren þurhfaren, St. A. ix. 11
wæscestre
Entry preview:
One who washes. used of a man Iobinus wæs mín wæscestre (fullo), Gr. D. 191, 23 : 192. of a woman Hé wæs lufigende his wæscestran (presbyteram) swá swá his ágne swuster . . . þá þá hine geseah seó his wæscestre, Gr. D. 276, 1-14
ge-styrian
Entry preview:
Gestyred wæs (commota est) all ðiú ceaster, Mt. L. 21, 10. Mið miltheortnisse gestyred wæs (motus est), Lk. L. 15, 20. Gestyred wæs (turbatus est), and ondo gefeóll ofer hine, Lk. L. R. l, 12.