snér
The string of a musical instrument ⬩ filum, lineolus ⬩ a twisted rope ⬩ a (twisted) basket
Entry preview:
The string of a musical instrument Snér fidis Txts. 115, 148. Gellende snér Exon. Th. 353, 40; Reim. 25. Snellíce snére wrǽstan 332, 9; Vy. 82
Linked entry: snearu
spearcian
To sparkle ⬩ emit sparks ⬩ scintillo
Entry preview:
To sparkle, emit sparks Hé sweartade (spearcade?) ðonne hé spreocan ongan fýre and áttre, Cd. Th. 269, 24; Sat. 78. Sparcendum scintillante, Hpt. Gl. 501, 5
ge-súpan
To sup ⬩ sip ⬩ suck up ⬩ absorb ⬩ absorbēre
Entry preview:
To sup, sip, suck up, absorb; absorbēre Wén is ðæt hí us woldan wætre gelíce sóna gesúpan forsĭtan vĕlut aqua absorbuissent nos, Ps. Th. 123, 3
hlǽnnes
Leanness
Entry preview:
Leanness Hlǽnnes macies vel tabitudo, Ælfc. Gl. 89; Som. 74, 104; Wrt. Voc. 51, 17. Módes hlǽnnys leanness of the mind, Homl. Th. i. 522, 31
swiftlere
A slipper, shoe
Entry preview:
A slipper, shoe Swiftlere suptularis (suptalaris), swiftlæras suptalares, Ælfc. Gl. Zup. 314, 15. Swyftleras subtalares, Coll. Monast. Th. 27, 31. Swifteleares, Wrt. Voc. i. 26, 19
Linked entry: swyftlere
fréfrend
Entry preview:
Paraclitus, þæt is Fréfrigend, Hml. Th. i. 550, 31. Hér is se fréfrigend úres geswinces and weorces, 560, 34: 562, 18. Take here fréfriend, and add
stirfig
Pertaining to an animal that has died
Entry preview:
Pertaining to an animal that has died Gif hwá ete styrfig flǽsc si quis carnem morticinam ederit, L. Ecg. P. iv. 27; Th. ii. 212, 17
Linked entry: styrfig
á-sincan
to sink down
Entry preview:
to sink down Bufon ðám wætere ðǽr þæt ísen ásanc, Hml. Th. ii. 162, 13. Tóbærst seó eorðe and ꝥ tempi ásanc, Hml. S. 4, 378
atollíce
Horribly
Entry preview:
Horribly Hé wæs atelíce hreóflig, Hml. Th. i. 122, 17. Atelícor, 23. Hwæt is atelícor geðúht on menniscum gecynde þonne is ðæs hreóflian líc?, 336, 31
an-gin
A beginning ⬩ attempt ⬩ resolve ⬩ purpose ⬩ design ⬩ undertaking ⬩ opportunity ⬩ initium ⬩ principium ⬩ conatus ⬩ inceptum ⬩ cœptum ⬩ occasio
Entry preview:
A beginning, attempt, resolve, purpose, design, undertaking, opportunity; initium, principium, conatus, inceptum, cœptum, occasio Ǽlc angin every beginning, Bt. 5, 3; Fox 12, 18. Ðis synd sára angin initium dolorum hæc, Mk. Bos. 13, 8. Se ána Scyppend
be-fóran
BEFORE ⬩ ante ⬩ coram ⬩ præ ⬩ BEFORE
Entry preview:
Grammar be-fóran, DAT. BEFORE; ante, coram, præ He swíðe oft befóran fremede folces rǽswum wundor æfter wundre he very often performed before the princes of the people miracle after miracle, Andr. Kmbl. 1237; An. 619. Ealdormen héredon híg befóran him
for-swerian
To FORSWEAR ⬩ to swear falsely ⬩ perjure ⬩ ejūrāre ⬩ pējĕrāre
Entry preview:
To FORSWEAR, to swear falsely, perjure; ejūrāre, pējĕrāre He sigewǽpnum forsworen hæfde he had forsworn martial weapons, Beo. Th. 1613; B. 804. Ic forswerige pējĕro, Ælfc. Gl. 84; Som. 73, 98; Wrt. Voc. 49, 6. Ne forswere ðú non perjūrābis, Mt. Bos.
gé
ye ⬩ you ⬩ vos ⬩ ύμεîs; ⬩ your ⬩ of you ⬩ vestrum ⬩ vestri ⬩ ύμŵν ⬩ to you ⬩ vobis ⬩ ύμîν ⬩ you ⬩ vos ⬩ ύμâs ⬩ thou
Entry preview:
ye, you; vos, ύμεîs; your, of you; vestrum vel vestri, ύμŵν;to you; vobis, ύμîν; you; vos, ύμâs; thou Ne ondrǽde gé fear ye not, Mt. Bos. 10, 28. Gé ðe on húse standaþ you who stand in the house; tu qui stătis in dŏmo, Ps. Th. 133, 2. Gebíde gé on beorge
hreówsian
To be sorry ⬩ grieve ⬩ repent ⬩ do penance
Entry preview:
To be sorry, grieve, repent, do penance Ðæt hé ǽfre ne beþence ymbe ða hreówsunge ðe hé ǽr hreówsade deque pœnitentia qua antea pœnituit nunquam cogitare, L. Ecg. P. i. 7; Th. ii. 174, 26. Hire sint forgifena swíðe manega synna forðæmðe hió swíðe hreówsade
Linked entry: hrýwsian
mǽg-wlite
Appearance ⬩ form ⬩ species ⬩ species ⬩ forma ⬩ aspectus
Entry preview:
Appearance, form, species; species, forma, aspectus Mégwlit aspectus, Mt. Kmbl. Lind. 28, 3. Mǽgwlit (mégwlitt, Rush) onsióne his species vultus ejus, Lk. Skt. Lind. 9, 29. Tó mǽgwlite andgytes ad formam sensus, Bd. 5, 24; S. 647, 34. Ðæt ðú meahte mínum
Linked entry: scír
ge-wrecan
To wreak ⬩ avenge ⬩ revenge ⬩ punish ⬩ ulcisci ⬩ vindĭcāre ⬩ pūnīre
Entry preview:
To wreak, avenge, revenge, punish; ulcisci, vindĭcāre, pūnīre Gebeótode Cirus ðæt he his þegen gewrecan wolde Cyrus threatened that he would avenge his officer, Ors. 2, 4; Bos. 44, 4: Cd. 64; Th. 77, 13; Gen. 1274. Ic heora unriht gewrece egsan gyrde
ge-wylde
Subject ⬩ under one's power or control ⬩ in one's possesion
Entry preview:
Subject, under one's power or control, in one's possesion Him wæs gelíce gewylde his wynstre and his swíðre utraque manu pro dextra utebatur, Jud. 3, 15. Nis us nán lim swá gewylde to ǽlcum weorce swá us sind úre fingras we have no limb so at our disposal
ge-belgan
To make one angry ⬩ irritate ⬩ enrage ⬩ īra se tumefăcĕre ⬩ irrītāte ⬩ exaspĕrāre ⬩ To anger ⬩ incense ⬩ irrītāre ⬩ exaspĕrāre ⬩ To be angry ⬩ indignāri ⬩ irasci
Entry preview:
v. reflex. acc. [ge, and belgan to irritate] To make one angry, irritate, enrage; īra se tumefăcĕre, irrītāte, exaspĕrāre Se wísa Catulus hine gebealg the wise Catulus made himself angry, Bt. 27, 1; Fox 94, 32. Ðá gebealh he hine tunc ille indignātus
Linked entries: ge-bealg ge-bilegan ge-bolged ge-bolgen ge-bylgan
ge-bletsian
To bless ⬩ consecrate ⬩ benedīcĕre ⬩ consecrāre
Entry preview:
To bless, consecrate; benedīcĕre, consecrāre Ic ðé gebletsige benedīcam tibi, Gen. 12, 2, 3: 17, 16. Ic wát, ðæt se biþ gebletsod, ðe ðú gebletsast nōvi ĕnim, quod benedictus sit, cui benedixĕris, Num. 22, 6. Gebletsode Romulus mid his bróðor blóde ðone
ge-hwylc
Each ⬩ every one ⬩ all ⬩ whoever ⬩ whatever ⬩ quisque ⬩ unusquisque
Entry preview:
Each, every one, all, whoever, whatever; quisque, unusquisque Gé gehwilce uncóðe gehǽldon ye healed every disease, Homl. Th. i. 64, 23. Of gehwilcum burgum from every city, 86, 29. Nú smeádon gehwilce men now some men have enquired, ii. 268, 7. Dǽda