Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sigor-leán

(n.)
Grammar
sigor-leán, es ; n.
Entry preview:

A reward of victory, prize Dryhten hyre ( Judith ) geaf sigorleán in swegles wuldre, Judth. Thw. 26, 26 ; Jud. 345. Sigorleán sécan, Exon. Th. 154, 29 ; . 850 : 184, 14 ; . 1344. Sigorleán habban, Elen. Kmbl. 1246 ; El. 623.

Linked entry: sige-leán

ange

(adv.)
Entry preview:

Dele all but passage from Orosius, and substitute: <b&gt;anga</b&gt; (onge, ænge); adv. Anxiously, painfully, with anxiety Blind sceal his eágna þolian . . . þæt him biþ sár in his móde, onge þonne hé hit ána wát, Gn. Ex. 42.

earn-geáp

Grammar
earn-geáp, earn-geát.
Entry preview:

Substitute: <b&gt;earn-geáp,</b&gt; -geát, -geúp, -geót a vulture Earngeát, -geót, aerngeúp, arngeús arpa, Txts. 38, 40. Earngeát arapa, 43, 232. Earngeáp vultur, Wrt. Voc. i. 29, 51. Earngeáp (-geát, Wülck. Gl. 284, 2) arpa, 62, 2.

þearfa

(adj.)
Grammar
þearfa, adj.
Entry preview:

destitute of, needing (with gen.) Hrægles þearfa ic wreó mé wǽda leásne, Cd. Th. 53, 25; Gen. 866. [Goth. þarba (with gen.).] the word is generally used substantively, a needy, poor person Ðearfa pauper, wædla egenus, Wrt. Voc. i. 74, 21.

Linked entry: EARM

drugaþ

(n.)
Grammar
drugaþ, f. l. drúgaþ; m., and add , drúgoþa, an; m.
Entry preview:

drought Drúgoða eów cymð, þonne rénas behófedan, Wlfst. 297, 10. Drúgaþe (-a ?), Wrt. Voc. i. 53, 43. a dry place Hí dweledon on wéstene on drúgoþe erraverunt in solitudine in inaquoso, Ps. L. 106, 4

scippend

Entry preview:

Th. i. 16, 21. v. frum-, ge-scippend

réðra

(n.)
Grammar
réðra, -an; m.

An oarsmansailorrower

Entry preview:

Gr. 7; Som. 6, 43. Réðra remex, 9, 61; Som. 13, 47 : Wrt. Voc. i. 48, 9 : 63, 77. Roeðra, ii. 119, 3. Roedra, Ep. Gl. 22 d, 25

Linked entry: róðer

CEÁP

(n.)
Grammar
CEÁP, es; m.

cattlepecusSaleable commodities, price, sale, bargain, business, marketpretium, negotium, pactio,venditio, forum

Entry preview:

. 1772: 90; Th. 112, 28; Gen. 1877.

Linked entry: cép

wíglung

(n.)
Grammar
wíglung, , e; f.

Divinationsoothsayingsorceryaugury

Entry preview:

Ne gýman galdra ne ídelra hwata, ne wígelunga ne wiccecræ fta, Wulfst. 40, 14. cépaþ dagas and mónðas mid ýdelum wíglungum (Gal. 4, 10), Homl. Th. i. 102, 19, Ii, 15: Homl. Ass. 28, 99.

Linked entry: wílung

fǽrunga

(adv.)
Grammar
fǽrunga, fǽrunge; adv.

Suddenly, quickly, by chance sŭbĭto, repente, forte

Entry preview:

Gr. 38; Som. 41, 28: Jos. 9, 7. Fǽrunge astorfen sīdĕrātus vel ictuatus, Ælfc. Gl. 114; Som. 80, 29; Wrt. Voc. 61, 9

ful-trúwian

(v.)
Grammar
ful-trúwian, p. ode; pp. od

To trust fully inconfide inpĕnĭtus confīdĕre

Entry preview:

To trust fully in, confide in; pĕnĭtus confīdĕre Ic nát, hwí fultrúwiaþ ðam hreósendan wélan I do not know, why ye confide in these perishable riches, Bt. 26, 2; Fox 94, 7

mǽting

(n.)
Grammar
mǽting, e; f.

A dream

Entry preview:

A dream On xxii nihta seó mǽtinga biþ eall costunge full; ne biþ ðæt ná gód swefen, Lchdm. iii. 156, 7. mǽtinge míne ne cunnon, Cd. 179; Th. 224, 24; Dan. 141

þider-weard

Entry preview:

Add: where a verb of motion is implied Geseah hé olfendas þyderweard vidit camelos venientes procul, Gen. 24, 63. Ðá þá hé þágíta wæs feorron þyderweard adhuc longe positum, Gr. D. 37, 15

wiþerian

(v.)
Grammar
wiþerian, <b>.
Entry preview:

</b&gt; add Þá hé geseah ꝥ hé ne mihte wið wiþerian (wiðwiþerian ?; wiðstandan, v.l.) þæs hálgan mannes fremmingum cum se conspiceret ejus profectibus obviare non posse, Gr. D. 117, 19

rǽding

(n.)
Grammar
rǽding, e; f.
Entry preview:

Gr. 33; Som. 37, 14. Ðæs ðe ic on rǽdinge ne mihte fullíce ásmeágan, Wulfst. 65, 22. Beó ðú ábisgad ymbe rǽdinge attende lectioni, Past. 22, 1; Swt. 169,17. <b&gt;I a.

Linked entry: bóc-rǽding

leán

(n.)
Grammar
leán, es; n.

Rewardrecompenseremunerationrequitalretribution

Entry preview:

Se ðe ðæt gelǽsteþ him biþ leán gearo, Cd. 22; Th. 28, 14; Gen. 435. Him ðæs grim leán becom terrible retribution befel them for that, 2; Th. 3, 36; Gen. 46.

Linked entries: leahan be-leán

dráf

(n.)
Grammar
dráf, <b>. I.</b> driving. Take here Hml. Th. i. 502, 10 in Dict., and Bl. H. 199, 7. &para; the phrase dráfe drífan, C.D. iii. 450, 33, seems to refer to the transport of the lord&#39;s goods by vehicle which the geneát had to &#39;drive&#39;. Cf. drífan;
Entry preview:

III. and see lád. a drove [v. N.E.D. drove; I 3.] a road Of ðám hlince andlang dráfæ, C.D. v. 217, 6

ród

(n.)
Grammar
ród, e; f.
Entry preview:

Hǽt Pharao ðé áhón on róde ( in cruce ), Gen. 40, 19. nyþer of ðære róde, Mt. Kmbl. 27, 40. Ðone hig nýddon ðæt hé bǽre hys róde, 27, 32 : Jn. Skt. 19, 17. Hé ðǽr þreó métte róde ætsomne, Elen. Kmbl. 1665; El. 834. a crucifix. v. sweor-ród

Linked entries: róde-tácen coc-ród

tácnian

(v.)
Entry preview:

</b&gt; add :-- Hí tácniað mid ðǽm ðæt men scylen onscunien . . . Past. 449, 17. <b&gt;IV b.</b&gt; add :-- Ꝥ tácnaþ ꝥ hé sceal má þencan úp þonne nyþer, Bt. 41, 6; F. 254, 30. v. firen-tácnian (Ps. Rdr. 288, 21)

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Fox 486 ; Gn. C. 13. Leax sceal on wǽle mid sceote scríðan, 539 ; Gn. C. 40. Sægl ( the sun ) gewát under scríðan, Andr. Kmbl. 2913; An. 1459. Léton scríðan bronte brimþisan, Elen. Kmbl. 474 ; El. 237.