Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

treówlíce

(adv.)
Grammar
treówlíce, adv.

Faithfullytruly

Entry preview:

R. 218, 13. pouz ze be trewe of zowre tonge and trewliche wynne, Piers P. i. 177

warenian

(v.)
Grammar
warenian, warnian, wearnian ; p. ode.

To take heedbewarebe on guardto take heed ofguard againstabstain fromto take heed that something is not done, does not happento take heed that something does happenTo put on guardto warnto be on one's guardto look to one's selftake heed to one's selftake warningto keep something from a personto ward off

Entry preview:

To take heed, beware, be on guard Warniaþ and waciaþ uidete, vigilate, Mk. Skt. 13, 33.

hláf

breada loafcakebreadbreadmannacake

Entry preview:

Ben. 63, 1.

Linked entry: hláf-gang

ge-metgian

(v.)
Entry preview:

Gif hé cann gemetgian hwæt hine anhagige tó sellanne, hwæt hé healdan scyle si bene jus possidendi disponatur, Past. 341, 12. Godes gecorenra wuldor is gemetegod be heora geeanmngum, Hml. Th. i. 446, 9

ge-wriþen

(adj.)
Grammar
ge-wriþen, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Bound, obliged, under obligation to do Swá micele beón eádmódra gehwylc scyl of gyfe swá micele hyne gewriþenra ( obligatiorem ) beón besceáwað on ágyldendum gesceáde, Scint. 155, 7. Gewriþenre, 21, 2

fúhtiende

(v.; adj.)
Grammar
fúhtiende, fúhtian; p. ode

To become moist

Entry preview:

To become moist Þá ðá þurh híwunge beóð swá hole swá hreód . . ., and þá ðe fúhtigende beóð on fúlre gálnesse, on swylcum se deófol macað his wnnunge, Nap. 26. Substitute:

a-bogen

(v.; part.)
Grammar
a-bogen, pp. of a-búgan, -beógan

bowed

Entry preview:

bowed; to bow, bend

bere

(n.)
Grammar
bere, an; f.

A female bearursa

Entry preview:

A female bear; ursa

húru

(adv.)
Grammar
húru, adv.

At leastat all eventsat any ratein any casehoweverevenyetonlyindeedcertainlyespecially

Entry preview:

Be emnihte oððe húru be ealra hálgena mæssan by the equinox or in any case by Allhallows' mass, L. Eth. ix. 9; Th. i. 342, 22. Eallum cristenum gebyreþ ðæt hí riht lufian and húru [ certainly ] gehádode men scylon á riht rǽran, L. I.

Linked entry: híru

ge-wit

(n.)
Grammar
ge-wit, -witt, es; n.

witssenses[right] mindmindintellectknowledgeunderstandingconsciousness

Entry preview:

Cyning geweóld his gewitte the king recovered consciousness, Beo. Th. 5399; B. 2703

Linked entry: wit

ríceter

(n.)
Grammar
ríceter, rícetere, es; n.

powerdominionrulegreatnessgloryviolenceforce

Entry preview:

Ben. 51, 12.

Linked entry: rícceter

dæg-fæsten

(n.)
Grammar
dæg-fæsten, es; n. [fæsten a fast]

A day's fastdiei jejunium

Entry preview:

A day's fast; diei jejunium Is se ǽresta lǽcedóm dægfæsten, ðæt mon mid ðý ða wambe clǽnsige, ðæt hió ðý ðe leóhtre sié the first remedy is a day's fast, that, with that, a man may cleanse the stomach, that it may be the lighter, L.

Linked entries: dæg-swǽsendo fæsten

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, p. -spæc, pl. -spǽcon; pp. -specen [for-, specan, sprecan to speak]

To speak in vainspeak negativelydenyfrustra dīcĕrenĕgāre

Entry preview:

Ne sý forspecen ne forswígod let it not be denied nor concealed, L. Ath. v. § 8, 9; Th. i. 238, 15

Linked entry: for-specan

freónd-lufu

(n.)
Grammar
freónd-lufu, e; f.

Friendly lovefriendshiploveintimacyamīcĭtiacārĭtasfamiliārĭtas

Entry preview:

Friendly love, friendship, love, intimacy; amīcĭtia, cārĭtas, familiārĭtas Saga ðæt ðú síe sweostor mín, ðonne ðé leódweras fricgen, hwæt síe freóndlufu uncer twega say that thou art my sister, when the men of the country ask thee what may be the intimacy

leóda

(n.)
Grammar
leóda, an; m.

A man

Entry preview:

Be leódan bygene concerning the sale of a man of one's own country, Th. i. 110, 1 note

Linked entry: land-leóda

lyffetere

(n.)
Grammar
lyffetere, es; m.

A flatterer

Entry preview:

Ðonne ádumbiaþ ða ýdelan lyffeteras then shall the vain flatterers be dumb, Homl. Th. ii. 570, 35. Faraþ tó ðám lyffeterum ðe eów ǽr leáslíce ólæhton go to the flatterers that before fawned on you falsely, 570, 23: i. 494, 10

Linked entry: lystere

bismer-líce

(adv.)

irreverentlyblasphemously

Entry preview:

Add: with ignominy Man sceal þá geoguðe lǽdan gehæft heánlíce and swá bysmorlíce bringan of heora éðle, Wlfst. 295, 18. irreverently, blasphemously Hí ic besencte on helle grund, forþan hig sprǽcon bysmorlíce be mé, Wlfst. 295, 30.

fíc

a figa fig-tree

Entry preview:

Be fíce de ficulnea, 21

gemynd-wirþe

(adj.)
Grammar
gemynd-wirþe, adj.
Entry preview:

Worthy to be had in remembrance, of persons Wé witon manige foremǽre and gemyndwyrþe weras forþ-gewitene þe swíþe feáwa manna á ongit, Bt. 19; F. 70, 12. of things, worthy of record Hé mé ealle ðá þe gemyndwurðe wǽron onsende ea mihi, quae memoria digna

ge-sǽlig

(n.)
Grammar
ge-sǽlig, es; m.
Entry preview:

Napier suggests that ge-sǽli should be read, and that the gloss belongs to fertur. Cf. fertur sǽd, An. Ox. 4, 2.]