Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-dimmian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ hí ná mid þrýstnesse hýrsumnysse gearnunge fordimmian ne praesumptione obedientiae meritum obnubilent, Angl. xiii. 383, 263. Þænne his mód ne feóndes hatunge byð fordimmode cum eius animus nec inimici odio fuscatur, Scint. 24, 19. Sé þe gaderað seolfer

for-drǽfan

(v.)
Grammar
for-drǽfan, p. de

To drivecompel

Entry preview:

To drive, compel to do or undergo Be ðon ðe mon tó ceápe fordrǽfe. Ðonne mon bið tyhtlan betygen and hine mon bedrífeð tó ceápe, Ll. Th. i. 140, 15

Linked entries: drǽfan for-drífan

for-drencan

Entry preview:

Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:

for-drugian

(v.)
Grammar
for-drugian, l. for-drúgian,
Entry preview:

Áwisnade ł fordrúgade aruit, Lk. L. 8, 6. On þǽre stówe wæs getácnod swilce fordrúwod burna, Hml. S. 23 b, 197. and add

for-dyslic

(adj.)
Grammar
for-dyslic, adj.

Very foolish

Entry preview:

Very foolish Is ꝥ þonne fordyslic geswinc, Bt. 18, 1; S. 42, 10

Linked entry: dys-lic

for-dyttan

Entry preview:

Add Fordytte obstruit, Wrt. Voc. ii. 115, 24. Fordyttat obtrudite, Germ. 398, 95. Fordyt oblitum, coopertum, 397, 378. in a literal, physical sense Þá geoniendan ceáfla þrotbollan fordytte hiulcos (i. apertos) faucium gurguliones oppilauit (i. obturauit

for-fæger

(adj.)
Grammar
for-fæger, adj.

Very beautiful

Entry preview:

Very beautiful, surpassingly fair Hé (the Phenix) hine forbærneþ and eft forfæger ediung úp áríseþ, E. S. viii. 479, 89

Linked entry: fæger

for-fang

Entry preview:

Huic libertati concede additamentum . . . mundbryche, burhbryce . . . forfænge . . . aliasque omnes leges et consuetudines quae ad me pertinent, Cht. Th. 411, 31. Add: ¶ for-fang occurs in a list of emoluments accruing to the king (Edward the Confessor

for-faran

(v.)

To perishTo destroyto blockade

Entry preview:

Add: intrans. To perish Þú wást ꝥ ic ne wiðsace ꝥ ic sylf ne forfare, Hml. S. 12, 194. Micel gesǽlð bið þé þæt þú on ðínre gesǽlðe ne forfare, Hml. Th. ii. 392, 33. Fýse hí man út of þissan earde, oþþe on earde forfaran hí mid ealle, Ll. Th. i. 378,

Linked entry: fór-faran

fór-faran

(v.)

Similar entry: for-faran

for-feallan

(v.)
Grammar
for-feallan, p. -feóll

overwhelm

Entry preview:

To destroy by falling, overwhelm Ðá cwóm micel snáw . . . Ðá ic þá unmǽtnisse ðæs snáwes geseah, ðá þúhte mé ꝥ ic wiste ꝥ hé wolde þá wícstówe forfeallan cadere immense ceperunt niues, quarum aggregationem metuens ne castra cumularentur, Nar. 23, 16

for-flígan

(v.)
Grammar
for-flígan, p. de
Entry preview:

To put to flight Forflýcð aginat, fugat, Hpt. 31, 16, 418

Linked entry: flígan

for-fylden

(v.)
Grammar
for-fylden, for-fyllan; p. de

To fill upstop upobstruct

Entry preview:

To fill up, stop up, obstruct Forfyldan obstrictas (for? obstructas), Wrt. Voc. ii. 65, 22. Substitute:

for-gǽgednys

Entry preview:

Bið seó ealde forgǽgednys geendod (ut consummetur praeuaricatio, Dan. 9, 24), Hml. Th. ii. 14, 12. Þurh heora ágene forgǽgednysse and ðwyrnysse, i. 112, 34. For heora forgǽgednissum pro suis excessibus, Hy. S. 65, 1. Ꝥæt folc for heora mándǽdum and forgǽgednyssum

for-gán

(v.)

to forgoto abstain fromgo withoutto abstain from

Entry preview:

to forgo. Add: to abstain from, not to use, go without, not to take Hé cuæð ðæt hit wǽre good ðæt mon foreóde flǽsc and wín bonum est non manducare carnem neque bibere uinum, Past. 319, 4. Hé eft ett þæt hé ǽr mid forhefednysse foreóde, Hml. Th. i. 180

Linked entry: for-gangan

for-gangan

(v.)

to forgoabstain from

Entry preview:

to forgo, abstain from Forgang þæt ic þé forbeóde. Hwæt mæg hit beón þæt þú forgán sceole? Ic ðé secge, forgang þú ánes treówes wæstm, Hml. Th. i. 14, 8-10. Forgang hwít abstine te ab albo, Ll. Th. ii. 132, 5. Forgange ꝥ wíf hire wer abstineat se mulier

Linked entry: for-gán

for-gebind

Similar entry: ge-bind

for-genge

(adj.)
Grammar
for-genge, adj.
Entry preview:

Going with difficulty(?); of an arrangement, hard to carry out, impracticable(?) Gyf hit on lencten gebyrige, ꝥ þæ þonne þǽre flǽscun geweorð on fisce gestriéne, búton ꝥ þis forgenge sié if it (the time for giving a contribution of food (including flesh

Linked entry: genge

for-georne

(adv.)
Grammar
for-georne, adv.

Very diligently

Entry preview:

Very diligently Geseó wé nú forgeorne, Bl. H. 111, 23

Linked entry: georne

for-gifan

to givebestowgrantdispenseto giveto giveto giveto give uphand overdeliver upcommitpracticeto give backrestoreto marryto grantpermitallowto grantto givecauseto forgive

Entry preview:

Add: to give, bestow, grant, dispense Gewelegade, forgæf donat, Wrt. Voc. ii. 141, 72. Forgeaf contulit, hié forgeáfan contulerunt, 24, 26, 7. Hwá mæg þám gýtsere genóh forgifan? Swá him mon máre selþ, swá hine má lyst, Bt. 7, 4; F. 22, 34. Forgyfende