Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-syndran

Grammar
á-syndran, (á-syndrian).

to separate objects already connectedto distinguishto exceptto place at a distanceto prevent intermixturekeep apartto prevent associationparticipationcut off

Entry preview:

Swá swíþor beóþ ásyndrode fram.

heard

firmsteadfastresoluteboldresoluteobduraterigidunyieldingoppressiverigorousstrictharsh

Entry preview:

Sume lét þreágan mid heardum broce alios duris agitari sinit, Bt. 39, 11; F. 228, 24. Longe ic wæs nú on ðǽm heardan campe, Bl. H. 225, 31. Hón on heardre hengene, Hml. Th. ii. 308, 30: Hml. S. 37, 101, 157.

ǽ-lǽrende

(v.; part.)
Grammar
ǽ-lǽrende, part.

Teaching the lawlegem docens

Entry preview:

Teaching the law; legem docens Siððan him nǽnig wæs ǽlǽrendra óðer betera since there was none other of those teaching the law better than he. Elen. Kmbl. 1009; El. 506

ágend-frió

(n.)
Grammar
ágend-frió, -freo; indecl. m.

An ownerpossessorpossessor

Entry preview:

An owner, possessor; possessor He agife ðam ágendfrió [ágend-freó MS. B.] ðone monnan let him give up the man to the owner, L. In. 53; Th. i. 136, 4

eáster-líc

(adj.)
Grammar
eáster-líc, eástor-líc; adj.

Easter, paschalpaschālis

Entry preview:

Easter, paschal; paschālis fóron to Hierusalem to ðam eásterlícan freólse they went to Jerusalem to the paschal feast. Lk. Bos. 2, 42: Homl. Th. ii. 32, 15: 284, I

feól-heard

(adj.)
Grammar
feól-heard, adj.

File-hardhard like a fileinstarlīmæ dūrus

Entry preview:

File-hard, hard like a file; instar, līmæ dūrus léton of folman feólhearde speru they let the file-hard spears from their hands, Byrht. Th. 134, 63; By. 108

for-slítan

(v.)
Grammar
for-slítan, p. -slát, pl. -sliton; pp. -sliten [slítan to tear]

To tear with the teethto devourmordĭcus lacĕrārecomĕdĕre

Entry preview:

To tear with the teeth, to devour; mordĭcus lacĕrāre, comĕdĕre Lét [wyrm] hiora wyrta wæstme forslítan he let [the worm] devour the fruit of their plants, Ps. Th. 77, 46

eallneg

(adv.)
Grammar
eallneg, adv.

Alwayssemper

Entry preview:

Always; semper Ðú eallneg siófodest ðæt eallneg nǽron on wíte thou always didst lament that they were not always punished, Bt. 38, 4; Fox 204, 10, 11. MS. Cot

Linked entry: ealneg

níþ-gæst

(n.)
Grammar
níþ-gæst, es; m.

A maliciousmalignant guest

Entry preview:

A malicious, malignant guest ðone níþgæst ( the dragon ) slóh, Beo. Th. 5391; B. 2699. Under níþgysta ( the devils who persecuted Guthlac ) nearwum clommum, Exon. Th. 134, 21; Gú. 511

scrudnung

(n.)
Grammar
scrudnung, scrutnung, e; f.
Entry preview:

Examination, investigation, enquiry began mid geornfulre scrudnunge smeágan and áhsian be ðám gebodum ðæs hálgan regules, Lchdm. iii. 440, 20. Tó ásmeáganne mid scrutniendre scrutnunge. Anglia viii. 302, 36

Linked entry: scrutnung

ge-dirnan

(v.)
Grammar
ge-dirnan, p. de; pp. ed

To concealkeep secretcēlāre

Entry preview:

To conceal, keep secret; cēlāre Se ðe forstolen flǽsc findeþ and gedirneþ he who finds stolen flesh and keeps it secret, L. In. 17; Th. i. 114, 2, note 1

ge-sencan

(v.)
Grammar
ge-sencan, p. -sencte; pp. -senct

To sink, drownsubmergĕre

Entry preview:

To sink, drown; submergĕre gesencte [synt] on ðære [MS. ðere] reádan sǽ [MS. sea] they are drowned in the Red sea, Cant. Moys. Ex. 15, 4; Thw. 15, 4

tallíce

(adv.)
Grammar
tallíce, adv.

In a way that deserves blame, reprehensibly

Entry preview:

Ne forseó gé Godes ðearfan, ðeáh ðe tállíce hwæt gefremman, Homl. Th. i. 332, 13

þe

(pronoun.)
Grammar
þe, <b>=se</b>,
Entry preview:

in Northern Gospels Ðe ł ipse, Mt. Kmbl. Lind. 15, 24. Ðe ilca ipse, 3, 4. Ðe ðe qui, 3, 2. Ðe Hǽlend, Jn. Skt. Rush. 4, 2, 6

un-geleáfullíc

(adj.)
Grammar
un-geleáfullíc, adj.

unbelievingincredulousunbelievableincredible

Entry preview:

unbelieving, incredulous Gif hwá ðises ne gelýfð ys ungeleáfulíc, Jud. 15, last line. unbelievable, incredible Ic wát ðæt hit wile ðincan swýðe ungeleáffullíc ungelǽredum mannum, Lchdm. iii. 270, 7

un-gerípod

(adj.)
Grammar
un-gerípod, adj.

Immaturepremature

Entry preview:

Immature, premature Unirípedes (deáþes) immaturae (mortis ), Hpt. Gl. 507, 38. On ungerípedum freódóme and unstæððigum þeáwum, Ælfc. T. Grn. 17, 12. forfleáh ungerípedan deáð, Homl. Th. i. 390, 31

Linked entry: ge-rípian

wíd-floga

(n.)
Grammar
wíd-floga, an; m.
Entry preview:

Oferhogode fengel ðæt ðone wídflogan weorode gesóhte, 4681; B. 2346

wídgalness

(n.)
Grammar
wídgalness, e; f.
Entry preview:

vastness, extensiveness Be ðære wídgal*-*nisse his síðfata and his fóra ðe ( Alexander ) geond middaneard férde, Nar. 1, 6. discursiveness, wandering Wídgalnys módes vagatio mentis, Greg. Dial. 2, 3

ymbe

(n.)
Grammar
ymbe, (imbe), es; m. (?)
Entry preview:

A swarm of bees Wið ymbe . . . forweorp ofer greót þonne swirman, and cweð: 'Sitte gé sigewíf . . .' Lchdm. i. 384, 18. ¶ Imbæs dæl occurs Cod. Dip. Kmbl. iii. 176, 20

ymb-hygd

(n.)
Grammar
ymb-hygd, f. n. : -hygdu ; f. (v. ofer-hygd)
Entry preview:

Care, anxiety Wiste úre se heofonlíca Fæder his ða leófan bearn on myclum ymbhygdum wæ-acute;ron æfter him; ðá wolde se Hǽlend hié áfréfran, Blickl. Homl. 131, 28