streáw-berige
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man fraga and óðrum naman streáwbergean nemneþ, Lchdm. i. 138, 20. Streówberge fraga. Wrt. Voc. i. 286, 4: ii. 36, 59. Stréuberie fascinium, stréuberian fraga, 38, 65, 66. Streáwberian wísan fraga, i. 79, 37.
á-wringan
Entry preview:
Þonne hió gesoden sié, áwring þá wyrt of, Lch. ii. 30, 24: 18, 13. Ele áwringan of byrgum, Gr. D. 250, 22. Tó áwringenne exprimendos (racemos ), Wrt. Voc. ii.79, 74. Wín of berium áwrungen, Hml. Th. ii. 168, 10. Fífleáfe áwrungenu, Lch. ii. 110, 19.
Linked entry: wringan
wríd
A shoot ⬩ stalk ⬩ plant ⬩ bush
Entry preview:
Genim ðysse wyrte wríd, 224, 1. Bedelf ǽnne wríd cileþenigin moran, iii. 38, 9
Linked entry: hæsel-wrid
bifung
Entry preview:
Wiþ hramman and wið bifunge, genime þás wyrte, Lch. i. 302, 8. Seó swuster eallum limum cwacode . . . hí þæt mihton tócnáwan on ðǽre swuster bifunge, Hml. Th. ii. 32, 21, 33. Add
nerian
To save
Entry preview:
To save Wyrd oft nereþ unfǽægne eorl if a man's death be not doomed, oft destiny saves him, Beo. Th. 1149; B. 572. Of neádum heora hé nerode ( eripuit ) hig, Ps. Spl. 106, 6. Hié hálig God nerede, Cd. Th. 84, 13; Gen. 1397: 90, 6; Gen. 1491.
ge-rád
Considered, instructed, learned, skilful, expert, prudent, suited, conditioned ⬩ consultus, consideratus, instructus, peritus, prudens, elegans, concinnus
Entry preview:
Gerád beón wiþ his wyrd to be suited to his fortune, Bt. 11, 1; Fox 32, 11. ¶ Ðus gerád, swá gerád such, of such sort, Jn. Bos. 8, 5: Deut. 4, 32: Basil admn. 2; Norm. 36, 30: Guthl. 3; Gdwn. 22, 2: Bt. 39, 11; Fox 230, 16.
ymb-ryne
Entry preview:
course of a moving body Wǽron sume gedwolmen ðe cwǽdon, ðæt ǽlc man beó ácenned be steorrena gesetnyssum, and þurh heora ymbryna him wyrd gelimpe, Homl.
ge-bregdan
Entry preview:
Th. i. 440, 19. to knot, bind Hé ne geliéfð ðæs grínes ðe hé mid gebrogden (-bróden) wyrð quo stranguletur laqueo non agnoscit, Past. 331, 20. to bring a charge against a person, braid (in upbraid) Se deófol wyle wið þínre sáwle campian and þé úp gebrédan
un-soden
Unsodden ⬩ unboiled
Entry preview:
Genim ða ylcan wyrte unsodene, i. 198, 15: Exon. Th. 488, 18; Rä. 76, 8
tó-slite
A rent ⬩ lear ⬩ laceration ⬩ wound made by scratching, cutting, or biting,
Entry preview:
A rent, lear, laceration, wound made by scratching, cutting, or biting, v. slítan, slite Gif hwá tóbrýsed sý, genim ðás wyrte . . . Eác swylce tóslite heó gehǽleþ, Lchdm. i. 122, 3
Linked entry: slite
gellet
A large vessel or cup ⬩ basin ⬩ alveus ⬩ pōcŭlum mājus
Entry preview:
A large vessel or cup, basin; alveus, pōcŭlum mājus Gescearfa ðás wyrto tosomne, dó on gellet scrape these herbs together, put them into a basin, L. M. 3, 48; Lchdm. ii. 340, 3
slǽp-leást
Entry preview:
Wið slǽpleáste, genym ðysse ylcan wyrte (poppy) wós, smyre ðone man mid; sóna ðú him ðone slép on senst. Lchdm. i. 158, 1
syde
Entry preview:
A decoction, the water in which anything has been seethed or boiled Ðysse sylfan wyrte syde ðære tóþa sár gelídigaþ, gyf hyne man swá wearmne on ðam múþe gehealdeþ, Lchdm. i. 280, 3
twi-scyldig
Entry preview:
Liable to a double penalty Gif se frigea cunnandæge wyrce ... þolie his freótes oþþe sixtig sciłł., and preóst sí twy-scildig, L. In. 3; Th. i. 104, 7. Cf. twi-gilde
wirming
Warming
Entry preview:
Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34
Linked entry: wærming
lifer-seóc
Entry preview:
Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13
weax-sealf
A salve made of wax
Entry preview:
Weaxsealf wiþ wyrme; weaxsealf; butere, pipor, hwít sealt, meng tósomne, smire mid, Lchdm. ii. 124, 11
Linked entry: weaxhláf-sealf
cappa
Entry preview:
Wyrpe him of heden oððe cappan cucullum vel cappam dejiciat, Ll. Th. ii. 140, 23
sige-fæst
Entry preview:
Þurh cynincges wísdóm folc wyrð gesǽlig, gesundful and sigefæst, L. I. P. 2 ; Th. ii. 306, 5. Hé ofslóh mid ðam sigefæstan here eall ðæt mennisc, Jos. 10, 40. Hí sigefæste ofer sǽ férdon, Bd. 1, 12 ; S. 481, 15.
dracentse
Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,
Linked entry: dracan blód