be-hættian
Entry preview:
Ox. 4466. to strip the skin from the head Þá cwelleras hine be-hættedon they pulled off the skin of his head with the hair (2 Maccabees 7, 7), Hml. S. 25, 126. Behættian, 116. v. hættian in Dict
Linked entry: hættian
be-cípan
to sell
Entry preview:
Ben. 136, 18. Þú becéptest ł þú sealdest vendidisti, Ps. L. 43, 13. Becýp (vende) eall þæt þú áhst, Mt. 19, 21: Scint. 59, 1. Gif man hwæt becýpan scyle . . . Gif hwylc neód sý tó becýpenne ǽnig þing, R. Ben. 95, 10, 16
Linked entry: be-cýpan
be-hófian
To have need of ⬩ to need ⬩ require ⬩ egere ⬩ indigere ⬩ Impersonally ⬩ it BEHOVETH ⬩ it concerns ⬩ it is needful or necessary ⬩ oportet ⬩ interest
Entry preview:
He mægenes behófaþ gódra gúþrinca he requires strength of good warriors Beo. Th. 5288; B. 2647 : Exon. 98 a; Th. 367, 1; Seel. 1.
Linked entries: a-behófian hófian be-héfe bi-hófian
be-lífan
To remain ⬩ abide ⬩ to be left ⬩ superesse ⬩ manere ⬩ remanere
Entry preview:
To remain, abide, to be left; superesse, manere, remanere Ne se rysel ne belífþ óþ morgen nec remanebit adeps usque mane Ex. 23, 18. He ána beláf ðǽr bæfta mansit solus Gen. 32, 24 : Ps. Spl. 105, 11.
be-smiþian
Entry preview:
Nim þás næglas and heó besmiþian hát on þínes sunu brídle take these nails and order them to be set in thy son's bridle (cf. þú þás næglas hát . . . on his brídels dón, El. 1175. The Emperour dyde doo sette the nayles in his brydel, H.
be-héfe
Entry preview:
Ben. 57, 17: 132, 4. Land ðæ him gehændre beó and behéfre terra quae eis uicinior sit uel utilior, C. D. v. 137, 21. Sélost and hire behéfast, Hml. S. 33, 252. Feówer þing synt ealra þinga behéfost þám árwyrðan men, Wlfst. 247, II.
ge-béd-man
A prayer-man ⬩ one whose duty it is to pray ⬩ one of the clergy ⬩ worshipper ⬩ ōrātor ⬩ adōrātor
Entry preview:
A prayer-man, one whose duty it is to pray, one of the clergy, worshipper; ōrātor, adōrātor He sceal hæbban gebéd-men and fyrdmen and weorcmen he must have prayer-men and soldiers and workmen, Bt. 17; Fox 58, 33, Sóþe gebéd-men gebiddap fæder on gáste
ge-béd-hús
A prayer-house ⬩ an oratory ⬩ house of prayer ⬩ orātōrium ⬩ dĕmus orātiōnis
Entry preview:
A prayer-house, an oratory, house of prayer; orātōrium, dĕmus orātiōnis Habbaþ ða wíc gebéd-hús the dwellings have a prayer-house, Bd. 5, 2; S. 614, 33. Mín hús biþ genemned gebéd-hús dŏmus mea dŏmus orātiōnis vocābitur, Mk. Bos. 11, 17. Godes cyrce
be-leógan
To belie ⬩ deceive by lies ⬩ fallere
Entry preview:
To belie, deceive by lies; fallere Belogen beón falli Gr. Dial. 1, 14
be-hringed
Entry preview:
Substitute: <b>be-hringan;</b> p. de; pp. ed To surround, encircle On mínum earfoþum þe mé habbað útan behringed a pressura quae circumdedit me, Ps. Th. 31, 8. Behrincged, 48, 5. Burh útan behringed mid feóndum, 17, 28.
be-nídan
Entry preview:
Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]
be-windan
girdle ⬩ encircle ⬩ surround
Entry preview:
Ben. 102, 14. Hét bewindan heora handa mid flexe, Hml. S. 4, 392. He forðférde, and his lie bewunden læg, Hml. Th. ii. 24, 22. þé God hæfde wære bewunden God had kept thee on every side, An. 535.
be-hwyrfan
to treat ⬩ direct ⬩ exercise ⬩ practice ⬩ tractare ⬩ exercere
Entry preview:
Ben. 32
be-þurfan
Entry preview:
Geleánað hé hit ús, þǽr wé betst beðurfon when it best serves our needs, Wlfst. 41, 2 : 56, 23: 111, 14. þá þe dǽdbóte ne beðurfon (sé ðe (ðá ðe, L. ) nebiðorfeð tó hreównise, R.) qui non indigent poenitentia, Lk. 15, 7.
be-grynian
To ensnare ⬩ entrap ⬩ illaqueare ⬩ irretire
Entry preview:
To ensnare, entrap; illaqueare, irretire Ðæt híg swá beón begrynode ut sic irretientur Coll. Monast. Th. 21, 17
be-sprecan
mention ⬩ to claim ⬩ To complain of ⬩ blame ⬩ To complain
Entry preview:
Cf. be-secgan, I: Hit is ús swíþor bismre gelíc þæt wé þæt besprecað erubescant de recordatione praeteritorum, Ors. 3, 11; S. 152, 30. Hé begeat sumne ðe hine bespræc tó ðám cásere, Hml.
be-sprengan
Entry preview:
Add:: to bespatter ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde ne plantas humidior uia spargat , Chrd. 64, 36
be-filgan
To follow after ⬩ pursue ⬩ insequi
Entry preview:
To follow after, pursue; insequi Wolde me befilgende beón mid sáre voluit me insequi cum dolore, Bd. 4, 19; S. 589, 28, note
Linked entry: be-fylgan
be-smítan
Entry preview:
Hié beóþ besmitene mid firenluste, Bl. H. 25, 8. Besmite*-*num pullis (palmis ), Wrt. Voc. ii. 92, 52
be-grípan
Entry preview:
Hig be-gripon (coeperunt) míne sáwle, 58, 4. Gif seó sáwul mid leahtrum begripen bið, Hml. Th. i. 122, 24. ꝥ wíf in argscipe begrippene mulierem in adulterio reprehensam. Jn. p. 5, 8. to reprehend Begripen (increpuerunt) mé lendene míne, Ps. Spl.