ofer-druncen
Entry preview:
Ic fela dyde þæs ðe ic dón ne sceolde . . . on oferǽte and on oferdruncenne, Angl. xi. 102, 64. On oferdruncne, 99, 78. Beorge manna gehwylc wið oferdruncen him georne, Wlfst. 103, 8. Add
worn
A swarm ⬩ band ⬩ Jlock ⬩ crowd ⬩ multitude ⬩ many ⬩ a great number ⬩ a great quantity ⬩ much ⬩ many
Entry preview:
Hé ðæs wítes worn gefélde he felt the multitudinous pain, Cd. Th. 269, 23; Sat. 77. Hé worna fela sorge gefremede, yrmðe, Beo. Th. 4011; B. 2003
Linked entry: weorn
ofer-hebban
to pass by, neglect, omit ⬩ praeterire, transire
Entry preview:
Ic wát ðæt ic his sceal fela oferhebban ego cogor fateri me praeterire plurima, Ors. 1, 8; Swt. 42, 1. Hit þencþ fela gódra weorca tó wyrcanne, gif hé worldáre hæbbe, and wile hit oferhebban, siððan hé hié hæfþ, Past. 9; Swt. 55, 16
byrst
Entry preview:
Fela byrsta (bersta), 157, 1: 128, 4. failure, v. teám-byrst; cf. berstan, 2. a cash; cf. berstan, Byrstum creporibus, Wrt. Voc. ii. 136, 83
beótian
To become or grow better ⬩ melius fieri ⬩ convalescere
Entry preview:
To become or grow better; melius fieri, convalescere Ðá sóna gefélde ic me beótiende and wyrpende then I felt myself soon getting better and turning, confestim me melius habere sentirem, Bd. 5, 6; S. 620, 12
eádan
Entry preview:
For second passage substitute Þonne is gromra tó fela æfestum eáden hæbbe ic þonne æt freán frófre when fate maliciously brings too many foes, then may I have comfort from the Lord, Hy. 4, 46. Add:
be-lífian
Entry preview:
To deprive of life, kill Hé wæs wælhreáw cwel-lere, and fela belífode gelýfedra manna, Hml. Th. ii. 308, 5. Hé hǽt his underðeóddan hine belífian, 36, 10. Belífian ( vel beheáfdian), Hml. S. 12, 221
sacian
To strive, brawl
Entry preview:
Fela sind ðe wyllaþ fracodlíce him betwýnan sacian many there are that will shamefully brawl among themselves, Homl. Th. ii. 294, 1
Linked entry: and-sacian
web-geweorc
Weaving
Entry preview:
Weaving Hió ( the Virgin Mary ) on hyre mægdenháde dyde fela wundra on webgeweorce, Shrn. 127, 16. Heó wolde beón fram ðære þriddan tíde óð ða nigoþan tíd ymbe hyre webb-geweorc, Homl. Ass. 127, 348
tó-fesian
To drive in different directions ⬩ disperse, ⬩ scatter, ⬩ rout
Entry preview:
To drive in different directions, disperse, scatter, rout Gé eów tó gamene feónda áfillaþ oððe tófesiaþ swá fela swá gé reccaþ, Wulfst. 132, 21. Gé tófesede swíðe áfirhte oft litel werod earhlíce forbfigaþ, 133, 2
feorh-góma
Fatal or deadly jaws ⬩ fatāles fauces
Entry preview:
Fatal or deadly jaws; fatāles fauces Se deópa seáþ mid wíta fela, frécnum feorhgómum, folcum scendeþ the deep pit [hell] afflicts people with many torments, with rugged fatal jaws, Exon. 30 b; Th. 94, 32; Cri. 1549
Linked entry: góma
ge-scrépe
Entry preview:
Fela óþerra gescrépa (-screópa, v.l.) hé ongeat heofonlíce him forgyfen wesan alia commoda caelilas sibi fuisse donata intellexit, Bd. 4, 22 ; Sch. 461, 17
gealla
Entry preview:
Add Gealla fel, Wrt. Voc. i. 65, 53 : 283, 83: 71, 7: melancolia ii. 58, 23. Sweartes geallan melancolię, i. fellis An. Ox. 2950
neáh-líce
Nearly ⬩ about
Entry preview:
Nearly, about Hié neálíce swá fela ( tot pene ) þearfena ofsleáþ swá hié ídelíce mid hiera ælmessan gehelpan meahton, Past. 45, 1; Swt. 335, 15. Hý blówaþ ðonne neálíce ( just about when ) óðre wyrta scrincaþ, Lchdm. i. 204, 13
gearo-wita
Intellect ⬩ understanding ⬩ intelligentia ⬩ intellectus
Entry preview:
Intellect, understanding; intelligentia, intellectus Ðeáh we fela smeán, we habbaþ litellne gearowitan búton tweón though we contemplate many things, we have little understanding free from doubt, Bt. 41, 5; Fox 254, 10 : 39, 8; Fox 224, 4
Linked entry: -wita
ge-screope
Fit for, apt ⬩ aptus
Entry preview:
Fit for, apt; aptus Fela óðera gescreopa and gesynto he oncneów heofonlíce him forgifen beón alia commoda et prospera cælitus sibi fuisse data intellexit, Bd. 4, 22; S. 592, 20: Bd. 4, 19; S. 589, 42, note
talente
A talent
Entry preview:
Swá fela talentena, 4, 10; Swt. 202, 22
wíd-férende
Entry preview:
Wide-journeying, far-travelling On ðam ( the ocean ) wuniaþ, wídférende síðe on sunde, seldlícra fela, Exon. Th. 193, 32; Az. 130. Ne magon ðǽr gewunian wídférende, ne ðǽr elþeódige eardes brúcaþ, Andr. Kmbl. 558; An. 279
Linked entry: wíd-farende
fláh
Hostile ⬩ fell ⬩ cruel
Entry preview:
Hostile, fell, cruel Flách infestus, Wrt. Voc. ii. no, 78. Þonne þæt gecnáweð fláh feónd gemáh . . . hé him feorgbona þurh slíðen searo weorþeð, Wal. 39. Fláh máh flíteþ, Reim. 62. Wið fláne feónd werigean, Exod. 237. Substitute:
synderlic
Entry preview:
Add Wǽron on þǽre fyrde fela crístene menn, and án synderlic eórod of eásternum leódum swíþe crístene menn þám cásere folgiende, Hml. S. 28, 9