Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-sittan

(v.)
Grammar
be-sittan, to be-sittanne; p. -sæt, -sætt, pl. -sǽton; pp. -seten, [be by, near, sittan to sit].

to sit round, surround, beset, besiegecircumdare, cingere, obsidereto be in session, to hold sessionsto posessconsidere,possidere

Entry preview:

Gif he ðæs mægenes ne hæbbe ðæt he hine inne besitte if he have not sufficient power that he may besiege him within, L.

Linked entry: be-seten

ge-sceaþian

(v.)
Grammar
ge-sceaþian, p. ode; pp. od

To injure, harm, scathe

Entry preview:

To injure, harm, scathe he on manna sáulum mǽst gesceaþian mǽge how he can most injure the souls of men, L. C. E. 26; Th. i. 374, 31

Linked entry: sceaþian

árleáslíce

(adv.)
Entry preview:

þá hálgan róde genam hámhis earde árleáslíce dyrstig, Hml. S. 27, 26. Hét his ágenne sunu árleáslíce ácwellan, Hml. Th. i. 88, 7: 13. Add

ge-settan

(v.)
Entry preview:

H. 77, 24. of non-material things Þæt (Joseph) his ealdormen ealle iǽrde, swá his sylfes mód geseted hæfde ut erudiret principes suos sicut seipsum, Ps.

hogu

(n.)
Grammar
hogu, e; f.

Care, anxiety, solicitude

Entry preview:

Care, anxiety, solicitude Habbon hoge ðæt sýn swilce ðæt wurþfullíce herigan mágon let them have a care that they be such that they may worthily praise, Homl. Th. i. 446, 32.

Linked entry: heort-hogu

CLÚS

(n.; part.)
Grammar
CLÚS, e; f: clúse, an; f.
Entry preview:

He fram ðære clúsan afaren wæs wið ðara scipa he was gone from the pass towards the ships, Ors. 6, 36; Bos. 131, 26, 22. Ðá hæfdon heora clúsan belocene when they had closed their passes, 3, 7; Bos. 60, 4.

Linked entry: clúse

hyrstan

(v.)
Grammar
hyrstan, hierstan; p. te; pp. ed

To fryroast

Entry preview:

hine hét áþenian on írenum bedde and hine cwicne hirstan and brǽdan and swá hine mon má hirste swá wæs fægera on ondwlitan he ordered him to be stretched on an iron bed and roasted alive; and the more he was roasted the fairer was his face, Shrn

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

Gode fyrmest gecwéman mæge how he may best please God, Wlfst. 280, 18.

a-gifan

(v.)
Grammar
a-gifan, -gyfan, -giefan, -geofan; p. -gæf, -geaf, -gef, pl. -géfon, -geáfon; pp. -gifen, -giefen, -gyfen

To restoregive backgive upleavereturnrepayrenderpaygivereddererestitueretradererelinquereexsolveredare

Entry preview:

He agæf him his leóda láfe he restored to him the remnant of his people. Cd. 196; Th. 244, 24; Dan. 453. Ne agife non restituet, Ex. 22, 13. Hy fæder ageaf on feónda geweald her father delivered her up into her foes' power.

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

Sýn eáþmóde, bewarnian wiþ módignesse, R. Ben. 140, 8. with negative clause bewarniaþ , ꝥ hi hira mód ne besmítaþ mentem inquinare devitant, Gr.

Linked entry: be-warian

Italia

(n.)
Grammar
Italia, e, an (Latin forms also occur) ; f.
Entry preview:

Italy On Ticinis he" wæs áféd Italian landes (cf. wæs áféd on Italia, Hml. Th. ii. 498, 24), Hml. S. 31, 12. gefór on Italie (cf. in Italiam, l, ii; S. 50, 24), Ors. S. 2, 3.

medume

Entry preview:

Add:, me(o)dum. add: small, little. of amount cómon ǽrest mid medemum fultume, ac siððan wiston hit þǽr besúðan wæs, þá . . . léton beódan mycele fyrde, Chr. 1052; P. 175, 17. of quality, status, &c.

for-sellan

(v.)
Grammar
for-sellan, pp. -seald

To give upsacrificelose

Entry preview:

To give up, sacrifice, lose Gif nylle niman, hæbbe forseald ꝥ feoh ꝥ sealde si ille eam accipere nolit, perdat pecuniam quam dederat, Ll. Th. ii. 148, 31

fracoþ-word

(n.)
Grammar
fracoþ-word, -wyrde, es; n.
Entry preview:

An abusive word, an insult, bad language sǽde manigne teónan and orwyrdu þára nunnena fracoð-wyrda (-worda, v.l.) geþrowode quantas pateretur verborum contumelias enarravit, Gr. D. 152, 7

rýman

Entry preview:

Add Heom ic rǽde and rýme, gif mé willað híran mid rihte, Wlfst. 134, 2. add: to make way for a person (dat. ) þá inn eóde, and him man sóna hrýmde, and þá sóna eóde binnan þone weóhstal, Vis. Lfc. 68. Seó leó forstód him þá duru . . .

ge-openian

(v.)
Entry preview:

., so as to admit of passage Gatu heofonan geopnode ( aperuit ), Ps. L. 77, 23. Se preóst nolde undón þá duru mid cǽge, ac se bisceop geopenade mid his worde, Hml. S. 3, 485. Geopena ongeán mé lífes geat, Hml.

ge-séman

Entry preview:

Hié bǽdan Philippus þæt heora ládteów wǽre wið Focenses, and . . . þæt . . . oþþe hié gesémde, oþþe him gefultumade ꝥ hié oferwinnan mehten (vel differri bellum, vel auferri) . . .

hefe

(n.)
Grammar
hefe, es; m.

Weight

Entry preview:

Weight mihte gefrédan ǽniges hefes swǽrnysse ðá ðá ðone ferode ðe hine bær how could he feel the heaviness of any weight when he carried one who bore him, Homl. Th. i. 336, 26.

ge-wundian

(v.)
Grammar
ge-wundian, p. ode; pp. ed, od

To wound

Entry preview:

To wound And eft he hym sende óðerne þeów and ðone on heáfde gewundodon, Mk. 12, 4. hine mid spere gewundedon they wounded him with a spear, Homl. Th. i. 216, 23. Se swíðe gewundod wæs he was sore wounded, Chr. 755; Erl. 50, 8

æt-styntan

(v.)
Grammar
æt-styntan, p. te.
Entry preview:

to blunt Téð ætstente dentes retundat , Hy. S. 16, 3. to make inactive or ineffective ætstynte, gedrehte elideret (favorabile praeconium ). An. Ox. 2779. Móð ætstentan animum retundi , Hy. S. 70, 19.

Linked entry: á-styntan