Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teorian

(v.)
Grammar
teorian, l. teórian,
Entry preview:

and Add Þæt mód of his ágenre untrymnesse wérgað and teórað mens ex infirmitate lassescat, Gr. D. 204, 23. Þonne teórað mægen mín dum defecerit uirtus mea, Ps. Rdr. 70, 9. Teórode hálig defecit sanctus, 11, 2: 30, 11.

þǽr-tóeácan

Entry preview:

Cain wiste his fæder forgǽgednysse, and næs þurh ꝥ gewærlǽht, ac þártóeácan his ágenne bróþor ácwealde Cain sciebat damnationem praevaricationis primae, et non timuit originali peccato fratricidii superaddere scelus, Angl. vii. 32, 303.

yfel-lic

Entry preview:

Hé wæs swíðe yfellic (wáclic, v. l. vilis ) on his gegerelan, 34, 1. of things Hé wæs swíðe yfellices híwes and forsewenlices ( exili forma et despecta ), Gr. D. 45, 30. On yfellicum (wácum, v. l.) wísum rebus vilibus , 70, 19

ribbe

(n.)
Grammar
ribbe, an; f.

The herb hounds-tonguecynoglossum officinale

Entry preview:

Ðás wyrte ðe man cynoglossam and óðrum naman ribbe nemneþ, and hý eác sume men linguam canis háteþ, Lchdm. i. 210, 16-19. Ribban seáw, ii. 40, 29. Genim ribban, 36, 23

ádlian

(v.)

to ail, &c.to make ill, cause disease

Entry preview:

Lange hé ádlað and áríst diu languet et surget, Lch. iii. 151, 6, 7, 23, 25. Hé ádlað and hé swelt, 26: Scint. 41, 3. Míne eágan ádlodan languerunt Ps. L. 87, 10. Hálwende ádligendum líchaman, Hml.

on-sécan

(v.)

to require something (gen.) of a person (acc.)

Entry preview:

Ðǽr .xxx. wæs and feówere eác feores onsóhte þurh wǽges wylm then was life required of thirty-four by the rage of the wave (cf. under Similar entries á-sécan, Ps. 118, 95), Exon. Th. 283, 13; Jul. 679

slíþe

(adj.)
Grammar
slíþe, adj.

Dire, hard, cruel, hurtful, dangerous dangerous, perilous, fierce dangerous, destructive, cruel saevus, malus fearful, dire atrocious savagely

Entry preview:

Kmbl. 1710; El. 857. þurh slíþne níþ sáwle bescúfan in fýres fæþm Beo. Th. 370; B. 184. Hé níþa gehwane genesen hæfde, slíþra geslyhta 4787; B. 2398

tó-wrecan

(v.)
Grammar
tó-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To drive in different directionsscatterdisperse

Entry preview:

Kmbl. 261; El. 131

wígan

(v.)
Grammar
wígan, [p. wag, pl. wigon; pp. wigen]

to fightdo battle

Entry preview:

Móises getealde ðæs folces meniu wígendra manna numeravit Moyses omnem sianmam filiorum Israel a viginti annis et supra, Num. 26, 1. Six hund þúsenda wígendra manna, Homl. Th. ii. 194, 14: Homl. Skt. ii. 25, 367: Homl. Ass. 103, 54

Linked entries: wígende wigian

beáh-gifa

Entry preview:

Ꝥ him God forgyue . . . and eác swá his beáhgifan, ꝥ is se sélesða sinces brytta Ælfryd, Gr. D. 2, 14

a-hreósan

(v.)
Grammar
a-hreósan, p. -hreás, pl. -hruron; pp. -hroren [a, hreósan to rush]

To rushfallfall downirrueremerecorrueredecidere

Entry preview:

To rush, fall, fall down; irruere, mere, corruere, decidere Bleówun windas and ahruron on ðæt hús flaverunt venti et irruerunt in domum illam, Mt. Bos. 7, 25. On Godes naman ahreóse ðís tempel in God's name let this temple fall down. Homl.

Linked entries: a-hruron a-reósan

bǽr

(n.)
Grammar
bǽr, e; f.

a BIERferetruma couchpalletlittergrabatus

Entry preview:

Kmbl. 1742; El. 873. a couch, pallet, litter; grabatus On his þegna handum on bǽre boren wæs manibus ministrorum portabatur in grabato, Bd. 5, 19; S. 640, 22

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, ic -lífe, ðú -lífest, -lífst, he -lífeþ, -lífþ; p. -láf, pl. -lifon; pp. -lifen

To remainabideto be leftsuperessemanereremanere

Entry preview:

To remain, abide, to be left; superesse, manere, remanere Ne se rysel ne belífþ óþ morgen nec remanebit adeps usque mane Ex. 23, 18. He ána beláf ðǽr bæfta mansit solus Gen. 32, 24 : Ps. Spl. 105, 11.

Linked entries: lífan lífan

be-líðan

(v.)
Grammar
be-líðan, p. -láþ, pl. -liðon = -lidon; pp. -liðen = -liden [be from, líðan to go, sail]

To go fromto leaveeffugererelinquere

Entry preview:

To go from, to leave; effugere, relinquere Lífe belidenes líc the body of the left by life, i. e. the body of the lifeless Elen. Kmbl. 1752; El. 878 : Exon. 52 a; Th. 182, 18, note; Gú. 1312 : Judth. 12; Thw. 25, 26; Jud. 280.

Linked entries: líðan bi-liden

fætnes

(n.)
Grammar
fætnes, -ness, -nyss, e; f. [fæt fat]

FATNESS pinguēdo, adeps

Entry preview:

Of fætnysse hwǽtes ex adĭpe frūmenti, Ps. Lamb. 80, 17. Fætnysse heora hí beclýsdon thei han closide togidere her fatnesse, Wyc; ădĭpem suum conclūsērunt, Ps. Spl. 16, 11. Mid ungle oððe mid fætnysse lamba cum ădĭpe agnōrum, Cant. Moys. Isrl.

forþ-lǽstan

(v.)
Grammar
forþ-lǽstan, p. -lǽste; pp. -lǽsted

To follow outaccomplishfulfilăgĕreperăgĕre

Entry preview:

To follow out, accomplish, fulfil; ăgĕre, perăgĕre Ðæt for intingan ðæs godcundan eges ǽne síþe for his scylde onbryrded ongan, swá he eác eft for intingan ðære godcundan lufan lustfulligende ðam écum médum fæstlíce forþlǽste quod causa divīni tĭmōris

fór-weard

(adj.)
Grammar
fór-weard, adj.

Forwardforeantĕrior

Entry preview:

Hig beóþ on forwearde and gé on æfteweard ipse ĕrit in căput et tu ĕris in caudam, Deut. 28, 44

Linked entry: fore-weard

heorþ-bacen

(adj.)
Grammar
heorþ-bacen, adj.

Baked on the hearth

Entry preview:

Hí worhton þeorfe heorþbacene hláfas they baked unleavened cakes, Ex. 12, 39

in-cofa

(n.)
Grammar
in-cofa, an; m.

the breastheart

Entry preview:

Eal ðæt hé hæfde on his incofan all that he had in his breast, Bt. Met. Fox 22, 35; Met. 22, 18

lætemest

(adj.)
Grammar
lætemest, a double superlative of læt.

Last

Entry preview:

Monige wutudlíce bióþun ǽrist ða foerþmestu and ða lætemestu foerþmest multi autem erunt primi novissimi et novissimi primi, Mk. Skt. Rush. 14, 31. Ða endo ł lætmesta novissima, Mt. Kmbl. Lind. 12, 45

Linked entry: lætmest