Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gebéldan

(v.)
Grammar
gebéldan, p. de
Entry preview:

Eðiluald hit [the book] úta giðryde and gibélde Ethelwald made it firm on the outside and covered it, Jn. Skt. p. 188, 3

ge-plantod

(v.)
Grammar
ge-plantod, part. [plantian to plant]

Plantedplantātus

Entry preview:

Planted; plantātus Sum man hæfde án fíctreów geplantod on his wíngearde arbŏrem fīci hăbēbat quīdam plantātam in vīnea sua, Lk. Bos. 13, 6

gelp-scaða

(n.)
Grammar
gelp-scaða, an; m.

A boastful foe

Entry preview:

A boastful foe Ðone gelpscaðan ríces berǽdan to deprive that boastful foe of his power, Bt. Met. Fox 9, 99; Met. 9, 49

ge-nyttian

(v.)
Grammar
ge-nyttian, p. ode; pp. od

To use, enjoy

Entry preview:

To use, enjoy He hæfde eorþ-scrafa ende genyttod he had enjoyed the last of his earth-dens, Beo. Th. 6085; B. 3046

Linked entry: nyttian

un-gegrét

(adj.)
Grammar
un-gegrét, adj.

Ungreeted

Entry preview:

Ungreeted Hé wolde tó ðam mynstre faran and his gebróðra grétan, forþan hé ǽr fram heom ungegrét gewát, Guthl. 3; Gdwin. 22, 20

Linked entry: ge-grétan

un-warnod

(adj.)
Grammar
un-warnod, adj.

Unwarned

Entry preview:

Unwarned Gif preóst óðerne unwarnode lǽte ðæs ðe hé wite ðæt him hearmian wille, L. N. P. L. 33; Th. ii. 294, 25

weorold-leán

(n.)
Grammar
weorold-leán, es; n.
Entry preview:

Worldly reward Ða ðe Godes þances hwylcne cuman underfón, ne wilnigen hig ðǽr nánra woruldleána, L. E. I. 25; Th. ii. 422, 13

Linked entry: leán

yfel-dónde

(adj.)
Grammar
yfel-dónde, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Evil-doing Drihtenes ondwlita bið ofer ða yfeldóndan men tó ðon ðæt hé hig forspille, L. E. I. 28; Th. ii. 424, 22

á-gælwed

Entry preview:

Hié áfyrhtede wǽron and ágælwede incredibili totius civitatis metu , Ors. 4. 10; S. 194, 10

á-melcan

(v.)
Grammar
á-melcan, pp. -molcen
Entry preview:

To milk Nim gáte meoluc, þonne hió furþum ámolcen sié, Lch. ii. 188, 12. Níwan ámolcene, 202, 16. [O. H. Ger. ar-melchan.]

bí-leofian

(v.)
Grammar
bí-leofian, p. ode

To support

Entry preview:

To support Féng hé tó medmycclan bigleofan, þæt wæs tó þám berenan hláfe, and þone þigede and his líf bíleofode, Guth. 34, 7

Linked entry: big-leofan

blǽc

(adj.)

brightpale

Entry preview:

Þæs deóres híw, blǽc brigda gehwæs, Pa. 26. pale Blaec thrustfeil bitiligo, Txts. 45, 296

blédan

Entry preview:

Slít mid foþorne oþ þæt hié bléden, 52, 8. Add

dynge

(n.)
Grammar
dynge, a storm. Substitute: <b>dynges mere</b>?
Entry preview:

Gewitan him þá Norþmen nægledcnearrum on dinges (dynges, dyniges, dinnes, v. ll. ) mere ofer deóp wæter Difelin sécan, Chr. 937; P. 109, 12

eást-gársecg

(n.)
Grammar
eást-gársecg, es; m.
Entry preview:

The eastern ocean Ꝥ hé his ríce gebrǽdde oþ þone eástgársecg ut oceano ultimoque oriente finiret imperium, Ors. 3, 9; S. 132, 5

Linked entry: gár-secg

eorl-gebyrd

Entry preview:

Ðeáh hwa æþele sié eorlgebyrdum (cf. þeáh hwá wexe mid micelre æþelcundnesse his gebyrda, Bt. 19; F. 68, 31), Met. 10, 27. Add

feówer-nihte

(adj.)
Grammar
feówer-nihte, adj.
Entry preview:

Four days old Hit wæs on feówornihtne (feówer nihta ealdne, v. l.) mónan in luna quarto, Bd. 5, 3; Sch. 564, 2, 5

ge-hildelic

(adj.)
Grammar
ge-hildelic, adj.
Entry preview:

Safe (cf. ge-hild; ) Se weg is mycele gesund-licra, and ꝥ is myccle gehyldelicre líf tutior est; via . Gr. D. 348, 10

ge-nihtian

(v.)
Grammar
ge-nihtian, p. ode
Entry preview:

To become night, grow dark Þá geþýstrode hit and efne fæstlíce genihtode ( tenebrae factae sunt, Mt. 27, 45) ofer eallne middangeard, Nap. 31

Linked entry: nihtian

ge-sáwenlíce

(adv.)
Grammar
ge-sáwenlíce, ge-sawenlíce ?; adv.
Entry preview:

Visibly Eal þæt se sácerd déð þurh þá hálgan þénunge gesáwenlíce (-sew-, v.l. ), eal hit fulfremeð se hálga gást gerýnelíce, Wlfst. 36, 8

Linked entry: -sáwenlíce