á-sáwan
Entry preview:
Add: to sow land Ðú þás eorþan áseówe mistlicum sǽde, Bt. 33, 4; F. 132, 26. Þá hét hé him bringan bere tó sǽde and ofer ǽlcne tíman ðá eorðan áseów, Hml. Th. ii. 144, 12. Ásáwen æcer seges, Wrt. Voc. i. 80, 47
Linked entry: sáwan
bisceop-þegnung
Entry preview:
Hé wæs bewered fram þǽre biscopþegnunge ab administrando episcopatu prohibito, Bd. 4, 5; Sch. 380, 17. Hé forlét his biscopþegnunge relicto episcopatus officio, 3, 24; Sch. 312, 13.
byres
Entry preview:
Hé sceal habban adsan, bil, byrse, scafan, Angl. ix. 263, 1
efen-cuman
Entry preview:
Efencómon (efne-, -cwómon, v. ll.) wé conuenimus, Bd. 4, 5; Sch. 373, 17. Seofon bysceopas tó his hálgunge efencóman (efnecómon, v. l. ), 4, 28; Sch. 524, 13. Add
endlyfta
Entry preview:
R.) tíde, Mt. 20, 6: Bl. H. 93, 6. Add
fǽran
to terrify
Entry preview:
D. fear, vb.] to take by surprise, seize quickly (?) Uulfes férende lupi rapaces, Mt. L. 7, 15
ge-rǽf
Entry preview:
The Old Latin version renders geresp (v. l. gerǽf) weorðe by firmetur
gnæt
Entry preview:
Þá gnættas mid swíþe lytlum sticelum him ( man ) deriaþ, Bt. 16, 2; F. 52, 10. Heó ( fleabane ) gnættas and micgeas and fleán ácwelleþ, Lch. i. 266, 1. Add
god-sunu
Entry preview:
Hine onféng æt fullwihtes bæþe him tó godsuna Æþewald Eástengla cyning suscepit eum ascendentem de fonte sacro Aediluald rex Orientalium Anglorum, Bd. 3, 22; Sch. 298, 10. Add
hǽtan
Entry preview:
To be warm Haetendae calentes, Txts. 48, 206
mete-rǽdere
Entry preview:
Be ðǽre wucan rǽdere. Gebróðra gereorde æt hyra mýsum ne sceal beón bútan háligre rǽdinge, R. Ben. 62, 2-4, Gyf þú meterǽdere fyldstól habban wille, Tech. ii. 122, 20
scín
Entry preview:
for conjugation) To sky, be afraid Martinus rád gescrýd mid sweartum cláþum; þá scýddon (scýhdon, v. l.) þá múlas þe ꝥ cræt tugon ðurh his tócyme áfyrhte, Hml. S. 31, 971. [v. N. E. D. shy; vb. O. H. Ger. sciuhen perhorrescere.] Cf. sceóh
scirpan
Entry preview:
Þá þá hé wæs eallinga eft scyrped vestitus, 343, 19. to equip for a journey Hé hine hám wel scyrpan wolde, Bd. 5, 19; Sch. 659, 25
sófte
Entry preview:
Gyf gemetegud sófte byþ si temperies tranquilla fuerit (it is uncertain whether sófte should be taken as adjective translating tranquilla, or as adverb qualifying gemetegud, which mist tes temperies), Angl. xiii. 397, 462.
streám
Entry preview:
Hé gelóme út on þone striém (streám, v. l. ) eóde, Bd. 5, 12; Sch. 632, 18. v. gyte-, mid-, mylen-streám. Add
tó-lísan
Entry preview:
<b>III a.</b> add :-- Syndon fram þodene þá weallas tólýsede (maenia dissoluta ). 134, 7. Add Hý beóð tólýsede ungeleáffullíce they shall be destroyed in their unbelief, Hex. 48, 19
wundor-cræft
Entry preview:
, but note seorsum; sundurcræftiglíce (wundorcræftiglíce(?))
wǽg-pundern
a steel-yard ⬩ weighing-machine
Entry preview:
a steel-yard, weighing-machine Ǽlc burhgemet and ǽlc wǽgpundern beo be his (the bishop's) dihte swíðe rihte, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 20. Hé sceal habban wǽipundern, Anglia ix. 263, 9. Similar entries Cf. pundern perpendiculum, Hpt.
Linked entry: pundern
fylleþ-flód
Spring-tide, high tide at full (or new) moon
Entry preview:
Fylleþflód bið nemned on Læden malina, and se népflód ledo, Shrn. 63, 30
fyrhtan
to make afraid ⬩ to become afraid.
Entry preview:
Þæt hí ne fyrhte þæt gewin ðæs síðfætes, Bd. 1, 23; Sch. 50, 3. Fyrhtede wérun conterriti, Lk. R. 24, 37. to become afraid. v. Rtl. 102, 21 (in Dict.)