Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

brid

Entry preview:

Fugla briddas, gif hié ǽr wilniað tó fleóganne ǽr hira feðra fulweaxene sín, Past. 383, 29. Sellan wel meltende mettas, culfrena briddas, hænne flǽsc, Lch. ii. 196, 22. Swá earn his briddas (pullos) spænð tó flihte, Deut. 32, II: Ps.

full-wyrcan

(v.)
Grammar
full-wyrcan, p. -worhte; pp. -worht

To do fullycommitaccomplishcompleteperfĭcĕrecomplēre

Entry preview:

To do fully, commit, accomplish, complete; perfĭcĕre, complēre Se godcunda ánweald hí tostencte ǽr hí hit fullwyrcan móston the divine power dispersed them before they could complete it, Bt. 35, 4; Fox 162, 25

un-inseglian

(v.)
Grammar
un-inseglian, p. ode

To unseal

Entry preview:

To unseal Hí ( a casket ) nán man ne uninsæglode ǽr hí ealle þyder cómon ... Se portgeréfa hí uninsæglode, Homl. Skt. i. 23, 762. Hig uninseglodon ðæt loc and cǽgan, Nicod. 14; Thw. 7, 11

ic

Entry preview:

Ic þurh Iúdas ǽr hyhtful gewearð and nú gehýned eom þurh Júdas eft, El. 922. Add

un-wæstmbǽre

Entry preview:

Wíse láreówas sǽdon ꝥ seó eorþe wǽte micele unwsestmbǽrre æfter þám flóde þonne heó ǽr wǽre tradunt doctores terrae vigorem et fecunditatem longe inferiorem esse post diluvium quam ante, Angl. vii. 36, 348. Add

wráþ

Grammar
wráþ, <b>. II.</b>
Entry preview:

Þá wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé ǽr wæs milde and iéþe inmutata est Tiberii madestia atque ex mansueiissimo principe saevissima bestia exarsit, Ors. 6, 2; S. 254. 30. Add

bí-breád

(n.)
Grammar
bí-breád, es; n.

Bee-breadapium panis

Entry preview:

Bee-bread; apium panis Þynceþ bíbreád swétre, gif he ǽr bitres onbyrgeþ bee-bread seemeth sweeter, if he before has a taste of bitter, Bt. Met. Fox 12, 17; Met. 12, 9

Linked entry:

untíd-fyll

(n.)
Grammar
untíd-fyll, untíd-fyllu; f.

Unseasonable repletionexcessive drinking at improper times

Entry preview:

Wá eów, hé cwæð, ðe lufiaþ untídfylla and ǽr on morgen oferdrenc dreógaþ, Wulfst. 46, 14

fǽr-wyrd

(n.)
Grammar
fǽr-wyrd, e; f.

A terrible fate, destruction, perdition terrĭbĭle fātum, intĕrĭtus, perdĭtio

Entry preview:

A terrible fate, destruction, perdition; terrĭbĭle fātum, intĕrĭtus, perdĭtio He wénþ ðæt ðone mon ǽr mǽge gebrengan on fǽrwyrde that he thinks may bring the man earlier to a terrible fate, Past. 62; Hat. MS

hér-bufan

(adv.)
Grammar
hér-bufan, adv.

Here above

Entry preview:

Here above Swá swá wé ǽr hérbiufan sǽdon on ðisse ilcan béc as we said before above in this same book; sicut in priori hujus voluminis parte jam diximus, Past. 50, 4; Swt. 393, 2

Linked entries: be-ufan hér

norþan

(adv.)
Grammar
norþan, adv.

From the north

Entry preview:

From the north Se wind se ðe ǽr súþan bleów, hine norþan áwearp, Bd. 2, 7; S. 509, 28. Gif hér wind cymþ westan oððe eástan, súþan oððe norþan, Cd. Th. 50, 11; Gen. 807

ge-fylced

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-fylcian;</b> pp. ed To array troops, set in order for fighting Wyllelm him cóm ongeán on unwær ǽr his folc gefylced wǽre, Chr. 1066; P. 199, 29

Linked entry: fylcian

sám-weaxen

(adj.)
Grammar
sám-weaxen, adj.
Entry preview:

Half-grown up Ǽlc man hæfð swáþeáh his ágene lenge on þǽre mycelnesse þe hé man wæs ǽr, oððe hé beón sceolde, gif hé full weóxe, sé ðe on cildháde oððe sámweaxen gewát, Nap. 55

scop-leóþ

Entry preview:

.), þonne hí mé on móde gebróhton þá deóflican leóþ tó singanne þe ic ǽr on worulde geleornode, Hml. S. 23 b, 539. Add

snoru

Entry preview:

Sum æþele gesíðwíf hæfde áne snore ( nurum ) þá hire sunu lytle ǽr him tó wífe onféng, Gr. D. 71, 31. Se sweór bemǽnde his snore, and se brýdguma his brýd, Hml. S. 31, 191. Add

ísen-smiþ

(n.)
Grammar
ísen-smiþ, es ; m.

An iron-smithblacksmith

Entry preview:

An iron-smith, worker in iron, blacksmith Tubalcain wæs égðer ge goldsmiþ ge ísensmiþ Tubalcain fuit malleator et faber in cuncta opera æris et ferri, Gen. 4, 22.

Linked entries: iren-smiþ ísen-wyrhta

ge-metsian

(v.)
Grammar
ge-metsian, p. ode; pp. od

To furnish with provisions

Entry preview:

To furnish with provisions Ðæt scip ðe Swegen eorl hæfde him silfum ǽr gegearcod and gemetsod the ship that Earl Sweyn had before prepared and provisioned for himself, Chr. 1052; Erl. 181, 14

Linked entry: metsian

ymb-tyrnan

(v.)
Entry preview:

to turn round Feówer and twéntig tída beóð ágáne, ǽr ðan ðe heó beó ǽne ymbtyrnd, Lchdm. iii. 254, 15. to surround Mid wæter ymbtyrnd stede circumlutus locus, Wrt. Voc. i. 59, 15

folce-getrum

(n.)
Entry preview:

The passage is Him þá Abraham gewát and þá eorlas þrý þe him ǽr treówe sealdon mid heora folce getrume. Perhaps for the last half-line might be read trume mid heora folce

wlátian

(v.)
Grammar
wlátian, p. ode

To gazelook

Entry preview:

To gaze, look Hraðe wæs æt holme hýðweard, se ðe ǽr lange tíd feor wlátode, Beo. Th. 3837; B. 1916. Ðæt is gefylled, ðæt se fróda mid eágum on wlátade, Exon. Th. 20, 34; Cri. 327