bryne-leóma
a ray of light, beam ⬩ A fire-beam, flame ⬩ flamma
Entry preview:
[leóma a ray of light, beam] A fire-beam, flame; flamma Bryneleóma stód the flame stood, Beo. Th. 4616; B. 2313
be-swingan
To scourge, beat ⬩ flagellare, verberare
Entry preview:
Ic eom be-swungen I am beaten; vapulo, 19; Som. 23, 3
Linked entry: be-swungen
búgan
Entry preview:
beáh ðyderweard, Hml, Th. ii. 32, 26.
ge-iéwan
To shew ⬩ ostendere
Entry preview:
To shew; ostendere He ðæt beácen geseah ðæt him on heofonum ǽr geiéwed wearþ he saw the beacon which to him before in heaven was shewn, Elen. Grm. 102
brémel
Entry preview:
Brémel anguens, Wrt. Voc. ii. 7, 20: murus, 55, 82. Ðá hé fleáh, ðá tórýpte hine án bré[m]ber ofer ðæt nebb, Cht. Th. 172, 28. Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum
Deorwente
The river DERWENT, in Yorkshire, Derbyshire, Cumberland, and Durham ⬩ quatuor fluviōrum nomen in agris Eboracensi Derbiensi Cumbriensi et Dunholmensi
Entry preview:
The river DERWENT, in Yorkshire, Derbyshire, Cumberland, and Durham; quatuor fluviōrum nomen in agris Eboracensi Derbiensi Cumbriensi et Dunholmensi Be Deorwentan ðære eá by the river Derwent [Yorkshire], Bd. 2, 9; S. 511, 18: 2, 13; S. 517, 16. Of ðam
ge-beðian
To wash ⬩ bathe ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ warm ⬩ lăvāre ⬩ fŏvēre
Entry preview:
To wash, bathe, foment, cherish, warm; lăvāre, fŏvēre Mid ðam wætere ða eágan gebeða bathe the eyes with the water, Herb. 88; Lchdm. i. 192, 5. Wearþ his lǽcum geþúht ðæt hí on wlacum ele hine gebeðedon it seemed good to his physicians that they should
cyp
Entry preview:
a beam
tin
a beam.
Entry preview:
a beam
be-sárgian
Entry preview:
Add: with idea of pity, to be sorry for Tó besárgienne doletura, An. Ox. 5266. Besárgiendes conpatientis, 903. a person, with dat. Besárgode hé ðǽre sorhfullan méder, Hml. Th. ii. 150, 17. with acc. Hé spræc tó ðám ceastergewarum, þá hé mid fæderlicere
Linked entry: sárgian
BEORGAN
cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare
Entry preview:
cum dat. To save, protect, shelter, defend, fortify, spare, preserve; servare, salvare, custodire, tueri, parcere Beorh ðínum feore salva animam tuam Gen. 19, 17. Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540. Beorh me,
bar
A bear ⬩ ursns
Entry preview:
A bear; ursns
niþþas
Men
Entry preview:
Men Niþþas findaþ gold, gumþeóda bearn, Cd. Th. 14, 27; Gen. 225. Niþþa bearna ǽrest ealra, 69, 14; Gen. 1135 : 77, 33; Gen. 1284 : Beo. Th. 2015; B. 1005 : Exon. Th. 167, 34; Gú. 1070. Niþþa nergend, 140, 18; Gú. 612.
Linked entry: niþ
frum-byrdling
byrdian
Entry preview:
to bear; sustinere
beren
Entry preview:
of a bear
slege
A beam, bar. ⬩ f. a cross-beam
Entry preview:
A beam, bar
bar
a bear
Entry preview:
a bear. Dele
eo
I shall be
Entry preview:
I shall be; freó free; gleó glee; seó the; seó sim, sis, sit; treó a tree; breó three, etc
ge-efenlǽcung
Entry preview:
Deófles bearn, ná þurh gecynd ..., ac ðurh þá geefenlǽcunge, i. 260, 14. Add