stíþ-lic
Entry preview:
., hard, the reverse of luxurious Eal his reáf wæs áwefen of olfendes hǽrum, his bigleofa wæs stíðlic, Hml. Th. i. 352, 6
on-stæl
Arrangement, disposition
Entry preview:
Arrangement, disposition Ðá ( at the creation of man ) wæs fruma níwe ælda tudres, onstæl wynlíc, fæger and gefeálíc fæder wæs ácenned Adam ǽrest, Exon. Th. 151, 17; Gú. 796
Linked entry: on-steall
ge-mǽte
Entry preview:
Seó ðrúh wæs geworht hire swá gemiéte swylce heó hyre sylfre swá gesceapen wǽre, and æt hire heáfde wæs áheáwen se stán gemǽte þám heáfde (ita aptum (gemǽte, Bd.
GRIM
Entry preview:
Ðæt wæter wæs biterre and grimre to drincanne ðonne ic ǽfre ǽnig óðer bergde amariorem elleboro fuminis aquam gustavi, Nar. 8, 29. Cýle ðone grimmestan the most severe cold, Blickl. Homl. 61, 35.
Linked entry: grym
ǽ-spryng
Entry preview:
Cúðberihtus án ǽspring (eá-, v. l. ) of drígre eorðan wæs gelǽdende, Bd. 4, 28; Sch. 518, 2. Of éspryngum de fontibus. Ps.
á-þerscan
to thresh out
Entry preview:
to thresh out Sum tún wæs þe ǽlce geáré wæs áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ gerip gaderode, Hml. S. 31, 1217
mere
Entry preview:
Hí þá hálgan geléddon tó ánum brádum mere. . . se mere wæs mid forste oferþeaht, Hml. S. 11, 141. Hí cwǽdon ꝥ wé fundon sumne swíþe micelne mere in þǽm wǽre fersc wæter and swéte genóg ingens nos stagnum dulcissime aque inuenturos, Nar. 11, 26.
hǽtu
Entry preview:
Þæs folces wæs fela forworden ǽgðer ge for þurste ge for hǽte ( ardore solis ), Ors. 6, 31; S. 286, 21. heat as an element in all bodies Geðweorod sint . . . cele wið hǽto, wǽt wið drýgum, Met. 20, 73.
ge-þrǽstan
Entry preview:
Ic wæs swíðe geþrést for þyses wéstenes wæter wǽdlnesse, Hml.
gleáwnes
Entry preview:
I. 59, 14. a sign, token, distinguishing mark Se eásterlica dæg wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, ꝥ ys mid þrým gleáwnyssum hé wæs beboden; ꝥ ys, ꝥ hé wǽre æfter þǽre eásterlican emnihte, and on þám forman mónðe, and on þǽre
un-stille
Not still ⬩ unquiet ⬩ not at rest ⬩ moving ⬩ liking movement ⬩ unquiet ⬩ restless ⬩ unruly ⬩ unquiet ⬩ disturbed ⬩ not at peace ⬩ troubled
Entry preview:
Swift wæs on fóre, dreág unstille winnende wéga, 434, 24; Rä. 52, 5. Eall ðiós unstille gesceaft, Bt. 39, 6; Fox 220, 23. Ðæt unstille hweól ( velox rota ) ðe Ixion wæs tó gebunden, 35, 6; Fox 168, 31. Ða unstillan woruldgesceafta, Met. 11, 19.
Linked entry: stille
Óðen
Entry preview:
Nú secgaþ sume ða Denisce men on heora gedwylde, ðæt se louis wǽre, ðe hý Þór hátaþ, Mercuries sunu, ðe hí Óðon namiaþ. Wulfst. 107, 6-11. Þór and Ówðen (Oþen, MS. F.), 197, 19
reónig-mód
Sad at heart, weary
Entry preview:
;Grimm suggests a comparison with Gothic; rimis ;quiet; )reste gefégon wérige æfter wæðe, Andr. Kmbl. 1183; An. 592
Linked entry: reomig-mód
irþ
ploughing ⬩ tilling ⬩ a crop ⬩ ploughed land
Entry preview:
Ðá him ðá ðæt sǽd broht wæs ofer ealle tíd tó sáwenne and ofer eallne hiht wæstm tó beranne ðe hé on ðam ylcan land seów ðá georn ðǽr sóna upp genihtsumlíc yrþ and wæstm ut illius frugis ibi potius seges oriretur.
swǽr-mód
Entry preview:
Of an indolent, sluggish disposition Sum welig man wæs prútswongor and swǽrmód, and him wæs láð þearfendum mannum mete tó syllenne, Wulfst. 257, 12 MS. D. v. swǽr, V. and next word
un-glæd
Dull ⬩ cheerless
Entry preview:
Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens
ge-wittig
Entry preview:
Cf. ge*-*wit; Hé cwico wæs þá géna, wís and gewittig, B. 3094. having intelligence, having discretion Ꝥ cild þe læg on cradele . . . þá gýtseras lǽten efen scyldig and hit gewittig wǽre, Ll.
mere
Entry preview:
Add: the female of the horse Þ mǽden wæs swá forbroden swylce heó án myre wǽre, Hml. S. 21. 475. Gif man of myran folan ádrífð, Ll.
ceól-þelu
Entry preview:
; n. cf. wǽg-þel
hát
Entry preview:
Þǽr manegum wæs hát æt heortan hyge weallende, An. 1711. Wæs seó treówlufu hát æt heortan, Cri. 539. Him wæs geómor sefa, hát æt heortan hyge murnende, 500: El. 628 : Gú. 1182. On hátum torrido (castitatis ardore ), An. Ox. 1779.