for-cuman
To surpass ⬩ overcome ⬩ destroy ⬩ harass ⬩ wear out ⬩ supĕrāre ⬩ vexāre
Entry preview:
Bring us hǽlo líf, wérigum wíteþeówum, wópe forcymenum bring to us weary slaves, worn out by weeping, a life of health, Exon. 10a; Th. 10, 13; Cri. 151
Linked entry: for-cinnan
ge-sícan
To wean; ⬩ ablactāre
Entry preview:
To wean; ablactāre Swá swá gesíced ofer módor his sīcut ablactalus sŭper matre sua, Ps. Spl, 130, 4
a-weorpan
To throw or cast from or down ⬩ to cast away or off ⬩ cast out ⬩ to degrade ⬩ reject ⬩ divorce ⬩ abjicere ⬩ dejicere ⬩ projicere ⬩ ejicere ⬩ propellere ⬩ repellere ⬩ reprobare ⬩ repudiare
Entry preview:
To throw or cast from or down, to cast away or off, cast out, to degrade, reject, divorce; abjicere, dejicere, projicere, ejicere, propellere, repellere, reprobare, repudiare Ðæt he ðec aweorpe of woruldríce that he shall cast thee from thy worldly kingdom
án-hende
One-handed ⬩ lame ⬩ imperfect ⬩ weak ⬩ unimanus
Entry preview:
One-handed, lame, imperfect, weak; unimanus, Ælfc. Gl. 77; Som. 72, 25; Wrt. Voc. 45, 58
un-trumlíc
Weak
Entry preview:
Weak Hwæðer ðæt landfolc sí tó gefeohte stranglíc oððe untrumlíc populum, utrum fortis sit an infirmus, Num. 13, 20
un-wénunga
Unexpectedly
Entry preview:
Unexpectedly Men cwǽdon ðonne him hwæt unwénunga gebyrede, ðæt ðæt wǽre weás gebyred, Bt. 40, 6; Fox 242, 4
Linked entry: wénunga
sǽ-líðende
Seafaring
Entry preview:
Seafaring Se mǽra wæs háten sǽlíðende weal*-*lende Wulf, Salm. Kmbl. 422; Sal. 211. [Sæ-liðende men, Laym. 7821.]
wíg-bed
An altar
Entry preview:
An altar [from wíg (wíh) and beód; some forms, e.g. wígbeddes, weóbedd, suggest that the word was thought to be derived from bed] Weófod altar vel ara, Wrt. Voc. i. 26, 51. Hé scolde ðone Godes alter habban uppan áholodne, ðæt hé meahte on healdan ða
earh
Swift, fleeing through fear, timorous, weak ⬩ fŭgax
Entry preview:
Swift, fleeing through fear, timorous, weak; fŭgax, Ælfc. Gr. 9, 60; Som. 13, 43: Byrht. Th. 138, 50; By. 238
wyrm-slite
Entry preview:
A snake-bite In weán and on wyrmslitum betweónan deádum and deóflum, in bryne and on biternesse, Wulfst. 188, 1
cammoc
Entry preview:
sulphur wort, hog's fennel Ðás wyrte man peucedanum, and óðrum naman cammoc [cammuc MS. H.] nemneþ this wort is called peucedanum, and by another name cammoc, Herb. 96, 1; Lchdm. i. 208, 17. Wyrc gódne drenc, elenan iii snǽda, commuces viii make a good
Linked entry: commuc
ge-tídran
Entry preview:
To make or to become weak: — Sceall nýde ꝥ lícumlice fæt beón getýdrod (infirmetur), Gr. D. 227, 27
un-gemeaht
Weak
Entry preview:
Weak Hú micle unmihtegran (ungemihtran, Bod. MS.) hí wǽron, gif hí his nán gecynde næfdon, Bt. 36, 5; Fox 180, 4
Linked entry: ge-meaht
á-tídrian
To grow weak
Entry preview:
To grow weak Hé him ꝥ ondréde ꝥ hé sceolde innan átýddrian ne intus inanesceret, Gr. D. 59, 26
Linked entry: á-týddrian
a-wenian
To wean ⬩ ablactare
Entry preview:
To wean; ablactare Ǽr ðone, ðæt acennede bearn, awened sí quoadusque, qui gignitur, ablactatur, Bd. 1, 27, resp. 8 ; S. 493, 33
a-hnescian
Entry preview:
Substitute: á-hnescian, -hnexian. to become weak An hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentie swá raðe áhnescaden, swá hearde swá hié longe wǽron, Ors. 5, 3; S. 222, 15. to make weak, weaken, soften Ðá ánrédnesse his heortan áhnescian (-nescian, v. l.) cordis
weorþan
Entry preview:
Hé wearp út his net, and þǽr wearð oninnan án ormæte leax, Hml. S. 31, 1274. I. add Hé ne wearð náfre náne yfele dǽda wyrcende, Nic. l, 19. (2 b) :-- On þǽm swicdóme wearð Numantia duguð gefeallen. Ors. 5, 3 ; S. 222, 8.
bríþel
Entry preview:
fragile, weak, perishable Eall hé weornige swá sýre (? syer, MS.) wudu weornie, swa bréðel seó (þeo, MS.) swá þystel, Lch. i. 384, 14
wíd-scofen
Entry preview:
Pushed far, extreme Weá wídscofen, Beo. Th. 1876; B. 936