á-swellan
To swell up
Entry preview:
To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8.
be-tweohsn
among ⬩ Among
Entry preview:
Among Ðæt hé mæg gán betwuxn unðeáwas ut inter passiones medias transeat, Past. 453, 16
Linked entry: tweohsn
bróc
a brook
Entry preview:
On cocbróc . . . on mylenbróc . . . on beánbróc . . . on ðan lace ðǽr ðá brócas twisliað, C. D. v. 198, 34. Add
ceaf
Entry preview:
Swelce wé nimen ðone clǽnan hwǽte, and weorpen ðæt ceaf onweg, Past. 369, 9. Ánim ꝥ ceaf onweg paleam tolle, Gr. D. 276, 22. On ceafa in paleas, Scint. 57, 7. Add
burg-geat
Entry preview:
[He wende to þan burhȝate þer þe king on bure lai, Laym. 17670.] a town-gate (v. burg, II) Hé férde on ðá burg Ambinensus ... þá sæt þǽr sum þearfa æt ðǽm burggeate, Bl. H. 213, 33
eaxel
Entry preview:
Eaxla ( = -e) humerus, ufeweard exle ðæs æftran dǽles ola, i. 43, 45, 46. His ealdor*-*dóm ys on eaxle ( super humerum ), Ælfc. T. Grn. 9, 14.Þú mid þínre brádre hand þá nunnan ofer hire eaxle þaccodest, Gr. D. 190, 14.
felle-reád
Purple
Entry preview:
A purple garment Gehreáfadon hine ðæs fellereádes exuerunt illum purpura, Mk. L. R. 15, 20. Mið fellereáde purpura, Lk. L. 16, 19. Mið fellereóde, Mk. R. 15, 17: Jn. R. 19, 2
Linked entry: fel
fúl
Entry preview:
Take here passages under <b>fúl,</b> es; m. and add Áð ðæt hé nyste ne fúl ne fácen . . . Nyste ic on þám þingum þe þú ymbe speast fúl ne fácn, Ll. Th. i. 182, 1-3
ge-clystre
Entry preview:
Hé eóde in þone wíngeard and gesomnode þá geclystru þára byrgena ... hé hét hine wringan þá feáwa geclystru þǽra byrgena, and hé of ðám ylcan geclystrum út áþýde lytelne dǽl wínes, 58, 9-20
ge-egesian
Entry preview:
Ðæt wé úre hiéremenn suá geárige suá wé hié eft geegesian (-egsian, v. l.) mæge ut praelatus subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo possit, 119, 5. Þæt þára óþra gehwylc þurh þæt geegesad sý ut ceteri metum habeant, R. Ben. 129, 19.
gnagan
Entry preview:
Wé hédað þǽra crumena ðæs hláfes and ðá Iúdéiscan gnagað þá rinde, Hml. Th. ii. 114, 34. Sceal se hund bán gnagan, Lch. ii. 48, 12. Gnægen conrosus, Wrt. Voc. ii. 24, 35. Gnagene (gragene, MS.) roderentur (leonum rictibus ), An. Ox. 2, 224
hæfenleást
Entry preview:
Ðǽr wana þurh þǽre stówe hæfenleáste sý ubi necessiias loci eæposcit, R. Ben. 65, 6
ildest
Entry preview:
Ðæt ieldesðe setl on gemétengum hí sécað, Past. 27, 8. Þá yldestan cáseras Aggusti, Wrt. Voc. ii. 8, 18. as substantive, a chief person Sé ðe eówer yltst sý. Mt. 23, II. Clypa tó þé þá yltstan of Israhéla folce, Ex. 17, 5
líþe
Entry preview:
Ðæt hé him sié liéðe (lide, v. l. ), Past. 125, 23. Líþe blandus, lenis, líþe, swǽs blanda, jocunda, líþum vel swétwyrdum blandis sermonibus, lenis verbis, Wrt. Voc. ii. 127, 1-4.
of-stician
Entry preview:
Hé hét. . . ðæs pápan lima gelóme prician, oð þæt hé swulte ðurh swylcum pínungum, Hml. Th. ii; 312, 11. Add
wærc
Entry preview:
.) ; for ðan se wræc (wærc, v.l. ) bid miceles cwelmes ǽlcum þára þe hé tó cymeð ; for ðan hine sóna ne lysteð metes ne drinces . . . ne ðǽr ne bið ǽnig wuldor mid him, þæt hé fore wynsumige, þeáh him syndon ealle wuldordreámas tó gelǽdde, Verc.
weorþ
Entry preview:
I. and 2 Add Ðǽr wæs cyrice geworht wundorlices worces, and his þrowunge and martyrdómes (-dóme, v.l.) wyrðe ecclesia est mirandi operis atque eius martyrio condigna exstructa, Bd. l, 7; Sch. 27, 8
wíd
Entry preview:
Ðæt geat is swýðe wíd and se weg is swíðe rúm lata porta et spatiosa via, Mt. Kmbl. 7, 13. Se mereweard ( the whale ) múð ontýneþ, wíde weleras . . . hí ðǽr in faraþ, óþ ðæt se wída ceafl gefylled bið, Exon. Th. 363, i. 13-27; Wal. 53-60.
wamb
Entry preview:
Ic seah wiht ( a cask ), wombe hæfde micle, 495, 2 ; Rä. 84, 1. in the following passage giving the boundaries of some land, Kemble takes the word to mean a hollow Ondlong ðære hegerǽwe; ðæt on Ondon*-*cilles wombe, Cod. Dip. Kmbl. iii. 52, 14
gífer-nes
Entry preview:
'On giéfernesse (ingluvie) ðú rícsasð ofer ðá menniscan heortan. ' For ðǽm ðǽm ðe on giéfernesse ongietene (gulae deditos) beóð, wile folgian firenlust . . .