mýderce
Entry preview:
Lǽt hí ealle fordón and ic gedó ꝥ þú hæfst týn þúsend punda tó þínum mýdercum (arcariis gazae tuae), Hml. A. 96, 156. Add: —
næss
Entry preview:
Hí nyþer ge*-*feallað under neowulne grund descendant usque ad abyssos, Ps. Th. 106, 25
súgan
Entry preview:
The verb seems to describe hiccough, and the passage at Lch. ii. 192, 13 might be translated 'when he has hiccough'. The form at Lch. ii. 160, 1 is sýgeþ
úp
Entry preview:
Hí wiston Drihten écne uppe, Dan. 195 ; and in Ps. Th. 81, 6 uppe-godu may be taken
wiþ-innan
Entry preview:
Add Wé fundon dá weardas wiðútan standende, ac wí ne gemétton nǽnne wiðinnan, Hml. Th. i. 572, 35. Hé weardas wiðinnan and widútan gesette, 574, 3. Add Wiþinnan þan infra, An. Ox. 129: 1441
wráþ
Entry preview:
Þá wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé ǽr wæs milde and iéþe inmutata est Tiberii madestia atque ex mansueiissimo principe saevissima bestia exarsit, Ors. 6, 2; S. 254. 30. Add
be-týnan
Entry preview:
add : to shut out from receiving Hé betýneð þá eágan fram gesyhðe and þá eáran fram gehýrnesse, Verc. Först. 90, 5. to shut a book Swilce man áne bóc betíne, Verc. Först. 117, 11
up-fléring
an upper floor ⬩ an upper chamber
Entry preview:
an upper floor Seó upfléring tóbærst under his fötum, Homl. Th. ii. 164, 3. an upper chamber Hí ástigon upp on áne upfléringe (coenaculum, Acts 1, 13), Homl. Th. i. 296, 9: 314, 7
wæter-cláþ
A towel
Entry preview:
A towel Ðære kycenan wicþénas wætercláðas wacsan, ðe hý heora handa and fét mid wípedan linthea, cum quibus sibi fratres manus aut pedes tergunt, lavet, R. Ben. 59, 7 : R. Ben. Interl. 66, 1
wafian
To wave
Entry preview:
Þeáh ðe man wafige wundorlíce mid handa, ne bið hit þeáh bletsung búta hé wyrce tácn ðære hálgan róde, Homl. Skt. ii. 27, 151
ofer-gapian
to neglect, disregard ⬩ consideratio
Entry preview:
to neglect, disregard Ne hé þurh ðone trúwan his sacerdhádes ofergapige (ofergumige, other MS.) his gehýrsumnysse let not the priest through trust in his priesthood be careless of his obedience R. Ben. 112, 2
Linked entry: gapian
forþ-sige
Departure from this world to the lower regions
Entry preview:
Efter his áwyrgedan forðsige (-síþe?) ligce hé ǽfre on helle grundleásan pytte post maledictum exitum suum crucietur jugiter in profundissimo puteo, C. D. iv. 52, 8
Linked entry: sige
for-witolnes
Entry preview:
Scel se abbod mid ealre glǽwnesse and forwitolnesse gelácnian ǽnig of sceápum ꝥ hé ná forlure debet abbas omni sagacitate et industria curare ne aliquam de ovibus perdat, R. Ben. I. 58, 10. Add
wíg-sigor
Victory in battle
Entry preview:
Victory in battle Hé hæfde wígsigor, Cd. Th. 121, l; Gen. 2003. Hálig God geweóld wígsigor (cf. Óðinm átti heimilan sigr í hverri orrostu, Ynglinga Saga, c. 2), Beo. Th. 311 2; B. 1554
gild
Entry preview:
Hé þá ídlan gild bræc, Bl. H. 223, 18, l. a guild, v. ge-gild Hér is on þís gewrite siú geswitelung þǽre gerǽd-nisse þe þiús geférrǽden gerǽd hæfþ on þegna gilde on Grantebrycge, Cht. Th. 610, 29. Se gylda þe óðerne misgrét innan gylde, 606, 23
stician
Entry preview:
Andlang weges ðæt hit sticaþ on norðeweardum cynges steorte. . . andlang weges ðæt hit sticaþ æt wíchám, 48, 8-11. Ðonne swá forð ðæt hit sticaþ on miclancumb; and of miclancumbe ðæt hit sticaþ on litlancumb, 405, 30.
for-gýman
To neglect ⬩ pass by ⬩ transgress ⬩ neglĭgĕre ⬩ prætĕrīre ⬩ transgrĕdi
Entry preview:
To neglect, pass by, transgress; neglĭgĕre, prætĕrīre, transgrĕdi He ða forþgesceaft forgyteþ and forgýmeþ he forgets and neglects the future state, Beo. Th. 3506; B. 1751.
Linked entry: for-gíman
á-gifan
Entry preview:
Add: to give back what has been taken, to restore Gif þú wed nime æt bínum nǽhstan, ágif ( reddes ) him his reáf ǽr sunnan setlgange, Ex. 22, 26. Hé háteþ þá eorþan eft ágifan ꝥ heó ǽr onféng, Bl. H. 21, 30.
be-stelan
to rob ⬩ to go secretly ⬩ stealthily ⬩ to steal
Entry preview:
Hé bestæl út mid his stæfe hoppegende, Hml. S. 21, 417. Se þearfa bestæl in tó Martine, 31, 910. Bestæl (-steal) se here úp fram scipon, Chr. 1004; P. 135, 27
ge-stihtian
Entry preview:
Ne cwaeft he hit ná gestihtiende ac þýwende (aoa jíecernendo, s'ed minando), Gr. D. 151, 7. to dispose, arrange, to arrange people He gestihte his werod swá him gewunelic wæs, Hml.