west
Entry preview:
Westerly, situated in the west Rómána onweald, se is mǽst and westmest, Ors. 6, 1; Swt. 252, 19. On ðæm síþmestan onwalde and on ðæm westemestan. Swt. 254, 2. Ðis sindon ðæs landes gemǽra ðe gebyriaþ into ðære westmestan híde, Cod. Dip.
wreccan
to raise ⬩ lift up ⬩ to take up ⬩ undertake ⬩ to rouse
Entry preview:
to raise, lift up Wreceþ to rǽde Drihten ðara manna bearn ðe sér man gebræc Dominus erigit elisos, Ps.
Linked entries: a-wreccan ge-wreccan wræccan wrehtend
ymb-ryne
Entry preview:
Se dæg bið ofer Eástrum on ymbryne ðæs geáres, Homl. Skt. ii. 27, 16. Iond ðære wucan emrene per septimane circulum R. Ben. Interl. 52, 4. Yrnende geond gǽres ymbrene currens per anni circulum Hymn. Surt. 39, 29.
an-bídian
Entry preview:
S. 16, 305. Andbidað (an-, v. l. ), se déma, Hml. A. 8, 202. Ic anbidode þæt ic ðé máre folc gestrýnde I waited that I might gain thee more people, Hml. Th. i. 74, 29. Hé anbidode on lífe seofon niht, Hml. S. 22, 234, Andbidiað hér, Hml.
be-hát
Entry preview:
S. 7, 27. Ic ágylde þé behát ( vota ) mín, Ps. Spl. 65, 12. Gode man sceal dón þá betstan behát, Hml.
bindan
to bind ⬩ to fasten to ⬩ knit
Entry preview:
S. 23 b, 132. Mid geháte hine sylfne bindende uoto se obligans, Bd. 3, 24; Sch. 307, 15
be-pǽcan
Entry preview:
S. 12, 99. Þis líf bepiǽcð þá ðe hit lufiaþ, 5, 65: Angl. viii. 330, 3. Sé ðe bepǽhð ǽnne Godes þeówena, Hml. Th. i. 516, 20. Þonne hí bepǽcaþ cum pellexerini, An. Ox. 3929. Wǽgde vel bepǽhte fefellit, i. delusit, Wrt. Voc. ii. 148, 27.
burg-waran
Entry preview:
Sé ðá burhware ofercymð, Past. 218, 18
cáfer-tún
Entry preview:
Srt. 73, 4. Se biscop on his cafortúne hét him medmicel hús gewyrcan episcopus ei in conseptis ejusdem mansionis paruum tugurium fieri praecipit, Bd. 5, 2; Sch. 557, 21.
cennan
Entry preview:
., children On sáre þú cennest (cynnest, v. l.) bearn in dolore paries, Bd. 1, 27; Sch. 79, 6. Þonne þá wíf heora bearn cendon. Ors. 1, 10; S. 46, 10. Cenne hé ðæt bearn ðám gefarenan bréðer ad nomen fratris filios gignat, Past. 43, 14.
druncen
Entry preview:
Se druncena ( ebriosus ) wín onféhþ, Scint. 107, 8. Þǽre druncnan madidae, Wrt. Voc. ii. 57, 54. Hié dydon swá druncnum ( Lot ), Gen. 2598. Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005.
eáste-weard
Entry preview:
Cent ad orientalem Cantiae plagam, 893; P. 84, 5; Bd. 1, 25; Sch. 51, 18. On ðá foryrðe eástewerde, C. D. iii. 449, 32. Se here oferhergeade alle Cent eástewearde, Chr. 865; P. 68, 11. Hié cómon on Eást-seaxna lond eásteweard, 895; P. 88, 21.
ge-hírsumian
Entry preview:
Ús ne hét ná se Hǽlend him gehýrsumian ús tó forwyrde, Hml. A. j, 124. Þá; búrþénas ábudon þǽre cwéne þæs cyninges hǽse, ac heó hit forsóc and nolde gehýrsumian him to his willan, 93, 43: Ll. Th. i. 194, 19. a command, law, &c.
ge-martyrian
Entry preview:
Se cásere hió héht gemartyrian. Shrn. 72, 13.
ge-tígan
Entry preview:
Getígede (-tiggede, v. l. ) assene, Mt. 21, 2. figurative Wite hé þæt hé mid þæs regoles bendum is getíged sciens se sub lege regale constitutum, R. Ben. 99, 12.
gleáwnes
Entry preview:
Gleáunisse argutiae, 100, 70. ability, cleverness, talent Hé wæs gódre gleáunesse ( bonae indolis ) cniht, Bd. 5, 19: Sch. 655, 2. sagacity Gleáw[nesse] sagacitatis, An. Ox. 853. Gleá[wnesse], 5, 9. Mid ealre glǽwnesse omni sagacitate, R. Ben.
glíw
Entry preview:
Stód þǽr sum man mid ánum apan and slóh cymbalan. Þá sóna se hálga wer wæs forhycgende ꝥ glíg cum simia vir adstitit, et cymbala percussit. Quem sanctus sonitum audiens dedignatus, Gr. D. 62, 18.
Linked entry: gleó
hálwendlíce
Entry preview:
S. 9, 29. <b>I a.
heáwan
to hack ⬩ gash ⬩ to hew ⬩ to cut off
Entry preview:
Ðeáh þe láðra fela ðínne byrnhomon billum heówan, Vald. 1, 17. to shape with a cutting implement, Bd. 4, 11; Sch. 407, 21 (in Dict.). to hew, fell wood Hí slógon þá crístenan . . . swá swá mann wudu hýwð, Hml.
in-fær
Entry preview:
Ne sig him ná eáðelíce þæs infæres getíðod ( non ei facilis tribuatur ingressus ) ... Gif hé bit þæt him mon infæres tíþige, 95, 4-8. Hí noldon geðafian þám bisceope ꝥ hé infær hæfde his ǽrende tó ábeódenne, Hml. S. 31, 655.