Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cwémednes

Entry preview:

L. 140, 5. ¶ ánum tó gecwemednesse to the delight of a person, so as to please a person :-- Heó plegode him eallum tó gecwémednysse (cf. cum saltasset et placuisset Herodi simulque recumbentibus, Mk. 6, 22), Hml. Th. i. 480, 31.

gígant-mæcg

Entry preview:

Substitute: One of the race of the giants, a giant Gígantmæcgas Gode unleófe, micle mánsceaðan Metode láðe (cf. Gigantes erant super terram Gen. 6, 4), Gen. 1268

gilp

Entry preview:

Bt. 18, l ; F. 62, 22 : 19; F. 70, 17. Is þé geeówad þára leásena gesǽlþa anlícnes, ꝥ is ǽhta and weorðscipe and anweald and gelp (gielp v. l.

ginnan

Entry preview:

Add: to begin Þá gunnon (ongunnon, v. l.) hí þæt apostolice líf onhyrgan coeperunt apostolicam uitam imitari, Bd. 1, 26; Sch. 56, 21

ge-wítendlic

Grammar
ge-wítendlic, In l. 6 l. gewítendlicum, and add: ge-witenlic perishable.
Entry preview:

v. ge-wítan; 4 Gewítendlicum lífe sole uolubili, presenti uita, Germ. 388, 3. Gewítendlic deciduam, Wrt. Voc. ii. 28, 19. Hohfulnesse be þingum gewítendlicum sollicitudinem de rebus transitoriis, R. Ben. I. 16, 10. Gewítendlicum caducis, Angl. xiii.

Linked entries: -wítendlic ge-witenlic

ge-wleccan

Grammar
ge-wleccan, ge-wlecian.
Entry preview:

Dele ge-wlecian, and add: pp. ge-wlæcced Genim beolonan seáw, gewlece, and þonne on eáre gedrýp, Lch. ii. 40, 13: 46, 30. Him mon on eáre drýpe gewlæccedne ele, 22, 8. Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5.

ge-wrégan

(v.)
Grammar
ge-wrégan, to accuse.
Entry preview:

L. 27, 12. to accuse to somebody Clemens wearð gewréht tó ðám cásere for ðám micclan crístendóme þe hé árǽrde, Hml.

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido (-u, v. l.) þára brémela eum inter densissima veprium vimina trahebant, 129, 147

ge-wriþ

(n.)
Grammar
ge-wriþ, (?), es; n. A strap, thong
Entry preview:

Lancea wígár, amentum wegures geriðspere (l. (?) wígáres gewrið (v. Angl. viii. 451), spere?gewrið]), Wrt. Voc. i. 35, 47

Linked entries: -wriþ gewriþ-spere

ge-wynsumian

(v.)
Entry preview:

To be glad, to exult, rejoice Giwynsumiað unbyergo exultant solitudines Rtl. l, 17.

ge-þryccan

(v.)
Entry preview:

Ðætte ðæt lof hié tó ðǽm getrymede ðætte sió monung hié eft ne geðrycte quatenus eorum mentem, ne admonitio subjuncta concuteret laus praemissa solidaret, Past. 268, 22.

ge-þryscan

Entry preview:

Geðrysced (-ðryced, v. l. ) mid ðǽre hefignesse his synna, 269, 9. Add

ge-þuxian

(v.)
Grammar
ge-þuxian, ge-þuhsian; p. ode
Entry preview:

L. 105

Linked entries: ge-þuhsod ge-wuxsað

ge-þyldiglíce

(adv.)
Entry preview:

Hé ðá swingle forbær swýðe geþyldiglíce (-þylde-, v. l. ), Hml. S. 19, 78: Gr. D. 108, 32. Geðyldelíce, Past. 217, 4: Hml. Th. i. 176, 11: Wlfst. 7, 11: R. Ben. 17, 12: 28, 9: Bt. 18, 4; F. 66, 34.

ge-tígan

Entry preview:

Ðæt esulcweorn tó ðǽm suíran wǽre getíged (-tigged, v. l., suspendatur ), Past. 31, 18. Gé gemétað getígedne ( alligatum ) assan, Hml. Th. i. 206, 10.

ge-tilian

(v.)
Entry preview:

Add: to gain, get by labour Ic geann ðæs landes ... mid ealre tylðe swá ðǽrtó getilod bið I grant the land ... with all the produce got from its cultivation, C. D. iii. 294, 8. Sceal gehwá him æteówian hwæt hé mid ðám punde geteolod hæfð, Hml.

ge-timbrung

Entry preview:

Add: building, constructing (lit. or fig.) Paulus spræc be ðǽre getimbrunge þǽre geleáffullan gelaðunge. Hé cwæð, 'Ne mæg nán man lecgan óþerne grundweall ...,' Hml. Th. ii. 588, 17.

ge-tíþian

(v.)
Entry preview:

Getídige ús God ꝥ wé magon eów secgan his láre, Hml. A. 12, 309. to grant, bestow (with acc. of object granted and dat. of person) Crístes deáð getíðað ús þæt éce líf, Hml. Th. ii. 240, 20.

ge-toge

Grammar
ge-toge, l. ge-tog, ge-toh,
Entry preview:

and add: a contraction, drawing together Wið þá cynelican ádle þe man auriginem nemneð, ꝥ ys on úre geþeóde þǽra syna getoh and fóta geswel, Lch. i. 190, 15. Wið sina getoge, iii. 70, 26.

ge-wealden

Entry preview:

In l. 12 for Lchdm. iii. 362, col. 1 substitute Hml. S. 6, 275, and add Hié gewealdenne here on Umbre sendon an hergiunge quibusdam suis ad populandos agros in Umbriam praemissis, Ors. 3, 10; S. 138, 7