mucg-wyrt
mug-wort ⬩ muggart ⬩ muggon ⬩ mother-wort
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man artemisiam and óðrum naman mucgwyrt nemneþ (Artemisia vulgaris), 102, 1-3. Herba artemisia tragonthes ðæt is mugcwyrt (Artemisia dracunculus tarragon), 102, 18. Mucgwyrt.
brún-wyrt
Entry preview:
Brúne wyrt, 1, 61; Lchdm. ii. 132, 7.
Linked entry: bran-wyrt
ge-wyldan
To exercise power over ⬩ to tame ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ temper ⬩ seize ⬩ take ⬩ dominari ⬩ domare ⬩ subigere ⬩ prehendere ⬩ capere
Entry preview:
To exercise power over, to tame, subdue, conquer, temper, seize, take; dominari, domare, subigere, prehendere, capere Hí gewildon heora dominati sunt eorum, Ps. Spl. 105, 38. He gewild ðé ipse dominabitur tibi, Gen. 3, 16. Dauid gewylde ðone wildan beran
Linked entry: ge-wildan
wyrt-bed
Entry preview:
A garden-bed Ðeós wyrt bið cenned on begánum stówum and on wyrtbeddum and on mǽdum, Lchdm. i. 96, 22: 184, 6
wíse
A sprout ⬩ stalk
Entry preview:
Eallhwíte wýsan gesie, Wrt. Voc. ii. 42, 16
wyrt-cyn
Entry preview:
A species of plant or vegetable Ǽghwylc wyrt-cyn omne genus holitorum, i. holerum, Wrt. Voc. i. 55, 29. Wyrtcynn (wyrta cynn, Rush.) nardus pisticus, Jn. Skt. Lind. 12, 3: aloes, 19, 39: unguentum, Ps. Th. 132, 2
wyrm-cyn
the genus reptile ⬩ reptiles ⬩ serpents ⬩ a species of reptile ⬩ serpent
Entry preview:
the genus reptile, reptiles, serpents Hí gesáwon æfter wætere wyrmcynnes fela, sellíce sǽdracan, sund cunnian, Beo. Th. 2855; B. 1425. Betwux dracum and aspidum and eallum wyrmcynne, Homl. Th. i. 488, 1. Betwux eallum deórcynne and wurmcynne, 102, 6.
cyric-weard
a churchwarden
Entry preview:
a churchwarden, Chr. 1044; Th. 300, 26, col. 1
Linked entries: cyrce weard circe-weard
wynde-cræft
An art of weaving
Entry preview:
An art of weaving Uuyndecreft ars plumaria, Txts. 43, 217. Uyrmas mec ni áuéfun uyndicraeftum (uyrdi-, MS.), 151, 9
wyrd-gesceap
A decree of fate or of fortune
Entry preview:
A decree of fate or of fortune Wyrdgesceapum fortuiter, Wrt. Voc. ii. 34, 5
Linked entry: ge-sceap
wyrd-stæf
A decree of fate
Entry preview:
A decree of fate Ðonne seó þrág cymeþ wefen wyrdstafum when comes that season fixed by fate's decrees, Exon. Th. 183, 101; Gú. 1325
wyrd-writere
One who writes an account of events ⬩ a historian ⬩ historiographer
Entry preview:
One who writes an account of events, a historian, historiographer Wurdwrítere historiographus, Hpt. Gl. 453. 1 : 468, 65. Andromachus se wyrdwrítere, Anglia viii. 307, 9. Se wyrdwrítere Ióséphus áwrát on ðære cyrclícan gereccednesse, ðæt Héródes lytle
bryne-welm
Entry preview:
A burning flame, flame of fire, burning heat; incendii fervor vel æstus Brynewylmum mealt gifstól Geáta the gift chair of the Goths was consumed by flames of fire, Beo. Th. 4642; B. 2326: Exon. 42a; Th. 142, 14; Gú. 644. In helle heó brynewelme bídan
hrætele
rattlewort
Entry preview:
rattlewort, Lchdm. iii. 333, col. 2
wyrm-galdere
A serpent-charmer ⬩ sorcerer
Entry preview:
A serpent-charmer, sorcerer Hé hét sumne wyrmgaldere micle næddran hire in tó gelǽdan, ðæt seó hí ábítan sceolde. Ðá stód seó fǽmne forð on hire gebede, and seó næddre stód be hire; ðonne seó fǽmne onleát, ðonne onleát seó næddre. Ðá gelýfde se wyrmgaldere
wyrm-galdor
A charm against worms
Entry preview:
A charm against worms(?) Ðæt wyrmgealdor (cf. ðis ylce galdor mæg mon singan wið smeógan wyrme, 10, 17), Lchdm. iii. 24, 25
eá-wyrt
River-wort, burdock ⬩ arctium lappa
Entry preview:
River-wort, burdock; arctium lappa, Lin Genim clifwyrt, sume men hátaþ foxes clife, sume eá-wyrt take cliff-wort, some men call [it] fox-glove, some river-wort, L. M. 1, 15; Lchdm. ii. 58, 4: iii. 74, 10.
mǽsc-wyrt
Mash-wort ⬩ the wort in the mash-tub
Entry preview:
'Mash-wort, the wort in the mash-tub. On the malt boiling water is poured and allowed to stand three quarters of an hour; the liquid is wort, or mash-wort,' Lchdm. ii. 399, col. i Máxwyrte amber fulne, L. M. 1, 41; Lchdm. ii. 106, 16.
wirs
Worse ⬩ worst
Entry preview:
Hí wyrs geférdan (geférdon máran hearm and yfel v. ll. ), ðonne hí ǽfre wéndan, Chr. 994; Th. i. 241, col. 2. Eów wyrs gelomp, Exon. Th. 142, 1; Gú. 637. Ne wæs hyra ǽnigum ðý wyrs, ne síde ðý sárra, 394, 19; Rä. 14, 5.
wilm
Entry preview:
Of swéttestum wylne (wylme?) de dulcissimo fonte Scint. 18, 3. Gán ofer flódes wylm to go over the tossing waves of the sea Andr. Kmbl. 734 ; An. 367. Ofer ýða wylm, 1726; An. 865.