Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

egl

(n.)
Entry preview:

Add: <b>egle,</b> an; f. an ail, awn, beard of barley Egle, eglae, egilae glis, Txts. 67, 973. Glis fonfyr (furfur? ) oððe egle, Wrt. Voc. ii. 40, 71. Egle aresta, Wrt. Voc. i. 287, 21. Egle (-a, MS.) arista, 38, 48.

ge-offrian

(v.)
Entry preview:

Gif hwylc ríce mon his bearn Gode on mynstre geoffrian wile, R. Ben. 103, 11

þroht-heard

(adj.)
Grammar
þroht-heard, adj.

strong under afflictionshaving fortitude or endurance in troublegrievously hard

Entry preview:

strong under afflictions, having fortitude or endurance in trouble Ne geald hé (Stephen) yfel yfele, ac his ealdfeóndum þingode þrohtheard he requited not evil with evil, but strong to bear his sufferings he interceded for his foes, Elen.

wudere

(n.)
Grammar
wudere, wudi[g]ere, es; m.

A bearer of wood

Entry preview:

A bearer of wood Wuderas calones (the passage is : Ejusdem militiae calones et clientes cum lixarum coetibus ad inferiorem gradum pertinentes, Ald. 13.

fræfel-líce

(adv.)
Entry preview:

Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna tó þon þæt heó woldon wið Alexander ... bearna striénan regina, excitata suscipiendae ab eo subolis gratia, cum trecentis mulieribus procax invenit. Ors. 3, 9; S. 130, 9

hríman

(v.)
Grammar
hríman, (?); pp. ed
Entry preview:

To cover with hoar frost Nis þæt feor heonon þæt se mere standeð, ofer þǽm hongiað hrímde (hrinde, MS.) bearwas (cf. wǽron . . . swíðe hrímige bearwas . . . and on ðǽm clife hangodan on ðǽm isgean bearwum manige swearte sáula, Bl.

swaþu

(n.)
Grammar
swaþu, e; f.
Entry preview:

On swaðe feóllon æðelinga bearn. Cd. Th. 120, 28; Gen. 2001. Hig unc ásetton on óðre healfe ðære eá, ðæt ða ne mihton uncre swaðe findon, Shrn. 42, 3. Nǽnige swaðe his nullum ejus vestigium, Bd. 4, 23; S. 595, 3.

a-rǽfnan

Grammar
a-rǽfnan, l. á-ræfnan (-ian), and add: I.
Entry preview:

Ox. 8, 302. to bear in mind, ponder Áræfnaþ exigit, Wrt. Voc. ii. 144, 81. Áraebndae expendisse, Txts. 58, 353. Áræfnde, Wrt. Voc. ii. 29, 55.

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

To remember, bear in mind, consider; recordari, memorari, meminisse, meditari Gemunan his hálegan cýðnesse memorari testamenti sui sancti, Lk. Bos. 1, 72.

dryht-guma

(n.)
Grammar
dryht-guma, driht-guma, an ; m.

A popular man, man of the people, warrior, retainer, follower, - pl. men, people vir popŭlāris vel nŏbĭlis, mīles, sătelles, - hŏmĭnes

Entry preview:

Weccaþ of deáþe dryhtgumena bearn, eall monna cynn the sons of men, all mankind, shall wake from death, Exon. 20 b; Th. 55, 22; Cri. 887.

Linked entries: driht-guma dryht-mann

níwian

(v.)
Grammar
níwian, p. ode

To renewrenovaterestore

Entry preview:

To renew, renovate, restore Nú mé Sethes bearn torn níwiaþ, Cd. Th. 76, 16; Gen. 1258. Hé níwade Cnutes lage (v. Freeman's Old English History, p. 241), Chr. 1064; Erl. 196, 2. Ne wrec ðú ða ǽrran yflu, búton hí mon eft níwige, Prov. Kmbl. 35.

full-boren

(adj.)
Grammar
full-boren, adj.
Entry preview:

Ðá wíf ðe ðá geeácnodan bearn cennað ðe ðonne git fulborene ne beóð, ne fyllað hié nó mid ðǽm hús ac byrgenna conceptas soboles feminae si priusquam plene formentur proferunt, nequaquam domos sed tumulos replent, Past. 383, 35. (1 a) figuratively Ðonne

ge-wegan

(v.)
Grammar
ge-wegan, p. -wæg, pl. -wǽgon; pp. -wegen.

to bearcarrymovegoproceedvehereireprocedereto weighmeasure

Entry preview:

to bear, carry, move, go, proceed; vehere, ire, procedere He to ðære byrig gewæg mycelne aad advexit illi urbi plurimam congeriem, Bd. 3, 16; S. 542, 22.

Linked entries: ge-wæge wegan

un-eáðelíc

(adj.)
Grammar
un-eáðelíc, adj.

difficult to doimpossibledifficult to beargrievoustroublesome

Entry preview:

Líg fýres on ceafa yrnende æthabban ys uneáþelíc flammam ignis in paleas currentem retinere est impossibile, Scint. 57, 7. difficult to bear, grievous, troublesome Ne heó ( a sin ) nǽfre ne þince eów tó ðan hefig ne tó ðan uneáðelíc ne tó ðam fracodlíc

sǽd-leáp

(n.)
Grammar
sǽd-leáp, es; m.

a seed-leap(Essex), seed-lip (Oxford)seed-lopa seed lepesatorium, saticulumsedlepesaticulum

Entry preview:

A basket or other vessel of wood carried on one arm of the husbandman, to bear the seed which he sows with the other, a seed-leap(Essex), seed-lip (Oxford) . v. E. D. S. Pub. B. 18; also seed-lop, v. Old Country and Farming words, iii.

Linked entry: leáp

ildra

(n.)
Grammar
ildra, m.
Entry preview:

Add: of relationship. a parent Sume habbað bearn genóge, ac ðá beóþ hwílum unhále oþþe yfele . . . ꝥ; ðá eldran for þám gnorniaþ, Bt. ii. i ; F. 32, 9. Mið ðý in lǽddun ældru his ( parentes eius ) ðone cnæht, Lk. R. 2, 27. Ældro, 43.

be-þeccan

Entry preview:

Ic sæt innan bearwe mid helme beþeht arboris umbriferae sub tegmine sedi, Dóm. L. 2, 2. Beþæht (efne beðeht, L. ) coopertus, Mt. R. 6, 29. Beðeahtum tectis, Wrt. Voc. ii. 88, 13. Add

bégan

(v.)
Grammar
bégan, he bégþ; p. de; pp. ed.

to bowbendturnflectereinflecteredeprimereto bow toto settleinflectereinsistere

Entry preview:

Fox 13, 6; Met. 13, 3 : Cd. 221; Th. 288, 15; Sat. 381 : Bd. 4, 11; S. 580, 10 . to bow to, to settle; inflectere, insistere Ðara bearn swylce bégaþ æðelum settum beámum, samed anlíce, standan on staðule stíðe wið geóguþe quorum filii sicut novellæ plantationes

Linked entries: a-bégan bígan bégean

IFIG

(n.)
Grammar
IFIG, ifegn, es; n.

Ivy

Entry preview:

This plant, which is named hedera crysocantes, and by another name ivy, is called crysocantes, because it bears berries like gold, Herb. 121; Lchdm. i. 234, 1-4. Nim ðæt ifig ðe on stáne weaxe take the ivy, which grows on stone, L.

nest

(n.)
Grammar
nest, es; n.

A nestthe young birds in the nestnidus

Entry preview:

Ðíne bearn gegaderian swá se fugel déþ his nest ( nidum ) under his fiðerum, Lk. Skt. 13, 34. Heofones fuglas habbaþ nestþ (MS. A. nest : Lind. nesto) volucres coeli habent nidos, 9, 58. Nest (Lind. nestas ł nesto), Mt. Kmbl. 8, 20 : Homl.