Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ufenan

(prep.; adv.)

From aboveAbovebesides

Entry preview:

Above, besides Ufenan eall ðis insuper, Dom. L. 10, 144: 18, 271. Ufenon eal ðis, 14, 212. Hé ða bóc hire tó lét..., and ufenan ðæt hire áð sealde, Chart.

ge-ylca

(pronoun.)
Grammar
ge-ylca, prn.

The same

Entry preview:

The same Eall ðæ geylcan gerihta all the same rights, Th. Chart. 433, 36

Cant-waru

(n.)
Grammar
Cant-waru, e; f.
Entry preview:

The people of Kent Eall Brytene búton Cantware ánre, Chr. 617; P. 24, 28

eorþ-gemǽre

(n.)
Grammar
eorþ-gemǽre, es; n.
Entry preview:

An end of the earth Eall eorðgemǽru universi fines terrae, Ps. Th. 21, 25

innung

Entry preview:

Add: what is contained in something, contents Mín is eall eorðan ymbhwyrft, and eall hyre innuncg meus est orbis terras, et plenitudo ejus, Ps.

clauster

(n.)
Grammar
clauster, claustres; n.

a cloisterclaustrum

Entry preview:

An inclosed place, a cloister; claustrum Eálá ge cildra, gáþ út, bútan hygeleáste, to claustre, oððe to leorninge O vos pueri, egredimini, sine scurrilitate, in claustrum, vel in gymnasium, Coll. Monast. Th. 36, 9.

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

Ðæt tácnode ðæt on his dagum sceolde beón geboren se se ðe ús ealle tó ánum mǽggemóte gelaþaþ, Ors. 5, 14; Swt. 248, 18

un-fremu

(n.)
Grammar
un-fremu, e; f.

Hurtlossdamagedetriment

Entry preview:

Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29.

munuc-reáf

(n.)
Grammar
munuc-reáf, es; n.
Entry preview:

Eála swustor . . . álege þíne woruldlican gegyrlan, and gegyre þé mid munucreáfe, Hml. S. 33. 82. Þám preóste is ungedafenlic ꝥ hé munucreáf ( uestem monachicam ) werige, Chrd. 63, 32

Linked entry: munuc-scrúd

un-gesǽlig

Grammar
un-gesǽlig, <b>. Ib.</b>
Entry preview:

Eálá ungesǽligra Iúdéa bewépendlic gewéd O infelicium Iudeorum deflenda dementia, An. Ox. 40, l. <b>IIa.

ungemet-lytel

(adj.)
Grammar
ungemet-lytel, adj.

Exceedingly little

Entry preview:

Exceedingly little Ðæt ðeós eorðe sié eall for ðæt óþer ungemetlytel, Met. 10, 9

torn-sorh

(n.)
Grammar
torn-sorh, gen. -sorge; f.

Anxious care

Entry preview:

Anxious care Tornsorgna ful eald ongon eaforan lǽran, Exon. Th. 304, 27; Fä. 76

ge-coren

Entry preview:

Se sunnandæg is swíáe micelum gecoren eallum Godes gesceaftum, for ðám þe hé wæs ealra daga se ǽresta, and hé bið se néxta, Wlfst. 209, 31.

sprytting

Entry preview:

Add: increase Mægena ealra hé onfó spryttinga uirtutum omnium percipiat incrementa, Angl. xiii. 381, 226

ofer-þeccan

(v.)

to cover

Entry preview:

to cover Blódig wolcen oforþecþ ealne ðysne heofon, Blickl. Homl. 91, 33: 93, 2. Eall eorþe biþ mid þeóstrum oforþeaht, 93, 6. Mid forste oferþeaht covered with ice, Homl. Skt. i. 11, 143. Þicce vel oferþeaht condensa, i. spissa, secreta, Wrt.

ymb-weorpan

Entry preview:

Sió sunne wæs eall útan ymbworpenu mid þryfealde gyldene hringe, Verc, Forst. 97, 16. Add

dǽlan

(v.)
Grammar
dǽlan, p. de; pp. ed ; v. a [dǽl a part, deal]

To divide, separate, distribute, bestow, spend, dispense, DEAL, DOLE dividĕre, distribuĕre, separāre ab aliquo

Entry preview:

Dǽlde eall ðæt heó áhte she had spent all that she had, Mk. Bos. 5, 26

Linked entries: a-dǽlan délan

Englisc

(n.)

(the) Englishthe English language

Entry preview:

Ealra monna, Fresiscra and Engliscra, 897; P. 91, 11. substantival. of persons, (the) English Ealle þá þe on Norþhymbrum búgeaþ, ǽgþer ge Englisce ge Denisce ge Norþmen, Chr. 924; P. 104, 20.

-metod

(suffix)
Grammar
-metod, [In the phrase se metoda drihten, metoda is not a gen. pl., as suggested in Dict., but either a wk. noun or adjective, as will be seen from the following examples
Entry preview:

Add: :-- Se metod eallra gesceafta (cf. se milda metod. Met. 29, 68) fét on eorþan ealle grówende westmas, Bt. 39,13; F. 234, 18

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

D. 78, 5. of the effect of cancer :-- Ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, Lch. i. 296, 22. fig. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.' Mycelne bite Drihten dyde on helle þá hé þyder ástág, Bl.