Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tó-þindan

(v.)
Grammar
tó-þindan, p. -þand, pl. -þundon; pp. -þunden

To swellgrow bigto swell with pridebe puffed upbe arrogant

Entry preview:

Gr. 9, 60; Zup. 69, 4. Is tóþundon (inflammatum) mín heorte, Ps. Lamb. 72, 21. Tóþundenys gylpes tumentis jactantiae, Hpt. Gl. 527, 36. Gif ǽnig mid tóðunðene módig-nesse si aliquis tumido supircilio inflatus, Chart. Th. 319, 13.

Linked entry: tó-þunden

onettan

Grammar
onettan, l. ónettan, and in 1. 26 for 1529
Entry preview:

Seó stíg gelǽdde þá ónettendan (properantes) men tó ðæs weres cytan, Gr. D. 212, 20. <b&gt;I a.</b&gt; of too quick procedure, to hurry :-- Gif hé unendebyrdlíce ónet mid dǽre sprǽce si inordinate ad loquendum rapitur, Past. 93, 18.

bǽdan

to urgepresscompelimpelto requireexact

Entry preview:

Þæs his lufu bǽdeð love for him requires that, Gn. Ex. 100. Þá gebróðra woldon þæs húses wáh hwéne hérran getimbrian, forþon þæs swá sum neódþearflicu wíse bǽdde (quia res ita exigebat), Gr. D. 124, 23

méðe

(adj.)
Grammar
méðe, adj.

wearyexhaustedweary in mindtroubledsadtroublesomecausing weariness

Entry preview:

Voc. ii. 38, 26: Exon. 47 b; Th. 163, 3; . 988: 49 b; Th. 171, 23; . 1131. Méðe stódon, hungre gehæfte, Andr. Kmbl. 2316; An. 1159: 78; An. 39.

Linked entry: méðig

hǽþen

Entry preview:

<b&gt;A.</b&gt; as adj. (but sometimes where used predicatively might belong to <b&gt;B.

wit

(pronoun.)
Grammar
wit, pers. pron.

We two

Entry preview:

Th. 36, 20; Gen. 574: 52, 3; Gen. 838. Ne forlǽte ic ðé, þenden wit lifiaþ bú, 136, 11; Gen. 2256.

Linked entries: unc witt

stede

(adv.)
Entry preview:

<b&gt;II b.</b&gt; add :-- Seó gítsung næfde nǽnne stede on heora heortan, Hml. Th. i. 326, 35. Smeága gehwá on his móde, gif ðás beboda habbað ǽnigne stede on his heortan, ii. 228, 21. <b&gt;II c.

Linked entry: welig-stedende

and-fenge

(adj.)
Grammar
and-fenge, -fencge; adj.

That which can be receivedacceptableapprovedfitacceptabilisacceptusaptus

Entry preview:

Bodian Drihtnes andfenge gér prædicare annum Domini acceptum, Lk. Bos. 4, 19: 4, 24. Nys andfenge Godes ríce non est aptus regno Dei, 9, 62. Andfencge acceptus: andfengra acceptior, Ælfc. Gr. 43; Som. 44, 47

BERA

(n.)
Grammar
BERA, an; m.

A BEARursus

Entry preview:

Eofor oððe beran onginnan to attack a boar or bear, Exon. 92 a; Th. 344, 21; Gn. Ex. 177. Sceall gyldan án beran fel shall pay one bear's skin, Ors. 1, 1; Bos. 20, 37. Bera ursus, Ælfc. Gl. 21; Som. 59, 69 : L. Ecg. P. iv. 28; Th. ii. 212, 22

Linked entries: bar byrene bere

býrian

(v.)
Grammar
býrian, 3rd s. býreþ; p. ede; pp. ed [býre an event, a favourable time, an opportunity]
Entry preview:

To happen, pertain to, belong to; evenire, contingere, pertinere ad [v. ge-býrian]: found as v. impers: it pertains to, it concerns, it belongs to, it is lawful; pertinet ad, oportet, licet Ne býreþ to him from scipum non pertinet ad eum de ovibus, Jn

dǽd-hwæt

(adj.)
Grammar
dǽd-hwæt, pl. ; adj.

Deed quick or active, strenuous, boldpromptus et expeditus ad agendum, acer, strenuus

Entry preview:

Ge wǽron dǽdhwæte ye were bold of deeds, Elen. Kmbl. 584; El. 292: Exon. 13 a; Th. 24, 15; Cri. 385. Ða dǽdhwatan geond ðone ofen eódon the bold of deed went through the oven, Cd. 191; Th. 238, 12; Dan. 353

DENN

(n.)
Grammar
DENN, es; n.

DEN cubīle, lustrum?

Entry preview:

Gr. 9, 2; Som. 8, 27. Wild-deóra holl and denn lustrum ferārum [MS. lustra ], Ælfc. Gl. 110; Som. 79, 38; Wrt. Voc. 59, 10. Se légdraca gewát dennes niósian the fire-dragon went to visit his den, Beo. Th. 6082; B. 3045.

Linked entries: dænn den

fót-cops

(n.)
Grammar
fót-cops, -cosp, es; m.

A fettershackle for the feetpĕdĭcacompes

Entry preview:

Hig ge-eádméttan on fótcopsum fét his humiliāvērunt in compĕdĭbus pĕdes ejus, Ps. Lamb. 104, 18. Hine ne mihte nán man mid fótcopsum gehæftan no man could confine him with fetters, Homl. Th. ii. 378, 27: Mk. 5, 4.

Linked entry: fót-cosp

franca

(n.)
Grammar
franca, an; m.

A javelinlancelanceafrămeahasta

Entry preview:

Francan wǽron hlúde the javelins were loud, Cd. 93; Th. 119, 20; Gen. 1982 v. Grm. Gesch. D. S. p. 359

mis-lícian

(v.)

to displease

Entry preview:

to displease Gif heó mislícaþ ( displicuerit ) ðam hláforde, Ex. 21, 8. Se ðe him sylfum mislícaþ tó ðí ðæt hé Gode gelícige, Homl. Th. i. 512, 35. Ðonne eów mislíciaþ ða mettrumnessa ðe on óðrum monnum geseóþ, Past. 21, 4; Swt. 159, 13.

þwang

(n.)
Grammar
þwang, es; m.: e; f.

A thongstrip of leather

Entry preview:

Gl. 483, 31. Ic ne underfó ánne þwang ( corrigiam caligae ), Gen. 14, 23. Mid ðuongum (ðwongum, Rush.) sandalis, Mk. Skt. Lind. 6, 9.

Linked entry: þweng

býtlian

(v.)
Grammar
býtlian, l. bytlian,
Entry preview:

Cf. botl, ge-bytlu

fægnung

Entry preview:

Gl. 433, 2. Mid blisse and mid fægnuncge in laetitia et exultatione, Ps. Th. 44, 16. Ongan for ðon gefeán (fægnunge, v. l.) weópan coepit ex gaudio flere, Gr. D. 216, 20.

hálettan

Entry preview:

Add: hǽlettan Gif hálettaþ ( salutaveritis ) eówre bróþer, Mt. R. 5, 47. Hǽleteþ þæt hús salutate domum, 10, 12. Þá se biscop tó mé cwóm, ðá grétte hé mé sóna and [h]álette his leódþeáwe cum me more rituque salutaret, Nar. 27, 17.

lácan

Entry preview:

Cf. for-, ge-lácan, and Icel. leika to delude