Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rysc-pytt

(n.)
Grammar
rysc-pytt, es; m.

A pit or pool

Entry preview:

A pit or pool in which rushes grow In hriscpyt; of hriscpytte intó ðere díc, Cod. Dip. Kmbl. iii. 385, 2-3

rysc-steort

(n.)
Grammar
rysc-steort, es; m.

A promontory where rushes grow

Entry preview:

A promontory where rushes grow Æt riscsteorte of ðam hriscsteorte, Cod. Dip. Kmbl. v. 217, 12-13

Linked entry: steort

rysc-þýfel

(n.)
Grammar
rysc-þýfel, es; m.

A rush-bed, bed of rushes

Entry preview:

A rush-bed, bed of rushes Riscþýfel juncetum, juvencibus, Wrt. Voc. i. 63, 73 : 287, 261. Risc juncus; riscþýfel jungetum; riscþýfel juvencibus, ii.45, 75-77. Risc-, ry[s]c-thýfel jungetum, Txts. 68, 517. Andlang ðære díc on riscþýfel, Cod. Dip. Kmbl

ge-rýnu

Grammar
ge-rýnu, <b>;
Entry preview:

III a.</b> add Nú is eówer gerýnu geléd on Godes mýsan, and gé underfóð eówer gerýnu, Hml. Th. ii. 276, 20

ge-rýnu

(n.)
Grammar
ge-rýnu, indecl. f.

A mystery

Entry preview:

A mystery Ðeós gerýnu is wedd this mystery is a pledge, Homl. Th. ii. 272, 6. Þurh gástlícere gerýnu through a spiritual mystery, 268, 29: 260, 12: 262, 22: Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 14, 1; Lchdm. iii. 264, 11

fore-rynel

(n.)

a harbinger

Entry preview:

a harbinger. Eádmódnyss forrynel (precursor) ys sóðre lufe, Scint. 23, 8. Sé sé ðe ðone sácerdhád onféhð, hé onféhð friccan scíre and foreryneles; ðá hér iernað beforan kyningum and bodigeað hira færelt, Past. 91, 21. On þǽre cyrcan þæs hálgan forryneles

ge-rýnu

Entry preview:

Add: gen. e (?). a secret, secret counsel: — - Nyte gé ðá micclan deópnysse Godes gerýnu (cf. Godes digelan dómas, 3)?, Hml. Th. ii. 340, 8. a mystery For is þæt hálige hflsel geháten gerýnu, for ðan ðe Sðer ðing is ðǽron suggests that ge-sǽd, rather

rysc-leác

(n.)
Grammar
rysc-leác, es; n,

Rush leek, rush garlick allium scharnoprassum

Entry preview:

Rush leek, rush garlick; allium scharnoprassum Riscleác allans (allium?), Wrt. Voc. ii. 10, 40

rýt

Similar entry: rýht

cæn-ryn

(n.)
Grammar
cæn-ryn, es; n.
Entry preview:

A generation, Ps. Spl. 47, 12

cyn-ryn

(n.)
Grammar
cyn-ryn, es; n.

A family course, generationgeneratio, progenies

Entry preview:

A family course, generation; generatio, progenies Gen. 11, 27: Ps. Lamb. 71, 5: Hexam. 8; Norm. 14, 8: Mt. Bos. 12, 34

fleóg-ryft

(n.)
Grammar
fleóg-ryft, es; n. [fleóge a fly, ryft a garment, veil, curtain]

A fly-netnet for keeping off fliesvēlāmen ad muscas prohĭbendascōnōpeumκωνωπεῖον

Entry preview:

A fly-net, net for keeping off flies; vēlāmen ad muscas prohĭbendas, cōnōpeum = κωνωπεῖον Fleógryft cōnōpeum, Cot. 46

Linked entry: fleóh-net

be-rýpan

(v.)
Grammar
be-rýpan, p. -rýpde, -rýpte, pl. -rýpton; pp. -rýped, -rýpt,

To spoilspoliare

Entry preview:

To spoil; spoliare Berýpton, Bt. Met. Fox 2, 23; Met. 2, 12

Linked entries: a-rýpan rípan

renge

(n.)
Grammar
renge, rynge,ringe(?),an; f.

A spider or a spider's web

Entry preview:

Úre gǽr swá swá lobbe ł rynge beóþ ásmeáde anni nostri sicut aranea meditabuntur, Ps. Lamb. 89, 9. Áýdlian ðú dydest swá swá ǽtterloppan ł ryngan sáwle his tabescere fecisti sicut araneam animam ejus, 38, 13

Linked entry: rynge

rýman

(v.)
Grammar
rýman, de.

to make roomy, extend, spread, enlarge,amplifyto clear a wayyield, give place

Entry preview:

to make roomy, extend, spread, enlarge,amplify Ðú rýmdest dilatasti, Ps. Lamb. 4, 2. Hé éðelþrym rýmde and rǽrde, Cd. Th. 98, 24; Gen. 1635. Sóð metod rýmde, wíde wǽðde spread and drove the waters widely, 208, 7; Exod. 479. Ðæt se gítsere his land mid

Linked entry: rúmaþ

æ-ryst

(n.)
Grammar
æ-ryst, es; m: e; f.

The resurrection

Entry preview:

The resurrection Ða secgeaþ ðæt nán æryst ne sý qui dicunt non esse resurrectionem, Mt. Bos. 22, 23: 27, 53

ge-ryht

Similar entry: ge-riht

ge-rysene

fit

Entry preview:

fit

rysc-ríþig

(n.)
Entry preview:

a stream in which rushes grow On rischríðig; of rischríðie; C. D. iii. 15, 25

rysc-secg

(n.)
Entry preview:

sedge Rixseccas carices, Germ. 399, 396

Linked entry: secg