full-strong
Full strong ⬩ most rigid ⬩ valde sĕvērus vel rĭgĭdus
Entry preview:
Full strong, most rigid; valde sĕvērus vel rĭgĭdus Wæs ðæt eall fullstrong that was all most rigid, Cd. 220; Th. 284, 16; Say. 322
ful-strang
Full strong ⬩ very severe or overwhelming ⬩ valde sĕvērus vel rĭgĭdus
Entry preview:
Full strong, very severe or overwhelming; valde sĕvērus vel rĭgĭdus Wæs him eall fulstrang it was all very severe to them, Cd. 218; Th. 278, 23; Sat. 226. Is ðeós þrag fulstrong this moment is very overwhelming, Exon. 72 b; Th. 270, 13; Jul. 464
Linked entry: full-strong
lang-strang
longanimis
Entry preview:
glosses longanimis in Ps. Lamb. 102, 8
med-strang
Of moderate means ⬩ of middle rank
Entry preview:
Of moderate means, of middle rank Ic lǽrde wlance men and heáhgeþungene ... Ic lǽrde eác ða medstrangan men (cf. Honsl. Th. i. 370, 20, see under medume) ... and þearfum ic lǽrde, Blickl. Homl. 187, 13-17
strang-hende
Entry preview:
Strong of hand Dauid is gecweden fortis manum, ðæt ys stranghynde, Ælfc. T. Grn. 7, 14
strang-mód
Entry preview:
Of strong mind, confident, resolute God ða unstrangan ðyses middangeardes geceás, ðæt ða strangmódan, ðe on ágenum mihtum truwiaþ, gescende wǽron, R. Ben. 138, 28
twi-strenge
Entry preview:
Two-stringed Twistrenge bifidus (as if from fides ), Ælfc. Gr. 49 ; Zup. 288, 10
Linked entry: þri-strenge
þri-strenge
Three-stringed
Entry preview:
Three-stringed Þrystrenge (þreo-, þrio-) trifidus, Ælfc. Gr. 49; Zup. 288, 10
Linked entry: -strenge
un-strang
Not strong ⬩ weak ⬩ feeble
Entry preview:
Not strong, weak, feeble Unstrang invalidus, Wrt. Voc. i. 51, 22: 83, 57. Heó ( Judith ) wæs lytel and unstrang, Homl. Ass. 114, 411. Hwæt is se intinga ðæt in þúsend manna ðé ne magon ástyrian, swá unstrang swá ðú eart? Homl. Skt. i. 9, 110. Á sceal
strang-lic
Entry preview:
1. add: displaying force or energy Beóð swíðe stranglicu word on heofenes roderum erit vox magna et fortis in firmamento caeli, Verc. Först. 121, 19. 2. add Þǽr wearð on dæg swíðe stranglic gefeoht on bá halfe, Chr. 1066; P. 199, 12. Hé þet land mid
ryne-strang
Strong for the course
Entry preview:
Strong for the course, Exon. Th. 400, 9; Rä. 20,7
tín-strenge
Having ten strings
Entry preview:
Having ten strings On týnstrengum saltere in decacordo psalterio, Ps. Spl. 91, 3: 143, 11
Linked entries: -strenge tín-strenged
ge-strengan
Entry preview:
Gestrengid (-strenigd, MS.) formata, i. facta, An. Ox. 46, 8. Add
eá-streám
A water-stream, a river ⬩ rīvus
Entry preview:
A water-stream, a river; rīvus Heóldon forþryne eástreámas heora the river-streams held their onward course. Cd. 12; Th. 14, 9; Gen. 216. Ofer eástreámas is brycgade blace brimráde over the river-streams the ice bridged a pale water-road, Andr. Kmbl.
Linked entries: eáh-streám ég-streám
éh-streám
A water-stream, ocean
Entry preview:
A water-stream, ocean Heliseus éhstreám sóhte, leólc ofer lagu-flód Heliseus sought the ocean, bounded over the water-flood, Exon. 75 b; Th. 283, 1; Jul. 673
eormen-strýnd
The great generation ⬩ permagna gĕnĕrātio
Entry preview:
The great generation ; permagna gĕnĕrātio Ðú eart eorre eormenstrýnde thou art of an angry, great [heathen] generation, Salm. Kmbl. 659; Sal. 329
Linked entry: strínd
fífel-streám
The frightful or horrid stream ⬩ the ocean ⬩ ōceănus
Entry preview:
The frightful or horrid stream, the ocean; ōceănus Nǽnigne merehengesta má ðonne ǽnne ferede on fífelstreám he led not more than one of the sea-horses on the ocean, Bt. Met. Fox 26, 51; Met. 26, 26
firgend-streám
a mountain-stream
Entry preview:
a mountain-stream, Andr. Kmbl. 3144; An. 1575
eágor-streám
A water-stream, ocean ⬩ măre
Entry preview:
A water-stream, ocean; măre, Andr. Kmbl. 882; An. 441; Bt. Met. Fox 20, 244; Met. 20, 122
mere-streám
A sea-stream ⬩ the sea ⬩ water of the sea
Entry preview:
A sea-stream, the sea, water of the sea, Cd. 39; Th. 51, 27; Gen. 833: 154; Th. 191, 5; Exod. 210: 166; Th. 207, 17; Exod. 468. Merestreám ne dear ofer eorþan sceát eard gebrǽdan (cf. sǽ, Bt. Fox 74, 26), Bt. Met. Fox 11, 130; Met. 11, 65: 20, 228; Met