tó-swellan
To swell out ⬩ grow big
Entry preview:
To swell out, grow big Ic tóswelle turgeo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 12. Tóswyllaþ grossescunt, intumescunt, Hpt. Gl. 447, 29. Se earm wæs swá swíþe greát and tóswollen brachio in tantum grossescente, Bd. 5, 3; S. 616, 23. Wiþ tótece . . . ðæt tóswollene
tó-swengan
To dash asunder ⬩ dispel by a stroke ⬩ drive apart.
Entry preview:
To dash asunder, dispel by a stroke, drive apart. Similar entries v. tó-swápan
á-swellan
To swell up
Entry preview:
To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts
á-swencan
To afflict ⬩ vex ⬩ trouble
Entry preview:
To afflict, vex, trouble Hé míne arfenuman nǽfre ne áswence, C. D. iv. 107, 18. Ásuoenctes folces afflicti populi, Rtl. 42, 31. Ué biðon ásuoencde affligimur, 7, I. Asuoencte, 43, 27. Ðǽm ásupenctum afflictis, 9
Linked entry: swencan
á-sweorfan
Entry preview:
The citation may be found also Germ. 391, 41
á-sweartian
Entry preview:
Se móna mid ealle ásweartað, Lch. iii. 240, 24. Ásweartode seó heofen, 278, 3. Seó sunne ásweartade, Shrn. 67, 17. Ðá læg se king and ásweartode eall mid þáre sage, Cht. Th. 339, 38. ásweartad, forsworcen, forþrysmed, Fuscalus, i. denigratus, obnubilatus
Linked entry: sweartian
a-swebban
To sooth ⬩ appease ⬩ set at rest ⬩ put to death ⬩ destroy ⬩ sopire ⬩ sedare ⬩ necare ⬩ dolere
Entry preview:
To sooth, appease, set at rest, put to death, destroy; sopire, sedare, necare, dolere He ðone storm aswefede and gestilde tempestatem sopivit, Bd. 3, 15; S. 542, 5 : Exon. 58 b ; Th. 210, 15 ; Ph. 186. Sweordum aswebban to put to death with swords, Andr
Linked entries: a-swefed on-swebban
a-swellan
To swell ⬩ tumere
Entry preview:
To swell ; tumere Se earm wæs swíðe aswollen the arm was much swollen, Bd. 5, 3 ; S. 616, 7
Linked entry: a-swollen
a-sweltan
To die ⬩ mori
Entry preview:
To die; mori, Cot. 147: 62
a-swengan
To shake out or off ⬩ to cast forth ⬩ excutere
Entry preview:
To shake out or off, to cast forth; excutere He aswengde Pharaon in ðæm reádan sǽ excussit Pharaonem in Mari Rubro, Ps. Surt. 135, 55
a-sweorcan
To languish ⬩ fail ⬩ caligare ⬩ elanguere
Entry preview:
To languish, fail; caligare, elanguere Aswearc úre mód elanguit cor nostrum, Jos. 2, 11
Linked entry: a-swearc
for-swelgan
To swallow up ⬩ devour ⬩ absorb ⬩ devŏrāre ⬩ degluttīre ⬩ absorbēre
Entry preview:
To swallow up, devour, absorb; devŏrāre, degluttīre, absorbēre Baru sond willaþ rén forswelgan the bare sand will swallow up the rain, Bt. Met. Fox 7, 27; Met. 7, 14: Exon. 35 a; Th. 113, 30; Gú. 164. Wén is ðæt hí us wyllen forsweolgan forsĭtan deglūtissent
Linked entry: for-sweolgan
for-sweógian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ sĭlentio prætĕrīre
Entry preview:
To pass over in silence, keep silent; sĭlentio prætĕrīre We ne durron forsweógian ... gif we hit forsweógiaþ we dare not keep silent ... if we keep it silent, L. Ælf. P. 1; Th. ii. 364, 11. 13
fram-swengan
Entry preview:
substitute Wrt. Voc. ii. 31, 55
for-sweorcan
Entry preview:
For Prov. 7 substitute Kent. Gl. 185, and add Seó sunne forswyrcð sóna on morgen Titan tenebrescit in ortu, Dóm. L. 108: Wlfst. 137, 11. Ásweartad, forsworcen fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7 (cf. An. Ox. 2, 369 infra). Beón
ge-swebban
Entry preview:
Take here ge-sweflan in Dict., and add: of living things, to send to sleep, lull Ðá drýmen hæfdon him mid twégen ormǽte dracan; ac se apostol þá dracan geswefode, Hml. Th. ii. 474, 7, Geswefed sopitus (somno), An. Ox. 4975. þá weardmenn wǽron ǽr geswefode
Linked entry: ge-swefian
ge-swefnian
Entry preview:
in Dict
ge-swellan
Entry preview:
to swell Biþ gehwæþer geswollen, Lch. ii. 46, 9. Gif se geswollena mon on þǽre lifre swá áswollen gebít, 200, 22. Wiþ geswollenum sáre, 202, 5. [O. H. Ger. ge-swellan tumere, tumefierí.]
ge-sweltan
Entry preview:
Add: [weak forms occur in Lindisfarne gospels] Ðaeh becyme mec ꝥ ic efne-gesuelta ðé etsi oportuerit me common tibi, Mk. L. 14, 31. Se Hǽlend ásuelte (expirauit) . . . Gesæh ðe aldormon ꝥte suá clioppende gesuelte (expirasset), 15, 39. Gesuelta mori,
ge-swencan
Entry preview:
Add: — Geswenced fessa, Wrt. Voc. ii. 38, 73. the subject a person, to cause distress, fatigue, &c. by labour, or any injury to the body Hyne Hǽðcyn fláne geswencte Hæðcyn troubled him sore with his shot, B. 2438. Úre fæder biddeð ꝥ gé eów on