Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-bindan

Entry preview:

Ðý lǽs hí sín tó swíðe gebundne mid ðǽm ðurhtogenum scyldum, and tó lange forelden ðæt hí hí ne anbinden mid ðǽre hreówsunge ne plus adstringantur in debito perpetrati operis, et minus solvant fletibus satisfactionis, Past. 413, 9. Add

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád
broad; latus
].

broadlatusTo make broad, BROADEN, extend, spread, stretch outdilatare, propalare, expandereTo be extended or developed, grow or rise up;dilatari, adolescere

Entry preview:

v. trans. To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out; dilatare, propalare, expandere Hí heora stówe brǽddon they broadened their places, Bd. 1, 8; S. 479, 24. He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77 a

wilder

(n.)
Grammar
wilder, (-or ? cf. wildor-líc. v. next word) (and wild ? cf. O. H. Ger. wild; dat. pl. wildiran ; and the declensions of lamb, cild), es; n.

A wild beast

Entry preview:

A wild beast þan deoren,and duden of þan wilden al heora willa, Laym. 1129. At þe fyrst quethe of þe quest quaked þe wylde, Gaw. 1150. Went we to wod the wilde for to cacchne. Destr. Tr. 2347. Þurh ðæs wildres ( the panther's ) mflð, Exon. Th. 358, 10

Linked entry: wildor

Wiþer-gild

(n.)
Grammar
Wiþer-gild, es; m.

A man's name

Entry preview:

A man's name Weóldon wælstówe, syððan Wiðergyld læg (cf. syððan Heardréd læg, 4766; B. 2388), æfter hæleþa hryre, hwate Scyldingas, Beo. Th. 4109; B. 2051. Sóhte ic Wiþergield and Freoþeríc, Exon. Th. 326, 5; Víd. 124

ge-máhlicnes

Entry preview:

Substitute: Importunity, inconvenience Ðý lǽs ðurh ðá wilnunga ðissa eorðcundlicra ðinga ðæt mód áðístrige se for-hwierfda gewuna gemálicnesse ne mentem per terrenarum rerum cupidinem importunitas pulvereae cogitationis obscuret, Past. 79, 19.

úp

Grammar
úp, <b>. V.</b>
Entry preview:

Þý lǽs hí for longum gesǽlþum hí tó úp áhæbben, and ðonan on ofer-méttum weorðen, Bt. 39, Ii; F. 228, 23: Past. 79, 17 : 461, 28. Add

tó-swífan

(v.)

to move off in different directions

Entry preview:

to move off in different directions Ǽghwilc óþer útan ymbclyppeþ, ðý læs hí tóswífen each from without embraces other, lest they take their separate courses, Met. 11, 36. v. Bt. 21; Fox 74, 11 Similar entries in tó-slúpan, I

á-wlacian

(v.)
Grammar
á-wlacian, p. ode

To grow lukewarm

Entry preview:

Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20

ge-cólian

(v.)
Grammar
ge-cólian, p. ode
Entry preview:

Hrér tósomne, lǽt gecólian, Lch. ii. 354, 13

un-bebyriged

Entry preview:

Þæt líc læg unbebyrged, Gr. D. 318, 6; 154, 25. Add

fér-blǽd

(n.)
Grammar
fér-blǽd, es; m. [fér- = fǽr-sudden, blǽd a blast]

A sudden or fearful blastrepentīnus flātus

Entry preview:

A sudden or fearful blast; repentīnus flātus Ic lǽran wille ðæt gé eówer hús gefæstnige, ðý-læs hit férblǽdum windas toweorpan I will exhort that ye make your house firm, lest winds overthrow it with sudden blasts, Exon. 75 a; Th. 281, 21; Jul. 649

Linked entry: fǽr-blǽd

for-dician

(v.)
Grammar
for-dician, for-dícian; p. ode

To barricade

Entry preview:

Ðý lǽs hié himselfum fordíkigen ðone weg ðǽre bóte ne viam sibi meliorationis abscidant, 383, 23. Substitute:

ǽþ-rýt

Grammar
ǽþ-rýt, l. ǽ-þryt[t], -þryte,
Entry preview:

Þý lǽs ðe hit eów ǽðryt þince, Hml. Th. i. 88, 32. Þe lǽs þe hyt beó ǽþryt gelǽredum preóstum, Angl. viii. 333, 13. Him ðincð ǽðryt tó gehýrenne ymbe ðá clǽnnesse, Hml. Th. ii. 374, 21. Þincð him ǽþryt ꝥ hé embe ꝥ þence, An. Ox. 4582, note.

fore-þencan

(v.)
Grammar
fore-þencan, p. -þohte, pl. -þohton; pp. -þoht [ = for-þencan]

To distrustdespairdiffīdĕredespērāre

Entry preview:

To distrust, despair; diffīdĕre, despērāre Ðý-læs he hine for ðære wynsuman wyrde fortrúwige, oððe for ðære réðan foreþence lest he on account of pleasant fortune should be arrogant, or on account of the affliction should despair, Bt. 40, 3; Fox 238,

Linked entry: for-þencan

þearlwíslíce

(adv.)
Grammar
þearlwíslíce, adv.
Entry preview:

Ðý læs hié wyrðen ðearlwíslecor gedémede ne districtius puniantur, Past. 28; Swt. 191, 15

hús-bonda

Entry preview:

þonne gé tó gereorde gelaðode beóð, ne sitte gé on þám fyrmestam setlum, þe lǽs ðé árwurðra (honoratior te. Lk. 14, 8) wer æfter ðé cume, and se húsbonda (-bunda, v. l. ) háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28. Add

wæstm-leás

(adj.)
Grammar
wæstm-leás, adj.

Without fruit(lit. or fig.)

Entry preview:

Ðí læs ðe se Hláford ús wæstmleáse geméte, Homl. Th. ii. 408, 27. [Itt liþ uss wasstmeleas off alle gode dedess, Orm. 13858.]

ge-défnes

Entry preview:

Lǽt mé mid gedéfnysse míne dagas geendian, Angl. xii. 499, 7. Add

un-behelod

(adj.)
Grammar
un-behelod, adj.

Uncoverednaked

Entry preview:

Uncovered, naked Hé læg on his getelde unbehelod ( nudatus ), Gen. 9, 21, 22

ge-dreópan

(v.)
Grammar
ge-dreópan, p. ge-dreáp
Entry preview:

To drop Lǽt gedreópan on þá eágan ǽnne dropan. Lch. ii. 34, 25