Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wélan

(v.)
Grammar
be-wélan, (v. wól)
Entry preview:

to infect, pollute Bewoeledu ( infecta ) wæs eorðe on blódum hira. Ps. Vos. 105, 38

Linked entry: be-willan

ceaster-leód

(n.)
Grammar
ceaster-leód, e; f.
Entry preview:

The people of a city, the citizens God wæs yrre þǽre ceasterléóde, Nap. la

wíl-bec

(n.)

a stream of misery (?)

Entry preview:

Wuniendo wær wílbec biscær, Exon. Th. 353, 42; Reim. 26

fléring

(n.)
Grammar
fléring, e; f.

A FLOORINGcontăbŭlātio

Entry preview:

A FLOORING; contăbŭlātio On ðære nyðemestan fléringe wæs heora gangpyt and heora myxen, on ðære óðre fléringe wæs ðæra nýtena fóda gelogod, on ðære [MS. ðone] þriddan fléringe [MS. fléringa] wæs seó forme wunung, and ðǽr wunodon ða wildeór and ða réðan

Coludes burh

(n.)
Grammar
Coludes burh, burhg; gen. burge; dat. byrig; f.

Colud's cityColdinghamBerwickshireScotlandColudi vel Coludana urbs, Colania, in agro Barovici

Entry preview:

Ǽrðamðe ðæt mynster æt Coludes byrig mid byrne fornumen wære priusquam monasterium Coludanæ urbis esset incendio consumptum 4, 25; S. 599, 18. Hér Coludes burh forbarn mid godcundum fýre in this year [A.

ge-wyrtún

(n.)
Grammar
ge-wyrtún, es; m.

A garden

Entry preview:

A garden Ðǽr wæs fæger gewyrtún ubi erat hortus, Jn. Skt. Lind. 18, 1

þeóster-líc

(adj.)
Grammar
þeóster-líc, adj.
Entry preview:

Dark Ðæs muntes cnoll mid þeósterlícum genipum oferhangen wæs, Homl. Th. i. 504, 30

þri-geáre

(adj.)
Grammar
þri-geáre, adj.

Three years old

Entry preview:

Three years old Se onféng fulwihte ðá hé wæs þrigeáre cniht, Shrn. 119, 19

Linked entry: ofer-geáre

yrfe-leás

(adj.)
Grammar
yrfe-leás, adj.
Entry preview:

Without cattle, unstocked Wæs ðæt land ierfelæás omni peccunia caruit, Chart. Th. 162, 28

fore-þingere

Entry preview:

wæs getreówe on neóde and strang fore*-*þingere, Hml. S. 5, 6. Add

geteld-gehlíwung

(n.)
Grammar
geteld-gehlíwung, e; f.
Entry preview:

Shelter afforded by a tent Hyt wæs wundorlic Moyses geteldgehlíwung, Angl. viii. 308, 34

Linked entry: ge-hlíwung

hund-wintre

Entry preview:

Add: — Seth wæs hundwintre and fíf Seth vixit centum quingue annis, Gen. 5, 6

on-þræclic

(adj.)
Grammar
on-þræclic, adj.
Entry preview:

Horrible Wæs þǽr sum hreófla wundorlíce tóhroren, eallum mannum anþræclic, Hml. S. 31, 565

Linked entry: an-þræclic

seofonhund-wintre

(adj.)
Grammar
seofonhund-wintre, adj.
Entry preview:

Seven hundred years old Hé wæs seofonhundwintre and seofon-and-hundseofontigwintre, Gen. 5, 31

undern-gereord

Entry preview:

Se wítega wæs áhafen mid his undern-gereorde (prandio), Gr. D. 150, 6. Add

on-lóciend

(n.)
Grammar
on-lóciend, es; m.

An on-looker, spectator

Entry preview:

An on-looker, spectator Heó wæs swíðe lufigendlíc eallum onlóciendum, Anglia ix. 30, 97

Linked entry: -lóciend

ge-bátad

(v.)
Grammar
ge-bátad, <b>ge-batian;</b> pp. od
Entry preview:

Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí mon eft úp dyde of þǽre byrgenne ðá wæs hit gebatad, ꝥ þǽr næs bútan seó swaðu on (cf. Wæs seó wund fæstlíce gehálad (curatum), Bd. 4, 19; Sch. 449, 3), Shrn. 95, 2. Substitute:

fór

a journeyan expeditionmarch

Entry preview:

Cóm hé tó Róme . . . hé oft ǽr on þǽre fóre wæs, Bd. 4, 18; Sch. 436, 12. Hé wæs on sumre fóre ealle þrý dagas, Bl.

a-drǽfan

(v.)
Grammar
a-drǽfan, -dréfan; p. de; pp. ed

To drive awayexpellere

Entry preview:

He adrǽfed wæs ejectus est, Gen. 3, 24. Osrǽd wæs of ríce adréfed Osred was banished from his kingdom, Chr. 790; Th. 99, 20, col. 2

Linked entry: a-dréfed

þeorf-dæg

(n.)
Grammar
þeorf-dæg, es; m.
Entry preview:

Eásterdæg wæs se forma dæg on ðære ealdan ǽ, þonne se móna wæs .xiiii., and ða seofon dagas, ðe ðǽr æfter wǽron, wǽron gecíged dies azimorum, Anglia viii. 330, 19