Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

strúdian

(v.)
Entry preview:

to plunder Þá þá ðú swíðust strúdadest and óðre men mid wó reáfodest, ðá greówon unc þá écan wítu, Nap. 60

tengan

Entry preview:

'Noldon wé efstan ... gif wé beteran lífe ne becómon ...' Betwux þǽre tihtinge hí tengdon forð, Hml. S. 34, 234. Add

under-wedd

Entry preview:

Ic onborgede .xxx. mancsa goldes æt Beorhaóðe and ic gesealde hym áne gyrde landes underwedde, Cht. Crw. 9, 119. Add

un-gefóg

(n.)
Grammar
un-gefóg, es; n.
Entry preview:

Excess Weámóde láreówas þurh hetolnysse heora réðscipes gehwyrfaíf þǽre láre gemet ungefóge þǽre wælhreównysse (ad immanitaiem crudelitatis), Chrd. 70. 16

un-gelícian

(v.)
Entry preview:

to displease Hæbbe sum óðer wimman ealne hire wurðmynt hire ungelícu seó ðe þé oflícige (ungelícige, v.l. ), Hml. A. 94, 66

Linked entry: ge-lícian

á-líf

(n.)
Entry preview:

álífe gesceapen, 92, 15. [Icel. ei-lífi, -lífð.]

cígan

(v.)
Grammar
cígan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þá cégde heó eallum þǽm apostolum on hire hordcofan uocauit omnes apostolas in cubiculo suo, Bl. H. 143, 33. Add

ǽscan

(v.)

to demand

Entry preview:

to demand And ðæt ceápgild áríse á ofer .xxx. pæng ealf pund syþþan wé hit ǽscað Ll. Th. i. 234, 16

brice

(n.)

use, service

Entry preview:

use, service God híg gesceóp eallum mannum to brice God created them for the use of all men. Deut. 4, 19

bríce

(adj.)
Grammar
bríce, adj.

Usefulutilis

Entry preview:

Useful; utilis Dæg byþ eallum bríce day is useful to all, Runic pm. 24; Kmbl. 344, 14; Hick. Thes. i. 135

hamacgaþ

(v.)
Entry preview:

Se ðe gelíþ raðe hé hamacgaþ he who takes to his bed will quickly be up again, Lchm. iii. 184, 21. [?]

hord-wynn

(n.)
Grammar
hord-wynn, e; f.

The delightful object that consists in hoarded treasure [applied to the treasure guarded by the dragon],

Entry preview:

The delightful object that consists in hoarded treasure [applied to the treasure guarded by the dragon], Beo. Th. 4533; B. 2270

on-cennan

(v.)
Grammar
on-cennan, p. de

To bear (a child), bring forth

Entry preview:

To bear (a child), bring forth Mǽden sceal oncennan sunu, Ælfc. T. Grn. 9, 11. Sí oncenned nascatur, Kent. Gl. 984

cniht-wíse

(n.)
Grammar
cniht-wíse, an; f.

Youthwiseboy's-mannerpueri mos

Entry preview:

Youthwise, boy's-manner; pueri mos Sprecan æfter cnihtwísan to speak after the manner of a boy Guthl. 2; Gdwin. 12, 13

Linked entry: wíse

on-hádian

(v.)

to degrade from holy orders

Entry preview:

to degrade from holy orders Gif preóst óðerne man ofsleá . . . hine biscep onhádige, L. Alf. pol. 21; Th. i. 76, 1

Linked entry: un-hádian

openere

(n.)
Grammar
openere, es; m.

One who opens

Entry preview:

On his tíman beóþgeopenade trýw blówanne, Anglia viii. 326, 5

sleg-neát

(n.)
Grammar
sleg-neát, es; n.

A beast to be slaughtereda ewe to be slaughtered

Entry preview:

A beast to be slaughtered Hé geselle éghwelce gére tuá slegneát (slægnǽt) Chr. 852; Erl. 67, 39 Ch. Th. 105, 4

Linked entries: neát sliht-swín

smǽran

(v.)
Grammar
smǽran, (?); p. de

To laugh at, deride

Entry preview:

To laugh at, deride Gehlógun ł smérdon (be-smerdon? cf. besmeradun in Rush.) hine deridebant eum Mt. Kmbl. Lind. 9, 24

ge-þearfian

(v.)
Grammar
ge-þearfian, p. ode; pp. od

To impose necessity;necessitatem imponere

Entry preview:

To impose necessity; necessitatem imponere Ðá him swá geþearfod wæs as necessity thus was imposed upon them, Beo.Th. 2211; B. 1103

hólian

(v.)

to speak evil of, slander, calumniate

Entry preview:

to speak evil of, slander, calumniate Ne sele ðú mé hóliendum mé non tradas me calumniantibus me, Ps. Lamb. 118, 121