þá
Entry preview:
Add Be ðǽm wæs swíðe wel gecweden ðurh ðone wítgan ... ðǽ cwæð se wítga unde bene per prophetam dicitur, Past. 409, 33. <b>II,</b> add :-- Him þá etendum, Mk. 14, 22.
wealcan
Entry preview:
Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum. Nap. 62, 25. add Wylcþ raptat, Germ. 389, 42.
út-síþ
A going out ⬩ excessus ⬩ exitium
Entry preview:
Nágon hwyrft ne swice, útsíþ ǽfre ða ðǽr in cumaþ those who come in there never have have return or escape, never egress, 364, 31; Wal. 79
ofer-stige
Astonishment, extasy
Entry preview:
Astonishment, extasy Hé cwæþ tó him sylfum: ' Nú ic wæs of ðam rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit biþ ðæt ic eft fare út of ðysum porte, ðý læs ðe ic tó swíðe dwelige ... gewislíce ic hér ongyten hæbbe ðæt mé hæfþ gelǽht fæste mínes módes oferstige
Linked entries: stige ofer-stigenness
of-irnan
to overtake ⬩ to tire with running
Entry preview:
[Þe abbed æfter Uortiger rad & sone gon ofærne Uortigerne, Laym. 13149.] to tire with running Hé wæs swíðe ofurnen he was very tired with running Jud. 4. 19
wén-líc
fair ⬩ handsome ⬩ comely ⬩ conveniens
Entry preview:
Heó wæs swíðe wlitig and wénlíces híwes erat eleganti aspectu nimis Homl. Ass. 108, 205. the word glosses conveniens in the following passages Ne wæs woenlíc (þæslíc (q v.), W. S.) gecýðnisse hiora non erat conveniens testimonium illorum Mk. Skt.
Linked entry: wénþ
ge-coren
Entry preview:
Se sunnandæg is swíáe micelum gecoren eallum Godes gesceaftum, for ðám þe hé wæs ealra daga se ǽresta, and hé bið se néxta, Wlfst. 209, 31.
un-medume
Unmeet ⬩ unfit ⬩ unworthy
Entry preview:
Him ðúhte selfum ðæt hé wǽre swíðe unmedeme parvulum se in suis oculis viderat, 17; Swt. 112, 11. Ic swíðe unmeodum néðde tó Dryhtnes líchoman, Anglia xi. 99, 70. Hwylc ðæt unmedeme gód wæs quae sit imperfecti boni forma, Bt. 34, 1; Fox 134, 5.
Linked entry: medume
á-blycgan
Entry preview:
Hé wearð swíðe þearle áblycged vehementer territus Gr. D. 133, 3. Ic eom áblicged consternor Ælfc. Gr. 222, 9. Hé wearð áblicged . . . and forhtmód wafode . . . hé sæt áblicged, Ælfc. T. 17, 40-4.
Linked entries: a-blícgan un-geblýged blycgan
ge-rád
Considered, instructed, learned, skilful, expert, prudent, suited, conditioned ⬩ consultus, consideratus, instructus, peritus, prudens, elegans, concinnus
Entry preview:
Sió is swíðe wel gerád and swíðe gemetfæst she is very prudent and very modest, Bt. 10; Fox 28, 20: Beo. Th. 1751; B. 873. Ic him rúmne weg and gerádne tǽhte I might shew him a spacious and direct road, Guthl. prol; Gdwn. 6, 3.
ege-full
Entry preview:
Th. i. 300, 19. of things, terrible, tremendous Beó him swíðe egefull ðæt éce wíte aeterna supplicia perhorrescant, Past. 263, 16. Seó sǽ is hwílon swíðe hreóh and egeful on tó beónne, Hml. Th. i. 182, 33.
smedema
Fine flour, meal
Entry preview:
Bere is swíðe earfoþe tó gearcigenne, and ðeáhhwæðere fét ðone mann, ðonne hé gearo biþ. Swá wæs seó ealde ǽ swíðe earfoþe tó understandenne, ac ðeáhhwæðere ðonne wé cumaþ tó ðam smedman, ðæt is tó ðære getácnunge, ðonne gereordaþ heó fire mód Homl.
niþþas
Men
Entry preview:
Ðú eart mihtum swíð niþas tó nergenne, Cd. Th. 234, 1; Dan. 285
Linked entry: niþ
spillan
To destroy ⬩ confundo, ⬩ to destroy, spoil
Entry preview:
Swil[g]ra, gliw[e]ra [in margin spil-lendra (spiliendra ?); but see onspillendra parasitorum, Anglia xiii. 28, 29] parasitorum, Hpt. Gl. 422, 37
munuc-cild
A boy that is being brought up to be a monk
Entry preview:
An munuccild wunode on Mauricius mynstre... hæfde ðæt munuccild swíðe mǽrlíce stemne, Wulfst. 152, 7-11 : 22
sláwian
Entry preview:
Wacige and swince ðár ongeán ðæt hé oft ǽr beslép and sláwode, L. Pen. 16; Th. ii. 284, 3. Slágige (slacige?) ł sláwige pigeat, Hpt. Gl. 479, 5
Linked entry: slágian
un-gestæððiglíce
Unsteadily ⬩ without stability
Entry preview:
Unsteadily, without stability Ðonne mon ða fæstrǽdnesse his módes innan forlíst, ðonne bið hé hwílum swíðe ungestæððiglíce ástyred útane on his limum qui statum mentis perdidit, subsequenter foras in inconstantiam motionis fluit, Past. 47; Swt. 359,
byrst
Entry preview:
., in passage from Lch. read swínen . . . bristle, and add Byrst seta, An. Ox. 51, 1. Brysti setes, Txts. 109, 1132. Manu, brystae (biriste, Hpt. 33, 244, 5) juba, setes porci et leonis cabalique, 110, 1182.
deóp-lic
Entry preview:
Add: I. where great knowledge is shewn or required Dis fers is swíðe deóplic eów tó understandenne, Hml. Th. ii. 386, 3. Hit wile þingcan ungelǽredum mannum tó deóplic, Lch. iii. 244, 10.
foreþanclíce
carefully
Entry preview:
Þæt se ealdor swíðe rihtlíce and foreþanclíce (provide) eal gestyhtige, R. Ben. 15, 18. Hé wærlíce and forðonclíce háwode caute ac sollicite attendit, Gr. D. 203, 17. Add: