Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

freónd-rǽden

Entry preview:

Th. i. 248, 33. cf. freónd, Wæs sió fǽmne mid hyre fæder willan welegum biwedded: wyrd ne ful cúðe freóndrsédenne, hú heó from hogde, Jul. 34. cf. freónd, Se geréfa hine ácwællan ne dorste on þæs folces gewytnysse for heora freóndrǽdene, Hml.

treów

Grammar
treów, truth.
Entry preview:

Sé ðe forlǽt ðone cele ungetreównesse, and wyrð wlacra treówa, Past. 447, 7. Ne cuæð hé ðæt for ðý ðe hé wolde his treówa and geleáfan forlǽtan quod exhibebat non amittendo fidem, 101, 7

on-wæcnan

(v.)
Grammar
on-wæcnan, p. ede.

to rise, spring, be derived

Entry preview:

Monig sceal siððan wyrt onwæcnan, 191, 4; Az. 83. Ðanon ǽtorcyn ǽrest gewurdon onwæcned, Salm. Kmbl. 439; Sal. 220

Linked entry: on-wacnian

ge-gódian

(v.)
Entry preview:

Ben. 108, 12. to increase the dignity of, enhance Ne byð seó þénung þæs ná þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre . . . þæt áðor ðǽra þénunga gegódian oððon gemycclian mæge, Wlfst. 34, 11

weorpan

(v.)
Grammar
weorpan, (wurpan, wyrpan); p. wearp, pl. wurpon; pp. worpen.
Entry preview:

Skt. ii. 29, 245. by prepositions or adverbs Ic wyrpe max míne on eá, and angil ic wyrpe . . . Ic wyrpe ða unclǽnan út. Coll. Monast. Th. 23, 9-17. Hira tú sǽ on loud wearp, Chr. 897; Erl. 96, 9: 1009; Erl. 142, 6.

Linked entries: worpian wurpan

wudu-beám

(n.)
Grammar
wudu-beám, es; m.

A forest tree

Entry preview:

A forest tree Wudubeám wlitig, wyrtum fæst, Cd. Th. 247, 18 ; Dan. 499. Wyrtruman ðæs wudubeámes, 248, 21 ; Dan. 516 : Exon. Th. 328, 27; Vy. 24. Ða wudubeámas wagedon and swégdon, Dóm. L. 7. Wudubeáma wlite, Exon. Th. 202, 25; Ph.75.

ge-wringan

Entry preview:

Ðysse wyrte wós wel gewrungen, i. 274, 18. to squeeze together, press into a shape Hé mæg ealla gesceafta on his ðǽre swíðran hand on ánes weaxæpples onlícnisse geðýn and gewringan, Sal. K. p. 150, 34

slincan

(v.)
Grammar
slincan, p. slanc, pl. sluncon.

to crawl to slink away repere, reptare

Entry preview:

to crawl Eodon ða wyrmas and scluncon wundorlíce; wǽron him ða breóst up gewende Nar. 14, 8. Slincendes reptantis Hymn. Surt. 28, 17.

ge-wǽge

Entry preview:

Genim ðú betonican þǽre wyrte twá trymessan gewǽge ( by weight ), Lch. i. 76, 11: 17: 22: 78, 8: 13. an amount determined by weighing. indefinite Gewoege ł gemet gód hiá sellað mensuram bonam dabunt, Lk.

swefan

(v.)
Grammar
swefan, p. swæf, pl. swǽfon; pp. swefen
Entry preview:

Se wyrm ligeþ, swefeþ sáre wund, 5485 ; B. 2746. Swefaþ ða ðe beadogríman býwan sceoldon, 4505 ; B. 2256. Hý deáðdrepe drihte swǽfon, synfullra sweót sáwlum lunnon, Cd. Th. 209, 7; Exod. 495. Hǽðene swǽfon, deáðwang ridon, Andr.

Linked entry: sweofot

Wóden

(n.)
Grammar
Wóden, es; m.

Woden

Entry preview:

Wyrm com snícan, tóslát hé man ; ðá genam Woden viiii. wuldortánas, slóh ðá ða næddran, ðæt heó on viiii tófleáh, Lchdm. iii. 34, 23. ¶ Woden is found in most of the genealogies of the old English royal families Ðæs (Wihta) fæder wæs Wóden nemned, of

galluc

(n.)
Grammar
galluc, galloc, gallac, es; m.

The plant comfreysymphy̆tum officĭnāle,

Entry preview:

The plant comfrey; symphy̆tum officĭnāle, Lin Ðeós wyrt, ðe man confirmam, and óðrum naman galluc nemneþ, biþ cenned on mórum and on feldum, and eác on mǽdum this herb, which is called confirma, and by another name comfrey, is produced on moors and in

middel

Entry preview:

Ne wyrð seó nǽfre onwend þá hwíle þe God byð on hire midle, Ps. Th. 45, 4. the middle of the body Oð middil pube ( puue, MS. ) tenus, Hpt. 33, 251, 25

mistel

(n.)
Grammar
mistel, es;

basilmistletoe

Entry preview:

Genim ðás wyrte ðe man ocimum, and óðrum naman mistel nemneþ, Herb. 119, 1; Lchdm. i. 232, 11. Heó hafaþ leáf neáh swylce mistel, 137, 1; Lchdm. i. 254, 12. mistletoe Mistil viscus, Ep. Gl. 28 d, 21. Mistel, Wrt. Voc. ii. 123, 59

róde-hengen

(n.)
Grammar
róde-hengen, róde-hengenn, e; f.
Entry preview:

A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.

Linked entry: hengen

Sunnan-ǽfen

(n.)
Grammar
Sunnan-ǽfen, es; m.
Entry preview:

Gif esne ofer dryhtnes hǽse wyrce an Sunnan-ǽfen efter hire setlgange óð Mónan-ǽfenes setlgang, L. Wih. 9; Th. i. 38, 19. Hí lǽddon hine tó hiora hústinge on ðone Sunnan-ǽfen, Chr. 1012; Erl. 146, 34. [Giester sunneue, Chart. Th. 437, 18.]

þegen-lagu

(n.)
Grammar
þegen-lagu, e; f.
Entry preview:

Thane-law, the legal rights and privileges which attached to the rank of thane Se (the priest) ðe ðæs (concubinage) geswícan wille and clǽnnesse healdan, hæbbe hé Godes miltse, and tó woruldwurðscipe sí hé þegenlage wyrðe as regards worldly dignity let

Linked entry: þegen-riht

ang-ness

Entry preview:

Add: of physical pain Hwílum wyrmas geséceð þá uferan dǽlas and heortcoþe wyrceað and angnessa and geswówunga, Lch. ii. 176, 13. in a more general sense Ne bið þǽr a[n]gnes ne nǽnigu gnornung non angor, moeror, Dóm. L. 266.

Linked entry: agnes

dǽl-mǽlum

Entry preview:

Genim þás wyrte, syle hý dǽlmélum etan oððe on drince þicgean, Lch. i. 198, 24. Add

safine

(n.)
Grammar
safine, an ; f.

Savinejuniperus savina

Entry preview:

Genim ðás wyrte, ðe man sabinam, and óðrum naman wel ðam gelíc, sauinam háteþ, Lchdm. i. 190, 13 : iii. 16, 8: 58, 20. Safine, 22, 31. Lytel sauinan, 30, 15. Safinan dust, ii. 250, 27. Genim safinan, 100, 10: 294, 24: iii. 44, 5.

Linked entry: sauine